- Telefontrøst like bra

Tolvårige jenter blir like beroliget av å høre telefonstemmen til moren sin som å få direkte fysisk kontakt med henne gjennom en klem, ifølge amerikansk studie.

Publisert
"(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
"(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"

Det later til at den ekstreme karrierekvinnen Tårnfrid i Otto Jespersens skikkelse har fått uventet støtte fra forskere ved University of Wisconsin-Madison.

I hvert fall hvis Tårnfrid hadde hatt en datter.

Lesile Seltzer og hans kolleger innen fysisk antropologi har nemlig gjort forsøk som viser at tolvårige jenter får en like beroligende effekt av å høre telefonstemmen til moren sin som å få direkte fysisk kontakt.

Telefontrøst gav stressdemping

En gruppe jenter i alderen sju til tolv år ble satt foran et panel av fremmede voksne, og fikk i oppgave å holde en uforberedt tale og løse matteoppgaver.

Dette jaget pulsen og stresshormonet kortisol til værs, heter det i en pressemelding.

Så fikk en gruppe av barna besøk av mødrene sine, og fikk trøst i form av en arm rundt skulderen eller en klem. En annen gruppe fikk en telefonoppringning med trøstende ord fra sine mødre.

Det oppsiktsvekkende var at telefontrøsten gav like stor fysiologisk effekt som den fysiske kontakten. Effekten var dramatisk: Kortisolet ble vasket vekk i en flom med oksytocin, i følge pressemeldingen.

Kjærlighetshormonet

Oksytocin er best kjent som fødsels- og brystmelkhormonet. Det får livmoren til å trekke seg sammen og utvider livmorhalsen under fødselen, og får melkekjertlene til å tømme seg når brystvortene berøres.

(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

I seinere tid har oksytocin også fått tilnavnet ”kjærlighetshormonet”. Det kan ha en funksjon under orgasme, der hormonet kan redusere frykt og gi en følelse av tilfredshet og tillit.

Men den samme effekten kan komme i mer hverdagslige situasjoner, for eksempel i nær kontakt mellom mor og datter.

Og effekten var langvarig. Selv da jentene var på vei hjemover etter forsøket, vedvarte den beroligende virkningen av oksytocinet.

Måtte endre oppfatning

- En mors stemme kan ha den samme virkningen som en klem, selv når moren ikke er der, sier Seth Pollak i pressemeldingen. Han er professor i psykologi og leder Child Emotion Lab ved University of Wisconsin-Madison.

Han ser også sine studenter på en ny måte, etter å ha blitt konfrontert med resultatene fra sin egen avdeling.

- I årevis har jeg sett studenter gå fra eksamen, og det første de gjør er å ta fram mobilen og ringe.Kanskje det er en rask og rå måte å føle seg bedre på. Det er ikke pop-psykologi eller psykobabbel, sier Pollak.

Kamp og flukt bare for menn?

Undersøkelsen er gjort spesielt på jenter og mødre, og i pressemeldingen spekuleres det rundt forskjeller i stressmestring hos kvinner og menn.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Når menn skal møte en trussel, kan det være mer sannsynlig at de velger en kamp- og fluktreaksjon, mener forskerne.

For kvinner kan derimot kamp og flukt være vanskelig, fordi de er gravide eller har omsorg for et barn. Derfor kan det være nyttigere å trekke veksler på sitt sosiale nettverk, og bygge det ved å skape tillit og trygghet.

- Det kan være fornuftigere for en kvinne å skape eller bruke et sosialt bånd for å hanskes med en stressituasjon, enten gjennom berøring eller med beroligende stemme, mener Leslie Seltzer i pressemeldingen.

Resultatene publiseres i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.

Overforenkling

- Å trekke slike konklusjoner om sosiale konsekvenser fra fysiologiske målinger av hormoner er overforenkling, mener professor Willy-Tore Mørch. Han er forsknings- og utviklingsleder ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Tromsø.

- Hvis denne fysiologiske hormonreaksjonen er den eneste endringen som har vært registrert i undersøkelsen, så kan den godt være gyldig, isolert sett.

- Men fra dette til å konkludere med at telefonkontakt og fysisk kontakt er likestilt, er å trekke funnene for langt. Det er så mange andre aspekter ved fysisk kontakt enn de som kan måles fysiologisk, sier Mørch til forskning.no.

Vekker minner om omsorg

Førsteamanuensis Siv Kvernmo ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Tromsø synes at undersøkelsen virker mer troverdig.

- I denne undersøkelsen er jentene sju til tolv år gamle, og da har de allerede et bilde av mor inni seg, basert på tidligere minner fra omsorg. Når de så hører mors stemme, vil denne impulsen vekke opplevelsen av mor, sier hun til forskning.no.

- Forutsetningen er selvfølgelig at mor faktisk har gitt god omsorg tidligere. Da vil både biologi, erfaringer og følelser jobbe sammen, sier Kvernmo.

Så stiller kanskje ikke Tårnfrid så sterkt likevel …

Lenker:

Proceedings of the Royal Society B
University of Wisconsin-Madison