En studie viser at jo mer en person svetter ved synet av sitt eget partis logo og konkurrentens logo, jo større tendens har hun til å være lojal overfor bare ett av partiene. (Illustrasjonsfoto: pefostudio5/Shutterstock/NTB scanpix.)
Lojalitet til et parti kan måles på huden
Noen mennesker får en sterk kroppslig reaksjon når favorittpolitikeren kommer med et forslag. Mekanismen er ikke ulik den som gjør noen til innbitte og lojale fotballsupportere.
BoChristensenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Kroppslige reaksjoner i studien
Vi begynner å svette når vi blir oppstemte eller opphisset på en eller annen måte. Hjernen sender en kaskade av signaler via det sympatiske nervesystemet som blant annet får kroppen til å skille ut svette og sende hormoner ut i blodet, som adrenalin. Adrenalin påvirker kroppen vår ved for eksempel å øke pulsen.
Løgndetektorer baserer seg på kunnskapen om disse grunnleggende reaksjonene. Vi tror at folk blir mer engstelige når de lyver og det vil også kunne avsløres av hjerterytmen deres og mengden svette på huden.
Kilde: Den Store Danske
Hvis du er en av dem som støtter et fast politisk parti gjennom tykt og tynt, kan det kanskje måles på huden din.
Hvis holdningene dine til politiske forslag er mest påvirket av hvem avsenderen er, kan det hende at dette også kommer til uttrykk gjennom en tydelig kroppslig reaksjon med svetting ved synet av både ditt eget partis logo og logoen til det konkurrerende partiet.
– Det er en umiddelbar, fysiologisk og følelsesmessig reaksjon på politikk som farger folks perspektiv og dømmekraft.
– Den følelsesmessige reaksjonen er med på å gjøre at politiske forslag virker mer fornuftige når de kommer fra et parti du liker, sier Michael Bang Petersen.
Han er professor på Institut for Statskundskab ved Aarhus Universitet og er en av tre danske forskere bak studien som er publisert i PLOS ONE.
Støttes av annen forskning
Resultatet er spennende, men ikke særlig overraskende, mener Frederik Hjort, som tar doktorgrad ved Institut for Statskundskab ved Københavns Universitet.
– Det er ikke så overraskende fordi det er i tråd med annen ny forskning som også peker på at politiske holdninger i oss delvis er preget av følelsene våre.
– Politikk kan aktivere noen grunnleggende trekk i oss, som blant annet gjør at vi identifiserer oss med en bestemt gruppe eller et parti fremfor et annet, sier Hjort, som forsker på velgerpsykologi.
Han har ikke bidratt til den nye studien.
Svetten avslører lojalitet
I studien fikk forskerne med seg 58 mannlige og kvinnelige studenter fra Aarhus Universitet, som var mellom 19 og 32 år gamle.
Først målte forskerne hvor godt deltakerne ledet svak strøm fra pekefingeren til langfingeren – en metode som også brukes i løgndetektortester.
Hudens evne til å lede strøm avspeiler hvor mye vi svetter fordi fukt på huden øker ledningsevnen.
Dette skjedde mens forskerne viste deltakerne bilder av vekselvis Venstres og Socialdemokratenes partilogoer i ti sekunder av gangen og med ti sekunders pause mellom.
Så spurte forskere hver av deltakerne om de stemte på Socialdemokratene eller Venstre og bad deretter ham eller henne om å ta stilling til hvor enig eller uenig de var i en rekke politiske forslag.
Uten at forsøkspersonene visste om det ble avsenderen av forslagene nevnt i tilfeldig rekkefølge, for at forskerne skulle kunne se om de fulgte partinavnet mer enn de fulgte partiets egentlige politikk.
Resultatene viste at:
Deltakernes evne til å lede strøm over huden ble generelt bedre når de så på begge partilogoer. Det betydde at de svettet og fikk en følelsesmessig reaksjon.
Deltakerne som viste den største forandringen i evne til å lede strøm når de så på partilogoene var de samme deltakerne som hadde størst tendens til å være partilojale. De ga sin støtte til avsenderen i større grad enn de politiske forslagene.
Deltakerne som ledet strøm best, altså de som fikk den mest svettende reaksjonen når de så på partilogoer, var 40 prosentpoeng mer partilojale enn de som reagerte minst.
Dette resultatet tyder på at folk reagerer på politikk med følelsene i forskjellig grad, mener Michael Bang Petersen.
