Fangvekster. Det er stikkordet til Jannes Stolte. Forskningssjefen på Nibio har bak seg et fem år langt prosjekt med partnere fra hele Europa. Etter Soilcare, som prosjektet het, forsker han og kollegene videre på hvordan fangvekster kan gi bedre jord og mer mat.

Fangvekster er det som gror etter den vanlige avlingen – etter at kornet er i hus om høsten, for eksempel.

Trusler mot jordkvaliteten

Den jorden som skal gi menneskene mat, er i ferd med å bli dårligere. I god matjord må det være organisk materiale – altså planterester – og jorden kan ikke være pakket så hardt at det blir vanskelig for maten å vokse.

– Dette er to av truslene mot jordkvaliteten i Norge, og de to som vi har sett på i dette prosjektet, sier Stolte til forskning.no.

De norske forskerne har gjort forsøk i Solør og på Øsaker i Sarpsborg.

Det viser seg at fangvekster er et godt bidrag mot begge truslene. Røttene deres gjør jorden løsere, og når våren kommer, blir de igjen i jorden som organisk materiale. Problemet er at den norske sesongen er så kort at det ikke er så lett å få dem til å vokse nok før vinteren kommer.

Fanger næring

– Fangvekster er ikke alltid like effektive her som i andre områder i Europa, slår Jannes Stolte fast.

I Norge bruker bøndene helst kløver, italiensk raigress, reddik, luserne eller forskjellige blandinger av disse og andre vekster.

– Det heter «fangvekster» fordi de skal ta opp overflødig nitrogen fra jorden for å beholde det til neste vekst, forteller Stolte. Planter trenger nitrogen, og nitrogen er en viktig del av både kunstgjødsel og naturgjødsel.

– Samtidig er det også en annen positiv effekt av fangvekster: Jorden blir dekket i høst- og vinterperioden, og det gjør den mindre sårbar for erosjon, forklarer han.

Erosjon er naturlig nedsliting av jordoverflaten. Den kan blant annet føre til at matjord vaskes ut i bekker og elver. Næringsstoffene blir til forurensning i stedet for å bli til mat.

Brukes oftere

Etter Soilcare-prosjektet ser Jannes Stolte at flere bønder har begynt å bruke fangvekster oftere.

– For tiden er det veldig stort fokus på fangvekster i Norge. Det er ikke bare vårt prosjekt som har ført til det, sier han.

Nibio og Norsk Landbruksrådgiving arbeider videre med et nytt prosjekt rundt fangvekster. Da er det blant annet snakk om å så dem direkte i stubb – altså det som står igjen etter at kornet er tresket om høsten.

– Vi som forskere ser på jordhelse, mens Landbruksrådgiving er veldig interesserte i det tekniske aspektet, sier Stolte.

Mindre dyrket jord

Rudi Hessel, som koordinerte Soilcare-prosjektet, peker på at det kommer til å bli mindre dyrket jord i Europa de neste ti årene. Jordbruket blir mer produktivt og effektivt, men samtidig betyr den intensive driften dårligere jordkvalitet hvis den ikke følges opp med tiltak for bedre jord.

– Europeere vil mer og mer ha mat med høy kvalitet som ikke påvirker miljøet. Det sier Hessel, som er erosjonsforsker ved Wageningen University & Research i Nederland, når han oppsummerer Soilcare-resultatene på EU-kommisjonens nettsider.

Han trekker frem at lønnsomhet i landbruket er mer enn produksjonsvolum. – Hvis kostnadene kan reduseres, for eksempel ved å bruke mindre gjødsel og kjemikalier, kan lønnsomheten beholdes selv om produksjonen går litt ned, sier Rudi Hessel.

Det er viktig, siden tidligere forsøk på å bytte til mer bærekraftige måter å produsere på gjerne har ført til at produktiviteten har gått ned.

Klima og gjødsel

I Norge trekker 1. nestleder Egil Chr. Hoen i Norges Bondelag linjene fra fangvekster til klima:

– Det som kjennetegner mange av de gode klimatiltakene i landbruket, er at de i tillegg til å binde karbon i jorden også gjør produksjonen i bedre stand til å håndtere ekstremvær. Dette gjelder for eksempel ved bruk av biokull, drenering eller fangvekster, skriver Hoen i et debattinnlegg i flere aviser.

Redaktør Iver K. Gamme i Norsk Landbruk, på sin side, trekker frem fangvekstene som hjelp nå som gjødsel er blitt mye dyrere på kort tid.

– Vi antar at flere vil praktisere delgjødsling av byggåkeren, etablere fangvekster eller forsøke seg på belgvekster, for å knipe inn på innkjøpt nitrogen, skriver han på lederplass i fagbladet.

Referanse:

Hedwig van Delden, Luuk Fleskens, Melanie Muro, Tugce Tugran, Roel Vanhout, Jantiene Baartman, João Pedro Nunes, Iris Vanermen, Guna Salputra, Simone Verzandvoort, Jane Mills, Lilian O’Sullivan, Julie Ingram, Charlotte Chivers, Lingtong Gai, Jan Peter Lesschen og Rudi Hessel: Report on the potential for applying soil-improving CS across Europe. Soilcare-rapport nr. 43, november 2021. PDF.

Kamilla Skaalsveen, Jannes Stolte, Frederik Bøe og Till Seehusen: SoilCare – bærekraftig kornproduksjon i Europa Oppsummeringsrapport fra norske studieområder. Nibio-rapport nr. 149, september 2021, ISBN 978-82-17-02910-6.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Nitrogen er som steroider for naturen