Annonse
Denne eldre mannen har flyktet fra Ukraina til Polen på grunn av krig. For flyktninger kan livet fortsette å være vanskelig, fordi de ikke får den medisinske hjelpen de trenger.

Ukrainske flyktninger har høy risiko for hjerte­sykdommer

Det vil være viktig for norske leger å huske på at Ukraina er et av landene med høyest dødelighet av hjerte- og karsykdommer i Europa, skriver en forskergruppe i en kronikk.

Publisert

I løpet av 2022 er planen å bosette 35.000 ukrainske flyktninger i norske kommuner, ifølge integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

I den sammenheng må også helsesektoren tilpasse seg.

– Flyktninger og migranter er fortsatt blant de mest sårbare og forsømte medlemmene i mange samfunn, sa Tedros Adhanom, WHOs generalsekretær, nylig.

Han sa dette i sammenheng med en ny samlestudie der forskere konkluderer med at flyktninger og migranter konsekvent får dårligere helsehjelp enn lokalbefolkningen, ifølge Dagens medisin.

Flyktninger og migranter oppsøker legehjelp sjeldnere enn lokalbefolkningen, viser studien.

Språk er også en viktig faktor, for hvis en migrant ikke snakker det lokale språket der hen får helsehjelp, blir det vanskeligere å få hjelp, viser en FHI studie.

I tillegg til alt dette har norske leger en utfordring i møte med ukrainske flyktninger. Ukrainere er nemlig veldig utsatt for hjerte- og karsykdommer, skriver flere leger og forskere i en kronikk publisert i Den Norske Legeforeningens Tidsskrift.

Ekstra høy risiko

European Society of Cardiology (ESC), en non-profit-organisasjon som jobber med hjerte- og karsykdommer, deler Europa opp i fire risikokategorier, skriver forskerne i kronikken.

Norge er for øyeblikket plassert i den beste kategorien. Her i landet har vi lav risiko for å dø av hjerte og karsykdommer. Det tilsier at vi har under 100 dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdom per 100.000 nordmenn i året.

Ukraina er derimot plassert i den verste kategorien. Ifølge ESCs kategorisering har ukrainere ekstra høy risiko for hjerte- og karsykdom. Det vil si at de hvert år har over 300 dødsfall per 100.000 ukrainere som konsekvens av hjerte- og karsykdommer.

Ukrainske menn har særlig høy risiko. Dødsraten for hjerte- og karsykdommer for ukrainske menn er 772 per 100.000. Risikoen er noe lavere for kvinner, men fortsatt veldig høy. Tallet er 440 per 100.000 ukrainske kvinner.

Over to tredjedeler av dødsfall i landet var på grunn av hjerte- og karsykdommer før krigen, ifølge European Society of Cardiology.

Tilsvarende 1970-tallet

Hjerte- og karsykdommer er også et problem i Norge, selv om dødeligheten her til lands ikke er så høy.

– Hjerte- og karsykdommer er den nest vanligste dødsårsaken i Norge. Vi har fått bedre behandling, og vi har økt overlevelsen ved hjerteinfarkt betydelig. Men dette er et folkehelseproblem, og 1,2 millioner mennesker i Norge har nå påvist hjerte- og karsykdommer eller har økt risiko for å utvikle slik sykdom, sier Erik Magnus Sæther, som er partner i Oslo Economics, ifølge Dagens Medisin.

Han sa dette i sammenheng med en rapport Oslo Economics offentliggjorde i mars. Her legger de til grunn at mange nordmenn sliter med hjerte- og karsykdommer og høyt kolesterol.

Regnestykket deres tilsier at over 100 milliarder kroner går tapt på grunn av hjerte- og karsykdommer, skriver Dagens Medisin.

Samtidig går dødeligheten av hjerte- og karsykdommer stadig ned. Ifølge forskerne bak kronikken i Tidsskriftet har dødeligheten falt voldsomt. På 1970-tallet var dødeligheten av hjerte- og karsykdommer 4 ganger høyere enn den er i dag. Det er omtrent tilsvarende den dødeligheten de har i Ukraina.

Tall som viser at den norske dødeligheten av hjerte- og karsykdommer stadig er på vei ned, mens den ukrainske er noe mer ustabil.

Dobbel NORRISK

Modellen norske leger bruker for å vurdere forebygging av hjerte- og karsykdommer hos norsk pasienter kalles NORRISK2.

Du kan teste deg selv ved å plotte inn dataene dine på helsedirektoratets risikokalkulator.

Denne modellen er derimot utviklet basert på studier av norske pasienter. Derfor er den ikke overførbar til ukrainske pasienter, mener forskerne bak kronikken.

Derfor er rådet de kommer med til norske leger å legge dobbel vekt på NORRISK2 resultatene i møte med ukrainske pasienter. De skriver også at de under 45 år og de over 75 burde få nøye individuell oppfølgning hvis de viser økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Kilder:

Haakon E. Meyer, Randi Selmer, Kjersti Stormark Rabanal og Tor Ole Klemsdal, Mange flyktninger har høy risiko for hjerte- og karsykdom, Den Norske Legeforeningens Tidsskrift, 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS