Færre fikk akutt hjerteinfarkt i fjor. Hele 1.107 færre personer ble registrert med akutt hjerteinfarkt i 2020 enn i 2019.

Den største nedgangen gjaldt antall pasienter registrert med såkalt hjerteflimmer. I alt 1.806 færre personer ble registrert med atrieflimmer i 2020, flimmer i hjertets forkammer, enn året før.

Over ett tusen færre fikk konstatert hjertesvikt enn i 2019.

Det var også en liten nedgang i antall hjerneslag med 182 færre registrerte tilfeller. Dette var ikke større enn det som kunne forventes, ifølge Folkehelseinstituttet.

Totalt ble det registrert 4.132 færre tilfeller av disse fire diagnosene i 2020 enn året før, viser nye tall fra Folkehelseinstituttets Hjerte- og karregister for 2020, som kom forrige uke.

Økning året før

Denne nedgangen står i stor kontrast til året før.

I 2019 var det en økning på godt over tusen registrerte tilfeller av atrieflimmer, akutt hjerneslag og hjertesvikt, målt mot 2018.

Størst økning var det i antall registrerte med atrieflimmer, som steg med 848 flere tilfeller, målt mot 2018.

Akutte hjerneslag og hjertesvikt økte med henholdsvis 217 og 125 flere tilfeller enn året før.

Nedgang har vært vanligst de siste årene

Overlege Rune Kvåle ved Hjerte- og karregisteret påpeker at en endring mellom to år ikke sier så mye som endringer over tid.

– I perioden fra 2013 til 2019 gikk antallet hjerteinfarkt per 100 000 i befolkningen ned med om lag fire prosent per år.

Nedgangen var på elleve prosent fra 2019 til 2020, skriver han i en e-post.

Tilsvarende var tallene for atrieflimmer og hjertesvikt nokså stabile frem til 2019, mens det var en nedgang på henholdsvis ti og åtte prosent fra 2019 til 2020.

Reell nedgang eller resultat av pandemien?

Fikk vi plutselig mye friskere hjerte- og karhelse i 2020 eller er nedgangen i hjertesykdom tilfeldig?

– Vet dere noe om hvorfor antall tilfeller har gått ned i 2020?

– Det er vanskelig å si noe sikkert om årsaken til nedgangen i registrerte pasienter med hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt i mars og april 2020, svarer overlege Rune Kvåle ved Hjerte- og karregisteret.

Han jobber ved avdeling for helseregisterforskning og -utvikling i Folkehelseinstituttet.

Men de ser ikke bort fra at nedgangen kan ha sammenheng med koronapandemien. Nedgangen var størst i mars og april i 2020.

– Noe av nedgangen har nok sammenheng med tiltakene som ble satt inn for å bekjempe koronaviruset, skriver han i en e-post.

Færre med mild sykdom oppsøkte lege

Han peker på to mulige forklaringer:

Den generelle nedgangen i planlagt aktivitet, samt at færre har oppsøkt lege på grunn av andre årsaker, kan ha ført til en nedgang i registrerte diagnoser.

– Det kan også tenkes at pasienter med milde symptomer ikke har oppsøkt lege i like stor grad som tidligere, tilføyer han.

Koronarestriksjoner den første tiden mot å oppsøke fastlegen unødig, kan ha ført til færre diagnoser.

Nedgang har neppe gitt flere dødsfall

I starten av pandemien var det mange som advarte mot at en del ville vegre seg mot å bestille legetime og at noen derfor kanskje ikke fikk hjelp i tide.

Men Kvåle ser ikke tydelige tegn til det.

- Ut ifra tall fra Dødsårsaksregisteret er det ikke grunn til å tro at disse endringene har påvirket dødeligheten som følge av hjerte- og karsykdommer samlet sett, i særlig grad, skriver han i en e-post.

Mindre stress neppe årsaken

Det har ellers vært diskutert om nedgangen i influensasykdommer, som kom etter at tiltakene ble satt inn i mars, kan ha hatt en betydning.

Kan det være at utstrakt bruk av hjemmekontor førte til mindre tidspress og stress i hverdagen?

Deres tall kan ikke si noe sikkert om stress generelt som årsak, forklarer han.

- Det vi vet, er at nedgangen har vært noe større hos personer 70 år og eldre enn for hele populasjonen. Det kan tyde på at det ikke er sannsynlig at mindre yrkesrelatert stress er en av hovedårsakene til nedgangen, forklarer han.

Forebyggende medisiner

– Kan nedgangen i registrert hjerte- og karsykdom ha sammenheng med økt bruk av forebyggende medisiner?

- Dette har vi ingen opplysninger om foreløpig, svarer Kvåle.

Se også utdypende artikkel hos FHI her: Forekomst av hjerte- og karsykdommer i 2020. Se også Hjerte- og karregisterets statistikkbank.

Referanse:

Mindre hjerte- karsykdom i koronaåret 2020. FHI, 21. september 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Det er ikke for sent for hjertepasienter å begynne med trening