Over 400 000 nordmenn fikk skrevet ut protonpumpehemmere i 2014. Nå knyttes pillene til økt risiko for hjerteinfarkt, nyresvikt og demens.  (Foto: isak55 / Shutterstock / NTB scanpix)
Over 400 000 nordmenn fikk skrevet ut protonpumpehemmere i 2014. Nå knyttes pillene til økt risiko for hjerteinfarkt, nyresvikt og demens. (Foto: isak55 / Shutterstock / NTB scanpix)

Halsbrann-pille kan gjøre blodårene gamle

Hundretusenvis av nordmenn bruker medisiner som nå kobles til hjerteinfarkt, nyresvikt og demens.

Publisert

Over én av ti nordmenn lider av den lite omtalte folkesykdommen GERD – gastroøsofageal reflukssykdom – som kan gi mye ubehag og redusert livskvalitet.

Mange av disse menneskene bruker såkalte protonpumpehemmere, medisiner som effektivt reduserer syrenivået i magen. Tall fra 2014 viser at over 400 000 nordmenn fikk utskrevet slike legemidler.

Pillene er tilsynelatende så trygge og effektive at nesten ingen fagfolk lenger gidder å forske på de underliggende årsakene til GERD.

Men i det siste har det dukket opp undersøkelser som antyder at protonpumpehemmere ikke er så ufarlige som vi har trodd. Tvert mot har studiene koblet langvarig bruk av slike legemidler til økt risiko for hjerteinfarkt, nyresvikt og demens.

Og nå kommer en undersøkelse som kanskje viser hvorfor.

Raskere aldring

Gautham Yepuri fra Houston Methodist Research Institute og kollegaene hans har forsket på celler fra menneskelige blodårer. De utsatte cellene for nivåer av medikamentet som tilsvarer en tablett på 40 milligram eller det dobbelte.

Resultatene viste at legemidlet fikk cellene til å eldes raskere. Dette kan forklare hvorfor protonpumpehemmerne har vært koblet til både hjerteinfarkt, nyresvikt og demens, skriver forskerne i tidsskriftet Circulation Research.

Forskerne presiserer imidlertid at aldringseffekten bare dukket opp når cellene ble eksponert for medikamentet over lengre tid. I tillegg så de ingen slik effekt når cellene ble utsatt for H2-blokkere, et annet magesyrehemmende middel.

Bare celler i laboratoriet

Det er fortsatt mye som er usikkert rundt effekten av protonpumpehemmere.

Undersøkelsen til Yepuri og co kan gi noen hint, men det er langt fra å teste dem på en cellekultur i et laboratorium til å si noe om virkningen i et helt menneske.

Vi vet ennå ikke om aldringseffekten forskerne så i cellekulturen også skjer i en virkelig kropp.

Forskerne vet heller ikke om alle protonpumpehemmere gir de samme effektene.

Men Yepuri og kollegaene mener vi i hvert fall kan trekke en konklusjon av resultatene vi har fått hittil:

Nå er det på høy tid å gjøre grundigere undersøkelser av hvor trygt det er å bruke protonpumpehemmere over lang tid.

Referanse:

Gautham Yepuri m. fl: Proton Pump Inhibitors Accelerate Endothelial Senescence, Circulation Research, 2016. https://doi.org/10.1161/CIRCRESAHA.116.308807 Sammendrag.