Svært få nordmenn diskuterer ikke politikk når det nærmer seg valg. Her stemmes det i Haugesund før siste stortingsvalg.

Nordmenn diskuterer mer politikk

Nordmenn setter stadig mer pris på en politisk diskusjon. Den gode, gamle politiske samtalen holder stand mot nye medier.

22.4 2015 05:00

Når et nytt valg nærmer seg, er det svært få voksne nordmenn som aldri diskuterer politikk.

Omtrent en av fire gjør det hver eneste dag før et valg til Stortinget. Bare 8 prosent gjør det aldri.

I en tid hvor medier fyller stadig mer av hverdagen vår, er det påfallende hvor liten interesse mediene vier den politiske samtalen mennesker imellom.

Men det betyr ikke at den er forsvunnet.

Tvert imot. Nordmenn snakker stadig litt mer med hverandre om politikk fra valg til valg, viser en studie som følger oss gjennom alle stortingsvalgene fra 1969 til 2009.

Nesten alle diskuterer politikk

Valgdeltakelsen er gått ned og båndene mellom partiene og velgerne er blitt svekket. Flere bytter parti ved hvert valg. Sosiale medier er blitt en ny arena for debatt.

Likevel later altså ikke interessen for å snakke med andre om politikk, til å ha svekket seg.

Det er professor emeritus Ragnar Waldahl ved Universitetet i Oslo som konkluderer med dette i en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning, etter å ha analysert data fra Det norske valgforskningsprogrammet.

Dataene viser altså at litt flere enn før diskuterer politikk før et valg. Det henger først og fremst sammen med at gruppen som sier at de aldri snakker med andre om politikk før et stortingsvalg, blir stadig mindre. Bare 8 prosent av alle voksne nordmenn tilhørte denne gruppen før valget i 2009.

Før det samme stortingsvalget diskuterte 46 prosent politikk et par ganger i uka, mens 24 prosent fortalte at de diskuterte hver eneste dag.


En mulig Frp-velger lytter til partiformann Siv Jensen under partiets valgcamp i Bø i Telemark i 2009.

Utdanningseksplosjonen

Mye endret seg i Norge fra 1969 til 2009. Den viktigste endringen som har betydning for politisk engasjement, er utdanningseksplosjonen.

Når noe flere diskuterer politikk nå enn noen tiår tilbake, har det antakelig sammenheng med at flere har fått høyere utdannelse, mener Waldahl.

Før var avisenes leserbrevspalter den eneste skriftlige måten for folk flest å delta i politiske debatter. Nå deltar stadig flere i debatter på Facebook, Twitter, blogger og i nettavisenes kommentarfelt.

Men dette ser ikke ut til å svekke lysten til muntlig å diskutere politikk med andre.

Forskerne ser heller ikke den motsatte effekten: At de nye mediene får oss til å diskutere mer.

SV-ere er mest diskusjonslystne

Den politiske diskusjonslysten fordeler seg stadig jevnere på tvers av alder. Den største forskjellen fra 40 år siden, er at flere over 60 år nå diskuterer politikk.

Menn er fortsatt litt mer glad i å diskutere politikk enn kvinner. Men også her blir det stadig jevnere.

Når forskerne ser på partitilhørighet, er det SV-velgerne som er flittigst til å diskutere. Selv om sosialistenes forsprang i diskusjonslyst har krympet, er de stadig i teten, fulgt av Venstre-velgerne. Minst lyst til å diskutere med andre har KrF-velgere. Men forskjellen mellom partienes velgere er ikke stor.


Ragnar Waldahl er statsviter og nå professor emeritus ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. Han synes det er bemerkelsesverdig hvor stabil den politiske diskusjonslysten mellom nordmenn har holdt seg gjennom 40 år.

Viktig del av valgkampen

Professor Ragnar Waldahl slår fast at politiske diskusjoner mellom folk er en sentral del av valgkampen i Norge.

Men fordi denne delen av valgkampen har en så privat karakter, blir debatt folk imellom som regel glemt når politikere og kommentatorer i ettertid vurderer hva som var viktig for velgernes partivalg.

Bemerkelsesverdig stabil

Det mest interessante fra denne statsvitenskap-forskningen er kanskje hvor stabil den politiske samtalen har holdt seg gjennom 40 år.

Norge er et helt annet land i dag enn det var i 1969. Både mediene, politikken, utdannelsesnivået, økonomien og de politiske stridsspørsmålene er sterkt endret.

Like fullt lever den politiske samtalen folk imellom i beste velgående.

Referanse:

Ragnar Waldahl: «Hvem diskuterer politikk? – Et longitudinelt perspektiv». Artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning 01/2015

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord