En ny studie publisert i tidsskriftet Radiology viser at man i framtiden vil kunne bruke et protein i blodet til å avdekke skader på hjernen.

Allerede i dag bruker man målinger av proteinet N-terminal Pro-B-type natriuetic peptide (NT-proBNP) til å måle hjertesvikt. Ved å ta en blodprøve og måle hvor mye av dette proteinet man har i blodet, kan man altså finne ut hvor sannsynlig det er at man har hjerteproblemer.

Hvis man har et høyt nivå av dette proteinet i blodet, er sjansen stor for at man lider av hjertesvikt. Jo lavere nivået er, jo lavere risiko er det for at det er noe feil med hjertet ditt.

Forskere ser nå også ut til å ha funnet en sammenheng mellom skader på hjernen og høye nivåer av proteinet. Hjerneskade i denne sammenhengen dreier seg om såkalt kognitiv svikt, for eksempel i form av demens.

– Vi så at høyere nivåer av NT-proBNP var knyttet opp mot lavere hjernevolum, og spesielt mindre volum av grå hjernemasse og dårligere oppbygning av den hvite hjernemassen, sier Mejke Vernooij, hovedforskeren bak den nye studien, i en pressemelding.

Usikre på sammenhengen

Mejke Vernooij er, i likhet med de andre forskerne bak studien, tilknyttet Erasmus MC University Medical Center i Rotterdam, Nederland.

Forskerne er ikke sikre på hva denne sammenhengen skyldes, men de har sine teorier. En av disse går på at hjertesykdom kan gi dårligere blodsirkulasjon, som igjen kan føre til nedsatt funksjon i den såkalte blod-hjerne-barrieren.

Denne barrieren er et nett av blodkar som frakter næringsstoffer til hjernen så den kan fungere, samtidig som det stopper skadelige stoffer. Blir barrieren skadd, kan det påvirke hjernen.

Forskerne har likevel ikke kunnet fastslå at det er hjerneskaden som påvirker protein-nivået. Dette påpeker også Magnus Nakrem Lyngbakken, lege ved Akershus universitetssykehus.

– Det er nok mindre sannsynlig at økte nivåer av NT-proBNP skyldes endringer i hjernen i seg selv, men heller at felles risikofaktorer for hjerte- og hjernesykdom, slik som høyt blodtrykk, sukkersyke og høyt kolesterol, samtidig gir skade på hjerte og hjerne, skriver Lyngbakken i en e-post til forskning.no.

Lyngbakken synes funnene er interessante, og mener de er relevante siden man nå ser en større sammenheng mellom hjertesykdom og utvikling av demens enn tidligere.

Måles i blodet

Det kan være vanskelig å oppdage om man har en sykdom i ett av kroppens livsviktige organer.

Dette proteinet er en såkalt blodmarkør, altså at det kan måles gjennom blodprøver. Viser det seg at den også kan påvise hjerneskade, vil man kunne framskynde både diagnostisering og behandling av eventuell sykdom i hjernen.

For at slike målinger skal være nyttige, er man likevel også avhengig av en form for behandling som gjør at man kan se en endring i blodmarkøren. I tillegg bør disse resultatene være relativt enkle for leger å tolke, slik at de faktisk kan brukes til diagnostisering.

– For NT-proBNP og hjerneskade, så kan dette være problematisk. NT-proBNP, ut ifra det vi vet i dag, måler skade på hjertet og ikke på hjernen. Behandlingen vil derfor ofte også rette seg mot felles risikofaktorer for hjerte- og hjernesykdom, skriver Lyngbakken.

Videre forskning må til

Denne studien er likevel ikke nok til å si noe sikkert om hvorvidt metoden vil kunne brukes for å fastslå hjerneskade også.

Forskerne ved Erasmus MC University Medical Center konkluderer med at det er nødvendig med videre forskning for å kaste lys over sammenhengen mellom hjertesykdom og hjerneskade.

Selv om han synes funnene er interessante, er Magnus Lyngbakken enig i denne konklusjonen fra forskerne

– Det er ikke mulig å trekke konklusjoner om årsak og effekt, men studien kan absolutt stimulere videre forskning på feltet, skriver Lyngbakken.

Referanse

Meike W. Vernooij mfl: N-terminal Pro-B-Type natriuretic peptide and subclinical brain damage in the general population. Radiology, desember 2016. doi 10.1148/radiol.2016160548