Krig har alvorlige psykiske konsekvenser for de som er direkte involvert.

Men kan det også påvirke pasienter med psykisk sykdom i et annet land?

Ja, viser en ny studie som har undersøkt om pasienter med psykisk sykdom opplever på en forverring av symptomer i forbindelse med den russiske invasjonen av Ukraina.

Selv i Danmark, som er langt unna Ukraina, er det en kobling mellom krigen og en forverring blant pasienter med psykisk sykdom.

Studien, som er et samarbeid mellom Aarhus Universitet og Aarhus Universitetshospital, er publisert i tidsskriftet Acta Psychiatrica Scandinavia.

– Det er en interessant studie, men det er ikke veldig overraskende, sier Poul Videbech, som er professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet og overlege ved Center for Neuropsykiatrisk Depressionsforskning ved Psykiatrisk Center Glostrup. Han har ikke vært involvert i arbeidet med studien.

Men er det ikke overraskende at noe så langt unna påvirker danske pasienter?

– Da Russland invaderte Ukraina, var det mange som lurte på om det kunne utløse en krig med Nato. Det vakte en del bekymring. Når man leser aviser eller ser på TV, er det naturlig å bli bekymret, sier Videbech.

– Man kan kanskje tro at mennesker med psykiske sykdommer har nok med sine egne problemer og derfor ikke legger merke til slike ting. Men det er ikke riktig. De tar det inn og bekymrer seg for det.

Elektroniske pasientjournaler

Forskerne ved Aarhus Universitet har analysert 567.647 psykiatriske journalnotater fra sykehusene i Region Midt-Jylland for perioden fra 1. januar til 8. mars 2022.

Via et elektronisk søk identifiserte de journalnotater som inneholdt ordet «Ukraina». Det fikk 502 treff i 369 journaler.

De fulgte opp et tilfeldig utvalg: 62 av treffene beskrev pasienter som hadde fått det verre, noe som så ut til å være relatert til krigen i Ukraina.

– Resultatene bekreftet dessverre hypotesen vår. Det var en klar stigning i antallet journalnotater som omtalte «Ukraina» rett etter invasjonen, sier Søren Dinesen Østergaard, professor ved Aarhus Universitet, som sammen med to kolleger står bak studien.

– Hele 62 prosent av notatene beskrev pasienter som opplevde forverring av angst, posttraumatisk stress, vrangforestillinger og hallusinasjoner som så ut til å være relatert til krigen, legger han til.

Særlig angst, stress og aktivering av PTSD-symptomer

Men ifølge Søren Dinesen Østergaard er tallene interessante:

Det var særlig psykiske lidelser som angst (29 prosent), uspesifikt stress (21 prosent), reaktivering av PTSD-symptomer (19 prosent) og vrangforestillinger/hallusinasjoner (11 prosent) som ble forverret.

Det er en spennende idé å utnytte de elektroniske pasientjournalene, mener Poul Videbech.

– Det er kreativt å bruke de elektroniske pasientjournalene til denne forskningen. Det er det ikke så mye av. Så det er morsomt å se at det er mulig, sier han.

– Det er en enkel metode, og den er gjennomskuelig. Det er god utnyttelse av de dataene man har. Og på en måte er det banebrytende.

I overensstemmelse med tidligere studier

Selv om det er vanskelig å dokumentere en direkte årsakssammenheng, er resultatene i overensstemmelse med tidligere studier, forklarer Søren Dinesen Østergaard.

– Vi kan selvfølgelig ikke utføre en randomisert studie av effekten av krig på mennesker. Likevel er hypotesen svært troverdig, påpeker han.

Poul Videbech er enig.

– Hvis ordet «Ukraina» er nevnt i pasientjournalen, må det være fordi hendelsen inngår på en måte i sykehistorien. Så argumentet ser veldig fornuftig ut, sier han.

Så samme tendens etter 9/11 og Utøya

Søren Dinesen Østergaard har tidligere blitt involvert i forskningsprosjekter som har undersøkt effekten av utenlandske terrorangrep på befolkningens psykiske velvære. Og resultatene er i overensstemmelse med den nyeste studien.

Sammen med kollegene sine kunne han se at det var en stigning i antallet henvendelser til de psykiatriske sykehusene rett etter terrorangrepene i USA 11. september 2001, men også etter Anders Behring Breiviks angrep i Oslo og på Utøya i 2011.

– Jeg tror at det er de samme mekanismene som gjør seg gjeldende. Det ser ut til at krig og terrorisme har negative psykiske konsekvenser langt ut over grensene for landene som er rammet direkte. Det er nesten umulig å ikke bli påvirket av de bildene vi ser fra Ukraina for tiden, sier Østergaard.

– Til sammen viser det at psykisk helse i et globalisert samfunn kan bli påvirket av begivenheter overalt i verden, sier Oskar Jefsen, doktrogradstudent ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet, som også har vært involvert i arbeidet med studien.

Og det gir mening at noen pasienter påvirkes av bekymringene fra krigen.

– Det legger en stein til byrden, sier Poul Videbech.

Psykiatrien må være oppmerksom

Så selv om det er vanskelig å dokumentere en direkte årsakssammenheng, ser det ut til at krigen i Ukraina har en rekke effekter som man kanskje ikke forventer.

– I psykiatrien må vi være oppmerksomme på at noen av pasientene våre er svært påvirket av situasjonen. Mange er allerede presset av to år med pandemi og er kanskje ekstra sårbare, sier Søren Dinesen Østergaard.

Og så er det viktig å huske at de negative påvirkningene i Danmark er nærmest ubetydelige i forhold til det den ukrainske befolkningen utsettes for – inkludert de som har flyktet fra krigen, påpeker Oskar Jefsen.

– Psykiatriske helsetjenester i hele Europa bør forberede seg på konsekvensene av krigen, sier han.

Det poenget framhever også Poul Videbech.

– Traumene som har rammet ukrainerne, de redslene de har opplevd, er noe vi må ta tak i når krigen er over. For når det påvirker de danske pasientene så mye, påvirker det befolkningen i Ukraina enda mer, sier han.

Referanse:

Søren Dinesen Østergaard mfl.: Deterioration of patients with mental disorders in Denmark coinciding with the invasion of Ukraine. Acta Psychiatrica Scandinavica, 2022. DOI: 10.1111/acps.13440

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.