Etter mange år som rettspsykiater har Henning Værøy vært i hyppig kontakt med Norges farligste mennesker. Nå har han funnet tegn på at immunsystemet kan bidra til aggressive oppførsel.

- Vi var på jakt etter en biologisk markør som kunne skille aggressive mennesker fra andre, forteller Værøy til forskning.no. Han er psykiater og seniorforsker ved Avdeling for psykiatrisk forskning og fagutvikling ved Akershus universitetssykehus.

Biologiske markører er målbare spor i kroppen som forskere og leger bruker til å gjenkjenne en tilstand eller en sykdom. Sammen med en internasjonal forskergruppe har Værøy forsøkt å finne slike spor i 16 mennesker som soner dommer for mord og mishandling på Ila fengsel i Oslo.

Immunsystemet som trigger vold

Værøy kom over en forskningsstudie fra 2005 som knyttet antisosial adferd til uvanlig høye verdier av et antistoff ved navn immunglobulin G. Det er et protein som kan binde seg til et av kroppens egne hormoner, som igjen regulerer konsentrasjonen av kortisol i blodet. Kortisolnivåene stiger når kroppen er under stress.

– Aggresjon i seg selv er en sterk stressreaksjon. Hvis det viser seg at immunforsvaret blander seg inn i kroppens reaksjon på stress, så kan dette gi en mulig forklaring på hvorfor noen har en tilbøyelighet til å ty til vold, sier Værøy.

Værøy kontaktet forskeren bak artikkelen, Serguei Fetissov, som er professor i fysiologi ved universitetet i Rouen i Frankrike. Sammen ble de enige om å isolere antistoffer fra aggressive mennesker og injisere dem i mus.

Målet var å finne ut om de disse menneskene hadde et immunsystem som skilte seg fra en kontrollgruppe av tilfeldige mennesker – og om denne forskjellen videre kunne knyttes til aggresjon. Resultatene ble publisert i slutten av juni i tidsskriftet PNAS.

Forsøkspersoner fra Ila fengsel

Den første utfordringen i studien var å finne passende forsøkspersoner. Værøy trengte en gruppe mennesker han kunne definere som aggressive. Samtidig synes han at en slik inndeling av mennesker er problematisk.

– Aggresjon kan være så mangt. Den kan være både fysisk og verbal. Noen retter aggresjonen innover, mens andre lar den gå utover andre. Så hvordan skal man definere en aggressiv person? Vi kom fram til at det var best å la samfunnet bestemme ved å plukke ut mennesker som er blitt dømt til fengsel fordi de har utført svært aggressive handlinger, forteller han.

Værøy ba 16 voldsdømte om å delta i studien. De fleste sonet ved Ila fengsel i Oslo og hadde såkalte forvaringsdommer. Det betyr at de hadde begått svært voldelige handlinger, og at det var fare for gjentakelse. Deltakerne tok blodprøver og gjennomgikk tester for å få kartlagt sine psykologiske profiler.

Musene ble mer aggressive

Blodprøvene ble sendt til Frankrike hvor teamet til Fetissov isolerte antistoffene fra blodet og injiserte dem i mus. Musene som mottok en dose immunglobulin G fra voldsdømte ble synlig mer aggressive, og angrep andre mus raskere enn mus som fikk antistoffer fra kontrollgruppen.

– Musene fikk en aggressiv stressreaksjon, akkurat som de kriminelle som de hadde fått antistoffer fra, forteller Værøy.

I tillegg oppdaget de at antistoffene fra de kriminelle oppførte seg annerledes enn antistoffene fra kontrollgruppen når de blandet det med stresshormonet kjent som adrenokortikotropt hormon, ACTH. Dette kan være et første skritt på vei mot å finne den biologiske markøren Værøy har lett etter.

– Absolutt alle de 16 aggressive menneskene skilte seg fra kontrollgruppen ved at antistoffene festet seg til et annet område av ACTH- molekylet. Selv om studien har for få forsøkspersoner til å konkludere noe bastant, så er dette et svært spennende funn, sier han.

– Mer forskning kan gi behandlingsmuligheter

Værøy får medhold i at funnet er spennende av Mats Lekander. Lekanderer professor i psykoneuroimmunologi ved Stockholms universitet. Han har forsket mye på hvordan samspillet mellom hjernen og immunforsvaret påvirker oppførselen vår.

– Vi har etter hvert fått mye kunnskap om immunforsvarets rolle ved psykiske lidelser som depresjon og psykose, men det er gjort lite forskning på hvordan endringer i immunforsvaret kan føre til aggressiv adferd, forteller han.

Lekander har merket seg at legemiddelindustrien har fattet interesse for utvikling av psykiatriske medisiner som retter seg mot immunforsvaret, særlig til behandling av depresjon. Han ser ikke bort fra at det i fremtiden kan bli mulig å behandle aggressivitet på lignende måter, men poengterer at det i så fall vil kreve mye mer forskning på området.

– En enkeltstudie som dette har selvsagt liten klinisk verdi, særlig når datagrunnlaget er såpass begrenset. Først og fremst må vi gjenta forsøket med flere personer og flere forsøksdyr, så vi er sikre på at resultatene ikke bare skyldes tilfeldigheter, sier han.

Referanse:

Henning Værøy mfl. «Autoantibodies reactive to adrenocorticotropic hormone can alter cortisol secretion in both aggressive and nonaggressive humans». PNAS, 25. juni 2018. doi: 10.1073/pnas.1720008115