- Uvitenhet hjelper Holocaust-benekterne

- Absurde påstander må møtes med saklig argumentasjon og opplysning, mener Øystein Sørensen, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Publisert

Det kommer stadig flere merkelige påstander om historien - enten det er at jorda ble skapt for 10 000 år siden, at den katolske kirken skjuler hemmeligheten om Jesu familieliv, eller at Odin egentlig var en krigerkonge fra Asia.

Absurde ideer

- Slike ideer er absurde og ligger langt utenfor hva historikere vil oppfatte som rimelig og faglig meningsutveksling om det som har skjedd i historien, sier Øystein Sørensen.

Sørensen er professor i historie ved Universitetet i Oslo. I den grad det er mulig å spesialisere seg på merkelige fremstillinger av historien, har han gjort det gjennom sin siste bok Historien om det som ikke skjedde.

- Selv om påstander man møter i bøker som Hellig blod, hellig gral er merkelige, ligger de tross alt på et helt annet plan enn benektelse av Holocaust.

- Holocaust-benektelse er ikke bare bisarrt, det er et ondsinnet og i høy grad politisk fenomen som er nært knyttet sammen med en antisemittisk og nynazistisk agenda.

Uvitenhet

Sørensen er ikke glad for hvordan norske historikere forholder seg til de som forvrenger historien.

- Jeg har registrert at mange kolleger av meg vet alt for lite om Holocaust-benektelse. Selv en og annen godt oppegående historiker tror åpenbart at Holocaust-benekterne benekter at det eksisterte konsentrasjonsleire, noe de ikke gjør (se saken Holocaust-benekternes argumenter).

- En slik uvitenhet, og en slik karikert fremstilling av benekternes argumenter er uheldig og kan bidra til å la benekterne score enkle poenger, påpeker Sørensen.

- Noe stort problem har Holocaustbenektelse likevel ikke vært i Norge. I vår nyere historie har det vært adskillig flere som har benektet at det ble gjennomført omfattende statlige massemord i land som Stalins Sovjet og Pol Pots Kambodsja, sier Sørensen.