Mange grunner til å bli i skapet

Det er lettere å være åpent homofil, lesbisk eller bifil i Norge i dag. Men dette gjør det samtidig vanskeligere å være i skapet.

Publisert
Å være åpen om sin seksuelle orientering er ikke et enten-eller-spørsmål. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Å være åpen om sin seksuelle orientering er ikke et enten-eller-spørsmål. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Det er mange som tenker at det ikke lenger er nødvendig å være «i skapet». Og jo fler som tenker det, jo større blir nok trykket på de som skjuler sin seksuelle orientering i mange situasjoner, sier Kirsti Malterud, professor i allmennmedisin og seniorforsker ved Uni Helse.

Hun mener at det fortsatt finnes situasjoner der det er grunn til å skjule sin seksuelle orientering, selv om mange tror at dette ikke lenger er aktuelt i Norge.

Sammen med lege og forsker Mari Bjørkman har Malterud gjennomført studien I skapet anno 2012 som en del av levekårsundersøkelsen om lesbiske, homofile og bifile som ble presentert i fjor.

Forskerne har studert 274 innsendte tekster fra mennesker som skriver om sine erfaringer med å skjule sin seksuelle orientering.

Historiene deres tar opp alt fra ulike årsaker til å velge å være i skapet, erfaringer med å komme ut, og fortellinger om hva det koster, psykisk og sosialt, å skulle skjule denne delen av livet sitt for andre.

– Men først og fremst viser disse fortellingene at vi er nødt til å revurdere den gjengse oppfatningen av hva det vil si å være i skapet, mener Malterud.

Skaperfaringer

Den vanlige oppfatningen av det å være i skapet er at dette er en fase preget av skam og hemmeligholdelse, før man – ideelt sett – finner fram til en stabil identitet og «kommer ut» som enten homofil eller lesbisk.

Men så enkelt er det ikke, ifølge Malterud.

– Det å være i skapet er ikke bare en forbigående periode i livet, men er en strategi mange bruker på ulike sosiale arenaer. Flere av deltakerne beskriver situasjoner der de vurderer det som enklere å la fastlege, kolleger eller venner anta at man er heteroseksuell.

Åpenhet om egen seksualitet er på denne måten ikke et spørsmål om enten-eller, men avhengig av situasjon, kontekst og sosiale omstendigheter, forklarer Malterud.

– Av de som har deltatt i vår undersøkelse, beskriver storparten situasjoner der de går inn og ut av skapet, forteller hun.

Mange oppgir også at de har ulike grader av åpenhet overfor familie, venner og kollegaer.

– Vi har fått historier fra mennesker som betegner seg som åpne, og likevel har et hjørne av livet der det er relevant for dem å holde seksualiteten sin skjult.

– Tilsvarende er det mennesker som karakteriserer seg som i all hovedsak skjult, men som beskriver situasjoner der de står fram. Åpenhet er mer et spørsmål om betingelser enn den personen det gjelder.

Årsaker og kostnader

Deltakerne i studien forteller samtidig om hva det koster å måtte skjule sin seksuelle orientering enten helt eller delvis. Det tærer på kreftene å måtte lyve og være på vakt, og å måte holde tilbake følelser.

«Jeg føler at jeg ved å tie om min legning, også ender opp med å ikke dele noen følelser med andre», skriver en deltakerne.

Andre uttrykker frustrasjon ved det å måtte tåle å høre på nedlatende og negative kommentarer om homofili uten å kunne ta til motmæle.

Likevel vurderer de gevinsten ved å bli i skapet som større enn å stå frem. Grunnen til denne vurderingen og disse valgene er mange.

– Noen har hatt ubehagelige erfaringer, de har møtt krasse kommentarer, fått høre at homoseksualitet er noe ekkelt og unormalt, eller de har følt på egen kropp at det å komme ut av skapet kan lede til noe negativt, sier Malterud.

– Så er det andre som ikke selv har hatt negative erfaringer, men skjuler seg fordi de tror de vil få det og regner med at de ikke kan kjenne seg trygge på reaksjoner fra familie og venner hvis de står fram.

Noen av deltakerne oppgir at de skjuler seg av hensyn til andre enn seg selv, for å skåne foreldre, familiemedlemmer eller yngre søsken.

Andre jobber i yrker der de tror det kan oppleves som støtende hvis seksualiteten deres blir kjent. Andre oppgir også at de ikke står fram på grunn av de stereotype bildene av lesbiske og homofile.

– Noen skjuler seg fordi de ikke vil settes i bås. De vil være noe mer enn bare en seksuell orientering, de vil være seg selv, og opplever at de ikke kan være det med en merkelapp som homofil, lesbisk eller bifil, sier Malterud.

Moralsk kritikkverdig

Kirsti Malterud. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)
Kirsti Malterud. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

Men i et samfunn som setter åpenhet og autentisitet høyt, kan ønsket om å delvis skjule orienteringen sin være vanskelig. Flere av deltakerne i studien forteller at omgivelsenes forventning om åpenhet ikke passer for dem.

– I mange år har det vært en homopolitisk parole at du kan bidra ved å stå fram med din legning. Det er ingen tvil om at man kan bidra ved å stå fram, men det finnes mange gode grunner for at folk velger å skjule sin seksuelle orientering i enkelte situasjoner.

– Det er mange sider av livene våre som vi ikke forteller frisøren eller en tilfeldig forbipasserende, sier Malterud.

Ukomfortable kategorier

Forventningen om at skapet skal være en overgangsfase på veien mot en klar, ny identitet som enten homofil eller lesbisk, kan også gjøre det vanskelig for bifile å komme ut, viser Malterud og Bjørkmans studie.

Flere av deltakerne føler at det er vanskelig å stå fram fordi de ikke er komfortable i noen av de tilgjengelige kategoriene.

─ Det er flere som har partnere av både samme og motsatt kjønn, og mange flere som ikke vil velge tilhørighet til en kategori, sier Malterud.

─ Men det er fortsatt en nokså sterk kulturell forestilling om at seksuelle orienteringer er stabile, uansett om det gjelder heterofile eller homofile.

Referanse:

Anderssen og Malterud (red): Seksuell orientering og levekår (pdf), Uni Helse 2013.