I de siste årene har interessen for et plantebasert kosthold økt. Flere er blitt vegetarianere og enda flere har lyst til å bli det. Mange oppgir klima og dyrevelferd som noe av grunnen.

Men hva med helse? Er det sunnere å være vegetarianer?

Medisinstudent ved Universitet i Oslo, Jarle Sæby Dybvik har sammen med forskerne Mette Svendsen og Dagfinn Aune fra Imperial College London, gått igjennom tidligere studier av vegetarkost og hjerte- og karsykdom, for å finne ut mer.

Forskerne har tatt for seg data fra 13 store befolkningsstudier som har fulgt vegetarianere og ikke-vegetarianere over mange år. Vegetarianere var definert som deltagere som ikke spiste sjømat eller kjøtt fra dyr eller fugl. De kunne derimot spise både egg og melkeprodukter.

Studiene hadde til sammen nesten 850.000 deltagere. Rundt 115.000 av dem fikk hjerte- og karsykdom i løpet av oppfølgingstida. Av de syke hadde cirka 30.000 iskemisk hjertesykdom, som angina og hjerteinfarkt. Over 14.000 fikk hjerneslag.

Dermed kunne forskerne se om det var noen sammenheng mellom vegetarisk kost og utvikling av hjertesykdom.

Lavere risiko

Resultatene viste at vegetarianerne gjennomsnittlig hadde 15 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer generelt. For iskemisk hjertesykdom, som angina og hjerteinfarkt, var risikoen 21 prosent lavere hos vegetarianere.

Dette er en betydelig reduksjon, skriver Aune i en epost til forskning.no.

– Hvis vi antar at 30 prosent av befolkningen får iskemisk hjertesykdom i løpet av livet, og at resultatene vi fant gjelder for hele livet, vil det da si at risikoen for hjertesykdom går ned til under 24 prosent hvis man spiser vegetarisk, skriver han.

Forskerne fant imidlertid ikke noen sikker sammenheng mellom kosthold og hjerneslag.

Det var en tendens mot lavere risiko for hjerneslag, men tallene var ikke statistisk signifikante. Det betyr at sannsynligheten for at resultatet bare skyldes tilfeldigheter er for stor til at forskerne kan regne det som et funn.

• Les mer: Hva er p-verdi og hva betyr statistisk signifikant?

Usikkert om veganere

Resultatene stemmer godt overens med tidligere studier, som også har antydet en lavere risiko for hjerte- og karsykdom, men en usikker eller i noen tilfeller motsatt sammenheng med hjerneslag.

Det trengs flere studier for å få bedre kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og slag, skriver Aune og kollegaene i European Journal of Nutrition.

Det samme gjelder for sammenhengen mellom hjertesykdom og vegansk kosthold – altså mat som ikke inneholder noen produkter fra dyr. Også her hintet dataene om en lignende redusert risiko, men de er for usikre til å gi klare svar.

Flere faktorer skiller vegetarianere fra andre

Så hva betyr disse funnene?

Studien viser altså at vegetarianere flest har litt lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn ikke-vegetarianere. Men skyldes det vegetarkosten?

En observasjonsstudie, som den Aune og kollegaene har gjort, kan ikke svare helt sikkert på dette. Selv om den viser at vegetarianere har bedre hjertehelse, kan det være andre årsaker enn kostholdet som forklarer denne forskjellen.

Utfordringen er nemlig at det ofte ikke bare er kostholdet som skiller vegetarianere fra ikke-vegetarianere. Mennesker som velger å spise vegetarisk er for eksempel mer helsebevisste enn gjennomsnittet i befolkningen. Kanskje bruker de mindre tobakk og alkohol og trener mer?

Det er vanskelig å vite om det er vegetarmaten i seg selv som gir bedre helse eller om effekten skyldes andre deler av livsstilen.

Røyk, alkohol og BMI kan ikke forklare alt

Dette er en problemstilling Aune har lang erfaring med. Han står bak en rekke store studier som oppsummerer og tolker data fra befolkningsundersøkelser.

Men mye tyder på at resultatene i denne studien ikke kan forklares av livsstilsfaktorer som røyking og fysisk aktivitet, mener Aune.

– Alle studiene hadde justert for røyking og flere hadde justert for fysisk aktivitet og alkoholbruk, skriver han i eposten.

– Og det var liten forskjell i resultatene mellom de som hadde justert og de som ikke hadde justert for dette eller innen studier med og uten slike justeringer.

Noen studier fant i tillegg lignende resultater også blant ikke-røykere, i grupper med andre risikofaktorer, og blant adventister som stort sett verken røyker eller drikker alkohol.

