Annonse
Kina har brukt de sjeldne jordartene i handelskrigen tidligere og blitt felt for det i Verdens handelsorganisasjon, WTO.

Sjeldne jordarter: Norsk gjødsel mot kinesisk nesten-monopol

Elbiler, mobiltelefoner, vindturbiner – moderne teknologi trenger metaller som nesten bare finnes i Kina. Rester fra norsk gjødselproduksjon kan hjelpe Europa til å bli mindre avhengig av et land som helst vil produsere mer selv.

Publisert

– De sjeldne jordartene er veldig kritiske i mange høyteknologiprodukter, konstaterer Arne Petter Ratvik. Seniorforskeren hos Sintef koordinerer et prosjekt som prøver å skaffe Europa sine egne metaller.

Arne Petter Ratvik forsker på å utvinne viktige metaller samtidig som det produseres gjødsel.

Magneter

Metallene som går under samlebetegnelsen «sjeldne jordarter» – eller REE på engelsk – trengs blant annet i batteriene til elbiler. De brukes i datautstyr, vindturbiner, fjernsynsapparat, laserutstyr og militært materiell. Blant mye annet.

Over 80 prosent av disse metallene kommer fra gruver i Kina. For noen av dem er andelen enda høyere. For eksempel importeres over 90 prosent av EU-landenes permanentmagneter fra Kina. Slike permanentmagneter er kjernen i maskineriet som får vindturbiner til å lage strøm og elektriske biler til å bevege seg.

Avhengige av Kina

– Europa er verdensledende i å produsere elektriske motorer, men industrien er nesten helt avhengig av å importere permanentmagneter av sjeldne jordarter fra Kina, skriver den europeiske råvarealliansen ERMA.

Ratvik forklarer hvordan Kinas mål er å lage flere ferdige produkter i eget land i stedet for å eksportere råvarer.

Sjeldne jordarter brukes også som våpen i handelskrigen.

– Kina vet å bruke denne markedsmakten. Landets ledere har tidligere innført eksportrestriksjoner, til andre industrinasjoners store fortvilelse, skriver administrerende direktør Bjørn Arild Thon i elektronikk-returselskapet Renas på bedriftens egen hjemmeside.

Dette er metallene

Sjeldne jordarter er en gruppe på 17 grunnstoffer: lantan, cerium, praseodym, neodym, promethium, samarium, europium, gadolinium, terbium, dysprosium, holmium, erbium, thulium, ytterbium, lutetium, scandium og yttrium.

Her er noen eksempler på hva de brukes til:

  • Lantan: Batterier til hybridbiler, nattbriller, linser.
  • Cerium: Katalysatorer.
  • Praseodym: Lasere og kommunikasjon.
  • Neodym: Magneter, lasere kommunikasjon.
  • Promethium: Selvlysende maling.
  • Samarium: Fanger nøytroner i atomreaktorer.
  • Europium: Gjør lamper, monitorer og sedler fluorescerende.
  • Gadolinium: Kontrastvæske for MR-undersøkelser.
  • Dysprosium: Permanentmagneter.
  • Erbium: Forsterkere i fiberoptikk.
  • Yttrium: Lasere, tv-skjermer, dataskjermer.

(Kilder: Reuters, NTNU og Norges geologiske undersøkelse

Sjeldne jordarter er en gruppe på 17 grunnstoffer: lantan, cerium, praseodym, neodym, promethium, samarium, europium, gadolinium, terbium, dysprosium, holmium, erbium, thulium, ytterbium, lutetium, scandium og yttrium.

Pilot i Porsgrunn

Restene fra gjødselproduksjonen til Yara skal gjøre Europa litt bedre rustet. Norske Reetec driver allerede et pilotanlegg for å utvinne slike metaller ved siden av Yara-fabrikken på Herøya i Porsgrunn.

– Den store gjødselproduksjonen i verden foregår med en annen prosess. Yara, derimot, bruker en prosess som gjør at de sjeldne jordartene følger med helt frem til ferdig gjødsel. Dermed går det an å legge inn et ekstra trinn i prosessen for å få ut sjeldne jordarter på veien til gjødsel, sier Arne Petter Ratvik til forskning.no.

Supplement

Prosjektet som han arbeider med, Secreets, tar først og fremst for seg tre metaller som brukes i magneter: Neodym, praseodym og dysprosium. Blant annet er det disse stoffene som gjorde Tesla i stand til å produsere langt lettere permanentmagneter enn det som var mulig tidligere.

Ratvik kan ikke gå for langt inn i detaljene rundt hvordan det gjøres: Industrien vil holde på hemmelighetene sine. Han advarer likevel mot å bli altfor optimistisk:

– Dette blir et supplement. Det er ikke så mye sjeldne jordarter i gjødsel at de overtar markedet. Så lenge behovet for dem vokser, er det også begrenset hvor mye vi kan hente ved å resirkulere, sier han.

Fensfeltet

Telemark har ikke bare forskningen på sjeldne jordmetaller fra gjødselproduksjon, men også Europas kanskje største forekomst av sjeldne jordarter i Fensfeltet på Ulefoss.

– Vi vet at gruvedrift i Norge alltid er kontroversielt, sier Arne Petter Ratvik og forteller om avslag på søknad om å forske mer på Fensfeltet.

Den kinesiske utvinningen av sjeldne jordarter har ført til store miljø- og helseproblemer i områdene rundt gruvene, forteller blant andre avisen Los Angeles Times.

Referanser:

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Arne Petter Ratvik: Sjeldne jordarter – fra gjødselproduksjon til supersterke magneter (PDF). Presentasjon på Industriuka i Grenland 2. november 2020.

Martin Watson, Clara Boissenin og Arne Petter Ratvik: Designing Differentiated Approaches To Community Outreach And Social Acceptance: Lessons From The H2020 Secreets Project (PDF). 3rd Conference on European Rare Resources, oktober 2020.

Bradley S. Van Gosen, Philip L. Verplanck, Keith R. Long, Joseph Gambogi og Robert R. Seal II: The Rare-Earth Elements: Vital to Modern Technologies and Lifestyles. USGS Mineral Resources Program, 2014, doi: 10.3133/fs20143078

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS