Ny forskning knytter stresshormonet kortisol til hjerte- og karsykdommer. Men hvor mye hormonet betyr og hvordan det virker, er forskere uenige om.  (Foto: Science Photo Library/NTB scanpix)
Ny forskning knytter stresshormonet kortisol til hjerte- og karsykdommer. Men hvor mye hormonet betyr og hvordan det virker, er forskere uenige om. (Foto: Science Photo Library/NTB scanpix)

Hvorfor er psykisk sykdom så farlig for hjertet?

Alvorlig depresjon er like dødelig som røyking, viser undersøkelser. Nå mener svenske forskere at de har kommet litt nærmere et svar på hvorfor. 

Publisert

Personer med bipolar sykdom og tilbakevendende depresjoner lever 10–15 år kortere enn andre.

Ifølge en artikkel i Tidsskrift for norsk psykologforening fra 2010 er depresjon like dødelig som røyking.

Hjerte- og karsykdommer er en av hovedårsakene. Stress er, sammen med lite fysisk aktivitet og høyt energiinntak, livsstilsfaktorer som gir økt risiko for disse sykdommene. 

For lite stresshormon

Sammenhengen mellom psykisk sykdom og det å dø tidligere av hjerte- og karsykdommer er godt dokumentert. Men årsaken har ikke vært forstått.

Nå antyder forskere ved Umeå universitet i Sverige at det kan skyldes lave nivåer av stresshormonet kortisol.

Stress fører vanligvis til høyere nivåer av kortisol.

Men om stresset blir langvarig, kan det lede til underaktivitet i systemet som regulerer stress i kroppen. Da blir kortisolnivået for lavt.

Forskerne i Umeå undersøkte av 245 pasienter og 258 personer i en kontrollgruppe. De målte nivået av kortisol i de to gruppene etter at deltakerne hadde gjennomført en test som brukes for å oppdage avvik i kroppens stress-system. 

Pasientene med bipolar lidelse eller alvorlige depresjoner, som hadde lave nivåer av kortisol, led i større grad av fedme, lave nivåer av høyt kolesterol og metabolsk syndrom.

Deprimerte klarer ikke å stresse ned

Kortisol er et stresshormon som finnes naturlig i kroppen. Forskere ved Universitetet i Bergen har funnet at pasienter med alvorlig og gjentatt depresjon har en svikt i systemet som regulerer stresset i kroppen.

Nå mener altså svenske forskere at kortisolreguleringen også har sammenheng med fysisk helse hos personer med bipolar sykdom eller tilbakevendende depresjon.

– Vi trenger mer kunnskap for å forstå sammenhengen, sier forsker Martin Maripuu  ved Umeå universitet. Han er førsteforfatter på den svenske studien.

Tviler på årsakssammenheng

Anders Palmstrøm Jørgensen er spesialist på hormonsystemet og jobber ved Oslo universitetssykehus. Han synes studien er interessant, men er også skeptisk til om det er en årsakssammenheng mellom lavt kortisol og hjerte- og karsykdommer.

– At stress er knyttet til metabolsk syndrom, overvekt, sykdommer i hjerte- og blodkar og tidlig død er kjent. Og studier skal ha vist at kronisk stress kan føre til at aktiviteten i hypofysebinyren blir lav. Det er dette som på norsk kalles «binyretretthet».

Om lave nivåer av kortisol er nøkkelen til å identifisere personer som har vært utsatt for stress over lang tid og derfor utsatt for større risiko for hjerte- og karsykdommer, er ikke opplagt, mener han.

– Det er neppe det lave kortisolnivået som er årsaken. Det gjenstår å se om det er gunstig å behandle binyretretthet med kortisol, som mange tror. Jeg tror ikke det. 

Referanse:

Martin Maripuu, m.fl:  Relative hypocortisolism is associated with obesity and the metabolic syndrome in recurrent affective disorders, Volume 204, 1 November 2016 (In Progress)