Ulikheter i BMI så ut til å spille en rolle, men kunne bare forklare en liten del av forskjellen mellom vegetarianere og ikke-vegetarianere.

Aune og kollegaene fant ingen sterke tegn til at slike forstyrrende faktorer stod bak hele sammenhengen mellom vegetarkost og lavere risiko for hjerte- og karsykdom.

Sannsynlig at kostholdet er årsaken

I tillegg finnes det andre typer studier som antyder hvilke virkningsmekanismer som eventuelt kan ligge bak en gunstig effekt av vegetarisk kosthold.

Forsøk har vist at vegetarkost kan gi lavere LDL-kolesterol og blodtrykk. Og beregninger tilsier at dette igjen kan gi en reduksjon i risikoen for å dø av iskemisk hjertesykdom som omtrent tilsvarer tallene fra Aunes undersøkelse.

– Vi kom til at det var en sannsynlig kausal sammenheng, skriver Aune.

De mener altså at kostholdet i seg selv trolig førte til bedre hjertehelse.

Men sikre svar får man først ved andre typer undersøkelser.

Aune skulle gjerne sett at det ble gjort større randomiserte kontrollerte studier med harde utfall, altså forsøk der forskerne deler deltagerne i grupper som skal spise vegetarisk eller ikke-vegetarisk, og så følger med på hvor mange som faktisk ender opp med hjertesykdom over tid.

– Ikke overraskende

Helle Margrete Meltzer er ernæringsfysiolog, medlem av Nasjonalt råd for ernæring og tidligere forskningssjef ved Folkehelseinstituttet. Hun var nylig med på å utarbeide en ekspertuttalelse for Helsedirektoratet om vegan- og vegetarkost.

Meltzer, som ikke har vært involvert i den nye studien, mener resultatene stemmer godt overens med bildet vi har fra før.

– Funnene deres er verken nye eller overraskende, men bekrefter og støtter tidligere funn, skriver hun i en e-post til forskning.no.

Meltzer nevner også at tidligere forskning antyder mulige mekanismer bak sammenhengen mellom vegetarkost og lavere risiko for hjerte- og karsykdom.

– Vegetarianere veier som regel noe mindre enn ikke-vegetarianere, har lavere blodtrykk og sunnere profil på blodfettstoffene. Dette alene kan trolig forklare mye av den reduserte risikoen for hjerte- og karsykdom og iskemisk hjertesykdom, skriver hun.

– Kan legges mer vekt på vegetarisk kosthold

Aune og kollegaene mener resultatene fra studien deres bør gjenspeiles i kostrådene til befolkningen.

– Funnene er i tråd med gjeldende anbefalinger om et plantebasert kosthold for å forebygge hjerte- og karsykdom, men de antyder at det kan legges mer vekt på vegetarisk kosthold, skriver forskerne i European Journal of Nutrition.

Meltzer tror ikke nødvendigvis at de nye resultatene vil gjøre så mye fra eller til. Men likevel:

– Bærekrafthensyn tilsier at vi bør spise mindre kjøtt og mer plantemat, så slik sett kan en artikkel som denne være betryggende. Den indikerer at det er tilleggsgevinster, helsemessig, ved å gå i vegetarisk retning.

Vegetarisk betyr ikke nødvendigvis sunt

Ekspertuttalelsen fra Helsedirektoratet konkluderer med at både vegetarisk og vegansk kost kan være ernæringsmessig fullverdig. Meltzer advarer imidlertid mot å tro at ethvert kosthold uten kjøtt og fisk er helsebringende.

– Å være vegetarianer eller veganer betyr ikke automatisk at man spiser sunt. Du er veganer også når du lever på pasta, loff og syltetøy, skriver hun.

Nylig viste en studie at norske vegetarianere spiste mindre frukt og grønnsaker og mer sukker enn anbefalt.

Og en undersøkelse fra 2017 konkluderte med at de som spiste usunn plantemat, hadde enda større risiko for hjertesykdom enn mennesker som spiste mye animalsk mat.

– Vegetar- og vegankost kan være så mangt, skriver Meltzer

– Men i snitt spiser nok disse gruppene sunnere enn gjennomsnittsbefolkningen, og dette skyver statistikken i den retningen de viser i denne nye artikkelen.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

J. S. Dybvik, M. Svendsen, D. Aune, Vegetarian and vegan diets and the risk of cardiovascular disease, ischemic heart disease and stroke: a systematic review and meta‑analysis of prospective cohort studies, European Journal of Nutrition, august 2020.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Nesten halvparten spiser mindre kjøtt, ifølge europeisk undersøkelse