For de som sleit med å sove sammenhengende økte risikoen for hjertesykdom med 11 prosent, fortalte Rutter. (Illustrasjonsfoto: Tero Vesalainen, Shutterstock, NTB scanpix)
For de som sleit med å sove sammenhengende økte risikoen for hjertesykdom med 11 prosent, fortalte Rutter. (Illustrasjonsfoto: Tero Vesalainen, Shutterstock, NTB scanpix)

Lite søvn gir høyere risiko for hjerteinfarkt

Sover du for lite, er det større fare for at du rammes av hjerteinfarkt. God og lang nok nattesøvn beskytter hjertet.

Publisert

Uansett hva genene sier og uansett hvor mye du veier – hvis du sover skikkelig om natten, så er det mye mindre sjanse for at hjertet svikter. Én eneste time kan redusere risikoen med en tredjedel.

Martin Rutter presenterte blodferske forskningsresultater på verdens søvnkongress i Vancouver denne uken. Rutter er professor i kardiometabolsk medisin ved University of Manchester. Forskningen hans bygger på data fra nærmere en halv million briter.

Uavhengig av gener

– Kort søvn øker faren for koronar hjertesykdom, fastslår han.

Koronar hjertesykdom er fellesbetegnelsen på angina pectoris – hjertekrampe – og hjerteinfarkt.

– Fordelaktig søvn beskytter mot hjerteinfarkt, sier Rutter.

Det gjelder uavhengig av om du rent genetisk sett har større risiko for å bli rammet eller ikke.

Tidligere forskning har vist at både for mye og for lite søvn har økt risiko for å dø av hjertesykdom og at nok søvn er spesielt viktig for kvinner og eldre, ifølge denne forskning.no-saken fra NTNU.

Når Martin Rutter finner sammenhengen mellom søvnmangel og hjerteinfarkt, bygger han det på informasjon om en halv million briter. (Foto: Georg Mathisen)
Når Martin Rutter finner sammenhengen mellom søvnmangel og hjerteinfarkt, bygger han det på informasjon om en halv million briter. (Foto: Georg Mathisen)

Forskningen til Rutter og hans kollegaer bygger på mendelsk randomisering. Det er en metode som bruker kunnskapen om genene til store befolkningsgrupper for å finne sammenhenger med helse. På den måten unngår du at det dukker opp sammenhenger som egentlig skyldes noe helt annet.

For eksempel: Når folk med moderat alkoholforbruk rammes sjeldnere av hjerteproblemer – skyldes det alkoholen, eller skyldes det at de samme som drikker moderat med alkohol, også er flinkere til å trene og lever sunnere på andre måter? Og hva kom først – er det for eksempel slik at de som har dårlig helse fra før, ikke drikker alkohol nettopp fordi helsa er dårlig? Mendelsk randomisering skal fjerne slik tvil.

En livsviktig time

Nettopp derfor mener Martin Rutter at de nye funnene er så viktige.

– Fantastisk! sier han selv.

– I neste omgang nå har vi virkelig mulighet til å oversette dette til noe viktig og nyttig: Hvordan kan vi utvide søvnen til disse menneskene, og hvordan kan vi sikre at det fører til helsefordeler?

Det skal nemlig lite til. Under sju timer søvn gir en odds på 1,2 – altså 20 prosent høyere risiko enn gjennomsnittet – for å bli rammet av en koronar hjertesykdom. Én ekstra time senker oddsen til et sted mellom 0,80 og 0,86.

I 2017 gjorde kinesiske forskere en gjennomgang av 15 søvnstudier for å se nærmere på forholdet mellom søvn og hjertesykdom og slag.

Gjennomgangen viste seg at de som hadde vanskeligheter med å sovne hadde den høyeste risikoen. Den relative risikoen økte med 27 prosent for denne gruppen, sammenlignet med folk uten innsovnings-problemer.

For de som slet med å sove sammenhengende økte risikoen med 11 prosent, mens forskerne ikke fant en økt risiko for de som våknet for tidlig.

Men akkurat hva det er med den dårlige søvnen som gir økt risiko for både hjerteinfarkt og slag er ikke forskerne sikre på. De kinesiske forskerne skrev i 2017 at det kunne ha sammenheng med endret stoffskifte, blodtrykk eller mer betennelse i kroppen.

Flere søvnsammenhenger

Rutter og kollegaene i Storbritannia har også brukt mendelsk randomisering og den britiske biobanken og flere andre store registre til å se på en rekke andre sammenhenger mellom søvn og alvorlige sykdommer og lidelser. Her er noen andre funn som ble presentert på søvnkonferansen i Vancouver denne uken:

• Lang søvn fører til større risiko for schizofreni.

• Insomni øker faren for koronar hjertesykdom, depressive symtpomer og redusert følelse av velvære.

• Overvekt og type 2 diabetes øker faren for ekstrem trøtthet på dagtid.

• Rastløse ben fører til kortere søvn, at du legger deg og står opp senere og at søvnkvaliteten blir dårligere.

• Fedme – målt ut fra midje-hofte-indeks – gir kortere søvn og dårligere søvnkvalitet.

• A-mennesker løper mindre risiko for brystkreft og schizofreni.

Referanser:

I Daghlas mfl: Sleep Duration and Myocardial Infarction. Journal of the American College of Cardiology (2019). DOI: 10.1016/j.jacc.2019.07.022. Sammendrag

J M Lane mfl: Biological and clinical insights from genetics of insomnia symptoms. Nature Genetics (2019). DOI: 10.1038/s41588-019-0361-7.

H S Dashti mfl: Genome-wide association study identifies genetic loci for self-reported habitual sleep duration supported by accelerometer-derived estimates. Nature Communications (2019). DOI: 10.1038/s41467-019-08917-4.

S E Jones mfl: Genetic studies of accelerometer-based sleep measures yield new insights into human sleep behaviour. Nature Communications (2019). DOI: 10.1038/s41467-019-09576-1.