Irske og nordirske hjerteforskere ville finne ut om hjerteinfarkt er mer utbredt visse ukedager. 

De analyserte helseinformasjon om over 10.500 irske hjertepasienter som ble innlagt med den alvorligste formen for hjerteinfarkt.

Denne typen hjerteinfarkt oppstår når en stor kransarterie er fullstendig blokkert. Kommer du ikke raskt til behandling, kan det få dødelig utfall.

Forskerne fant ut at en større andel av disse hjerteinfarktene skjedde i starten av en ny arbeidsuke.

Torsdag tryggest

Men det var også høyere forekomst på søndager. Det kom litt mer overraskende på forskerne. 

Desidert lavest risiko var det på torsdager. Nest siste arbeidsdag i uken for mange.

Både tirsdag, onsdag og torsdag og fredag var forekomsten av alvorlig hjerteinfarkt lavere enn forventet.

Forskerne forventet at antall hjerteinfarkt skulle fordele seg noenlunde likt på ukedagene.

Lørdag var forekomsten akkurat på gjennomsnittet for uken.

Betydelig økt forekomst

På mandager var det i analysegrunnlaget i snitt 1.670 hjerteinfarkt, mot 1.500 i gjennomsnitt for alle andre dager i uken.

Dette utgjør en betydelig økt forekomst, som tilsvarer en økt risiko på 11 prosent.

På ukedagen med lavest forekomst, torsdag, var det så vidt over 1.400 infarkt.

Blåmandag-fenomen

Forskerne kan ikke forklare fullt ut hvorfor dette «blåmandag»-fenomenet har oppstått.

Men tidligere studier har pekt på at den økte risikoen for hjerteinfarkt på mandager kan ha sammenheng med døgnrytmer.

Eller vår indre, biologiske klokke.

Slike cirkadiske rytmer er kroppens iboende rytme for å være våken og sove.

– Den økte forekomsten i starten av arbeidsuken har vært beskrevet før, men er en kuriositet. Årsakene er trolig flere. Men basert fra hva vi vet fra tidligere, er det rimelig å anta et circadisk element, sier kardiolog Jack Laffan ved Belfast Health and Social Care Trust i en pressemelding. Han ledet studien.

Krøll i døgnrytmen kan gi helseeffekter

Døgnrytmen dirigerer kroppens funksjoner og påvirker blant annet søvnighet, matlyst, blodtrykk og kroppstemperatur. Rytmene følger mer eller mindre jordas 24 timers syklus og påvirkes av lys og aktiviteter.

Men hos noen har det blitt krøll i rytmene. Det ser ut til å kunne ha flere negative helseeffekter som forstyrret søvn, høyere risiko for depresjon, høyt blodtrykk og diabetes.

– Noen av oss som har en indre døgnrytme som er litt annerledes. Enten kortere eller lengre enn jordas syklus. Eller kanskje en som er helt irregulær, sa professor og søvnforsker Janne Grønli til forskning.no i en tidligere artikkel.

Hun er  forskningsleder ved Bergen Stress and Sleep Group ved Universitetet i Bergen.

Nobelprisen for oppdagelse

I 2017 gikk Nobelprisen i medisin til tre forskere som har oppdaget de molekylære mekanismene bak vår indre klokke.

Nobelprisvinnerne la grunnlaget for å finne ut hva som påvirker døgnrytmen vår.

Det ser ut som at vi alle er født med denne indre, biologiske klokken. Både planter, insekter og dyr. Når vår indre klokke blir forstyrret, kan det føre til dårlig helse, overvekt og hjerte- og karlidelser.

Krever øyeblikkelig hjelp

Livstruende hjerteinfarkt krever øyeblikkelig vurdering av helsepersonell.

Ofrene må ha behandling så raskt som mulig for å minimere skadene på hjertet. Den blokkerte kransarterieåren må gjenåpnes så snart som mulig.

Nå må vi avdekke hva det er med visse ukedager som gjør risikoen høyere eller lavere enn ellers, mener forskerne.

– Da kan vi i fremtiden redde flere liv, mener professor Nilesh Samani. Han er medisinsk direktør ved British Heart Foundation.

Studien ble presentert på konferansen British Cardiovascular Society-konferansen (BCS-konferansen) i Manchester i helgen.

Den er ikke fagfellevurdert eller publisert ennå. 

les også

Blir mannens helse oversett?

les også fra UiT Norges arktiske universitet

Ni viktige ting du bør vite om kvinnehelse

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.