I en studie utført ved Karolinska Institutet i Stockholm har forskerne konkludert med at kvinner som får testosterontilskudd får økt muskelmasse og prestasjon, melder det svenske nettstedet Forskning.se.

Forskerne undersøkte effekten av testosterontilskudd hos unge, kvinnelige idrettsutøvere. 48 friske, fysiske aktive kvinner i alderen 18- 35 år ble delt opp i to grupper der den ene gjennomførte en ti uker behandling med testosteronkrem daglig, mens den andre fikk narrekrem.

Kvinnene gjennomførte hoppetester, knebøy og en løpetest på tredemølle, samt en fysisk test på ergometersykkel.

Resultatene viser at testosteronkremen har en stor effekt, sammenliknet med placebo-krem. Kvinnene i studien klarte å løpe over 21 sekunder lengre etter å ha fått testosteron. Dette gjelder likevel kun såkalt aerob kapasitet, som er kroppens evne til å omsette oksygen ved trening. Dette er kapasiteten du bruker når du løper eller gjør andre aktiviteter som du kan opprettholde over tid mens hjertet, lungene og musklene jobber.

Anaerob kapasitet, evnen til å gjøre eksplosive øvelser med svært høy intensitet mens kroppen ikke rekker å tilføre nok oksygen, hadde testosteronen ingen spesiell effekt på. Studien viser også at testosteron gjorde at muskelmassen til deltakerne økte, selv om det ikke var noen endringer i kroppsvekten.

De nye resultatene har ført til uenighet mellom en av forskerne bak studien og den norske cellebiologi-professoren Erik Boye, som har bistått friidrettsutøver Caster Semenya i konflikten med Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). Boye var da del av Semenyas ekspertteam.

To av forskerne bak den nye studien er også tilknyttet IAAF.

Friidrettsutøver måtte senke testosteronnivået

En av de mest omdiskuterte sakene i idretten de siste årene handler om friidrettsløperen Semenya. Hun er født med hyperandrogenisme – en tilstand som gjør at hun har et langt høyere testosteronnivå i kroppen enn andre kvinner. I 2009 vant hun sitt første VM- gull på Olympiastadion i Berlin.

– Denne type mennesker bør ikke løpe med oss. Hun er ikke en kvinne. Hun er en mann, uttalte den italienske konkurrenten Elisa Cusma, ifølge Aftenposten.

Forøvrig har Semenya både juridisk og sosial identitet som kvinne. IAAF endret i fjor reglene for utøvere som er født med hyperandrogenisme, som Semenya er.

Kvinner som har denne tilstanden må gå til hormonbehandling for å senke nivåene av testosteron. Kravet gjelder bare utøvere i distanser mellom 400 meter og en engelsk mil (1600 meter). Det er disse distansene Semenya løper.

Uenighet om Semenya hadde en fordel

IAAF har uttalt at den nye forskningen viser at Semenya hadde en konkurransefordel, siden hun har et høyt testosteronnivå.

Professor Björn Ekblom, som deltok i forskningen skriver i en e- post til forskning.no at han ser studien i klar sammenheng med saken om Semenya. Det er professor Boye helt uenig i. Han mener forskningen ikke beviser noe som helst i saken om Semenya.

– Hvis forskningen skulle vært relevant for saken om Semenya burde de sett på det naturlige nivået av testosteron. Hun har ikke tatt noe tilskudd, hun har hatt det hele livet. Det er mulig hun har hatt en fordel av det, det vet jeg ikke. Men denne studien beviser ikke det på noen måte, mener Boye.

Ekblom mener at det ikke er forskjell på å få testosteron tilført og å ha det naturlig. Så lenge man har reseptorer som kan ta opp testosteron i kroppen, så er det en fordel for Semenya, mener Ekblom.

– Hvis du har reseptorer, og det har åpenbart Semenya, så betyr høye nivåer økt ytelse.

Men Boye mener at testosteronnivået til Semenya ikke nødvendigvis gir henne en fordel.

– Det kan tenkes at kroppen har tilpasset livet til et høyt testosteronnivå og at hun ikke får noen spesiell fordel av det. Det er mulig at utøvere med høyt testosteronnivå også får ulemper av det.

Boye ser likevel at saken er svært komplisert og har fått flere reaksjoner på at han har bistått Semenya.

– Jeg er helt åpen for at det kan være riktig å utestenge henne, men da må vi vite hva vi gjør. Problemet er at vi ikke har bevisene.

Hvordan kan idretten bli rettferdig?

Det høye testosteronnivået til Semenya er altså noe hun er født med. Derfor har også saken vært svært omdiskutert. Ekblom mener det er viktig å ha en øvre grense på hvor mye testosteron en idrettsutøver kan ha.

– Det blir et idrettspolitisk spørsmål. Ved å sette et tak for konsentrasjonen av testosteron, gjør du det til en damesport for kvinner og en idrett for menn. Hvis det ikke blir satt grenser, er det klart at de med unaturlige høye verdier får en fordel, uttaler Ekblom.

Han fortsetter med at idretten muligens bør tillegges en tredje konkurransegruppe, i tillegg til mellom menn og kvinner.

– Hvis du som kvinne kvalifiserer deg, men ikke kvalifiserer deg til kvinneidretten, bør det være en tredje konkurransegruppe- en for denne typen avvikende kjønn.

Boye mener idrettsutøvere som har et høyt testosteronnivå må overvåkes. Likevel mener han at alle har ulik forutsetning for å drive idretter.

– De som har et spesielt høyt testosteronnivå må følges nøye. Likevel er det slik at noen har veldig gode forutsetninger for å drive en idrett og bli veldig gode. Alle er forskjellige og er født med forskjellige egenskaper, ingen har samme utgangspunkt.

Referanse:

Björn Ekblom m.fl: Effects of moderately increased testosterone concentration on physical performance in young women: a double blind, randomised, placebo controlled study, British Journal of Sports Medicine, oktober 2019