Kina har brukt de sjeldne jordartene i handelskrigen tidligere og blitt felt for det i Verdens handelsorganisasjon, WTO.(Foto: AP/NTB)
Sjeldne jordarter: Norsk gjødsel mot kinesisk nesten-monopol
Elbiler, mobiltelefoner, vindturbiner – moderne teknologi trenger metaller som nesten bare finnes i Kina. Rester fra norsk gjødselproduksjon kan hjelpe Europa til å bli mindre avhengig av et land som helst vil produsere mer selv.
– De sjeldne jordartene er veldig kritiske i mange høyteknologiprodukter, konstaterer Arne Petter Ratvik. Seniorforskeren hos Sintef koordinerer et prosjekt som prøver å skaffe Europa sine egne metaller.
Magneter
Metallene som går under samlebetegnelsen «sjeldne jordarter» – eller REE på engelsk – trengs blant annet i batteriene til elbiler. De brukes i datautstyr, vindturbiner, fjernsynsapparat, laserutstyr og militært materiell. Blant mye annet.
Over 80 prosent av disse metallene kommer fra gruver i Kina. For noen av dem er andelen enda høyere. For eksempel importeres over 90 prosent av EU-landenes permanentmagneter fra Kina. Slike permanentmagneter er kjernen i maskineriet som får vindturbiner til å lage strøm og elektriske biler til å bevege seg.
Avhengige av Kina
– Europa er verdensledende i å produsere elektriske motorer, men industrien er nesten helt avhengig av å importere permanentmagneter av sjeldne jordarter fra Kina, skriver den europeiske råvarealliansen ERMA.
Ratvik forklarer hvordan Kinas mål er å lage flere ferdige produkter i eget land i stedet for å eksportere råvarer.
Sjeldne jordarter brukes også som våpen i handelskrigen.
– Kina vet å bruke denne markedsmakten. Landets ledere har tidligere innført eksportrestriksjoner, til andre industrinasjoners store fortvilelse, skriver administrerende direktør Bjørn Arild Thon i elektronikk-returselskapet Renas på bedriftens egen hjemmeside.
Dette er metallene
Sjeldne jordarter er en gruppe på 17 grunnstoffer: lantan, cerium, praseodym, neodym, promethium, samarium, europium, gadolinium, terbium, dysprosium, holmium, erbium, thulium, ytterbium, lutetium, scandium og yttrium.
Her er noen eksempler på hva de brukes til:
Lantan: Batterier til hybridbiler, nattbriller, linser.
Cerium: Katalysatorer.
Praseodym: Lasere og kommunikasjon.
Neodym: Magneter, lasere kommunikasjon.
Promethium: Selvlysende maling.
Samarium: Fanger nøytroner i atomreaktorer.
Europium: Gjør lamper, monitorer og sedler fluorescerende.
Gadolinium: Kontrastvæske for MR-undersøkelser.
Dysprosium: Permanentmagneter.
Erbium: Forsterkere i fiberoptikk.
Yttrium: Lasere, tv-skjermer, dataskjermer.
(Kilder: Reuters, NTNU og Norges geologiske undersøkelse
Sjeldne jordarter er en gruppe på 17 grunnstoffer: lantan, cerium, praseodym, neodym, promethium, samarium, europium, gadolinium, terbium, dysprosium, holmium, erbium, thulium, ytterbium, lutetium, scandium og yttrium.
Pilot i Porsgrunn
Restene fra gjødselproduksjonen til Yara skal gjøre Europa litt bedre rustet. Norske Reetec driver allerede et pilotanlegg for å utvinne slike metaller ved siden av Yara-fabrikken på Herøya i Porsgrunn.
– Den store gjødselproduksjonen i verden foregår med en annen prosess. Yara, derimot, bruker en prosess som gjør at de sjeldne jordartene følger med helt frem til ferdig gjødsel. Dermed går det an å legge inn et ekstra trinn i prosessen for å få ut sjeldne jordarter på veien til gjødsel, sier Arne Petter Ratvik til forskning.no.
Supplement
Prosjektet som han arbeider med, Secreets, tar først og fremst for seg tre metaller som brukes i magneter: Neodym, praseodym og dysprosium. Blant annet er det disse stoffene som gjorde Tesla i stand til å produsere langt lettere permanentmagneter enn det som var mulig tidligere.
Ratvik kan ikke gå for langt inn i detaljene rundt hvordan det gjøres: Industrien vil holde på hemmelighetene sine. Han advarer likevel mot å bli altfor optimistisk:
– Dette blir et supplement. Det er ikke så mye sjeldne jordarter i gjødsel at de overtar markedet. Så lenge behovet for dem vokser, er det også begrenset hvor mye vi kan hente ved å resirkulere, sier han.
Fensfeltet
Telemark har ikke bare forskningen på sjeldne jordmetaller fra gjødselproduksjon, men også Europas kanskje største forekomst av sjeldne jordarter i Fensfeltet på Ulefoss.
Annonse
– Vi vet at gruvedrift i Norge alltid er kontroversielt, sier Arne Petter Ratvik og forteller om avslag på søknad om å forske mer på Fensfeltet.
Den kinesiske utvinningen av sjeldne jordarter har ført til store miljø- og helseproblemer i områdene rundt gruvene, forteller blant andre avisen Los Angeles Times.
Referanser:
Horisont Europa og Horisont 2020
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.
Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.