Hvorfor det er sånn, kan ikke denne studien si noe om.
– Studien vår kan ikke si hvorfor politikk for noen aktiverer denne delen av menneskets biologi, mens den ikke gjør det hos andre, sier Petersen.
Evolusjon
Han tror denne tendensen til lojalitet mot en gruppe delvis kan forklares med evolusjonen – hvordan menneskeheten har utviklet seg etter måten vi har levd på.
Forfedrene våre levde i grupper i fem millioner år, hvor det å samarbeide og kunne stole på hverandre har vært en fordel for å kunne overleve og få barn, ifølge Petersen.
– Det satte preg på menneskets grunnleggende psykologi. Vi har fått overlevert tilbøyeligheter som gjør at vi har en tendens til å finne sammen i grupper, sier han.
Annonse
Resultatet henger sammen med det evolusjonære behovet vi har for å tilhøre en gruppe. Det farger de politiske holdningene våre og gjør oss til lojale velgere. Litt som fotballfans som følger samme lag gjennom tykt og tynt, også når de spiller dårlig. På den måten er lagånd også en del av biologien vår, forklarer professor Michael Bang Petersen. (Illustrasjonsfoto: Matushchak Anton/Shutterstock/NTB scanpix.)
Partilojalitet handler også om følelser
Dette nye forskningsresultatet spiller inn i en gammel debatt om velgeratferd, ifølge Hjort. Spørsmålet i debatten er: Hvor rasjonelle er folk egentlig når det gjelder politikk?
– Vi har diskutert om folk synes politiske forslag er mer fornuftige når de kommer fra et bestemt parti, fordi de ikke gidder å vurdere alle forslagene og i stedet følger partiet de alltid har stemt på.
– Eller om lojaliteten skyldes en følelsesmessig tilknytning til et parti som studien avspeiler her, sier han.
Antakelig er det flere elementer i spill her, tror Hjort.
– På samme måte som folk begynner å støtte et bestemt fotballag, kan de gjøre det av en mer eller mindre rasjonell grunn. Med tiden utvikler de et følelsesmessig bånd til klubben. Hvis det begynner å gå dårlig, er det ikke slik at de bare skifter favorittlag.
Det følelsesmessige båndet gjør oss lojale og det farger synet vårt på dommerens avgjørelser. Når dommeren dømmer mot laget vårt, virker det mer urettferdig.
Vi kan forestille oss at noe lignende kunne gjøre seg gjeldende med folk som stemmer på det samme partiet gjennom mesteparten av livet, sier Hjort.
Kan også skyldes tradisjon
Det finnes også de velgerne som er partilojale fordi det ligger til familien å støtte et bestemt parti – en slags tradisjon – uten at det bygger på følelser, påpeker lektor Karina Kosiara-Pedersen ved Institut for Statskundskab på Københavns Universitet.
Annonse
Det er tidligere studier som har tydet på dette.
Kosiara-Pedersen har ikke vært med på den nye studien, men også hun forsker på velgeratferd.
– Å stemme som familien har gjort i mange år, er bare noe de gjør uten å tenke så mye over det eller gå opp i det. Det er derfor helt klart min oppfatning at folk kan være partilojale uten å ha sterke følelsesmessige tilknytninger, sier Kosiara-Pedersen.
Hun sier likevel at funnene er i tråd med forskning som hun har gjort sammen med andre forskere.
– Når valget blir utskrevet, begynner folk også å fatte mer sympati for det partiet de er knyttet til. Hvis du er sosialdemokrat, stiger sympatien du har for Socialdemokratene. Samtidig faller sympatien din for motstanderpartiet. Det er litt det samme vi ser her. De som er tro mot et parti, får en større følelsesmessig reaksjon, sier velgerforskeren.
Vil gjenskape studien med flere deltakere
I den nye studien er det bare litt over 50 forsøkspersoner, og det er ikke helt nok til at resultatet kan sies å gjelde alle dansker, innrømmer Frederik Hjort.
– Det er relativt få forsøkspersoner til å kunne si noe allment om partilojalitet, også er det en spesielt utvalgt gruppe personer i studien. De er alle studenter og nok mer tilbøyelige til å engasjere seg for politikk.
– Når det er sagt, stemmer undersøkelsen godt overens med hva vi vet ut ifra større studier fra USA, så jeg vil mene at resultatet nok skal holde vann, sier han.
