Hjerte og psykisk helse henger sammen, og sammenhengen kan gå helt tilbake til genene.(Foto: Shutterstock/NTB)
Derfor dør psykisk syke av hjerteproblemer
Psykiske lidelser gir kortere levetid. Men det skyldes ikke den psykiske diagnosen – ofte er det hjertet som svikter. Det kan skyldes genene, og ikke bare usunn livsstil.
– Det er felles sårbarhet mellom forskjellige hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser, forklarer UiO-professor Ole A. Andreassen.
Han leder det norske senteret for forskning på mentale lidelser, Norment. Nå arbeider han sammen med forskere i de andre nordiske landene, Estland og Skottland for å finne ut hvorfor den som er psykisk syk, risikerer dødelige hjerte- og karsykdommer.
Comorment, heter prosjektet. «Comor» for komorbid – altså en sykdom som kommer i tillegg til hovedsykdommen. «Ment» som i «mental».
– Vi utnytter kjempemuligheten vi har med å studere data fra registre og biobanker på tvers av landene, sier Andreassen. For å sikre personvern har forskerne bygget opp en ny måte å samkjøre dataene på. Enkelt forklart deler de ikke selve dataene, men analysene av dem.
Ole A. Andreassen analyserer store datamengder for å finne ut hvordan så mange er sårbare for både psykiske lidelser og hjerte- og karsykdommer.(Foto: UiO)
Lever kortere
– Ved alvorlige psykiske lidelser ser vi forkortet livslengde. Det har vi sett mye. Mennesker med depresjon, bipolar lidelse eller schizofreni lever kortere, og det er i hovedsak på grunn av somatiske sykdommer, sier han.
Altså ikke de psykiske lidelsene i seg selv, men fysiske sykdommer som rammer de samme pasientene. Selv om det er flere selvmord i denne gruppen, er andelen liten, slik at selvmord ikke forklarer mye av den kortere levetiden på gruppenivå.
– Den største økningen skyldes at det er mye vanligere å få hjertesykdommer, forteller Andreassen.
Arv eller livsstil?
Han spør seg hva grunnen er. Skyldes det sosiale ulikheter – at pasienter med psykiske lidelser har lavere inntekt, lavere utdannelse eller større problemer med forholdet til familien? Eller er det snakk om livsstil? Trøstespising, røyking, usunn mat? Kan ensomhet eller problemer med forhold til andre mennesker spille en rolle?
Som Andreassen beskriver det: – Hvis du strever med alvorlige psykiske plager, er det vanskelig å finne energi til å gå på treningsstudio eller være nøye med å spise sunt.
Mat og røyk
Flere av medikamentene som brukes mot psykiske lidelser, kan føre til økt appetitt. Andelen røykere er også større blant disse pasientene. En av grunnene kan være at mange opplever at røykingen virker avslappende.
Med andre ord: Det er mange mulige forklaringer. Andreassen og kollegene hans tror likevel at noen av årsakene kan stamme fra lenge før den fysiske lidelsen dukket opp.
– Vi har sett at det er en felles sårbarhet mellom forskjellige hjerte- og kar-risikofaktorer og risiko for psykiske lidelser. Nå skal vi se på dataene for å finne ut hva som er medfødt sårbarhet og hva som er livsstil, sier han.
Ensomhet
De siste to årene, mens koronaviruset har ført med seg en rekke tiltak som påvirker måten folk lever på, har enda en sammenheng blitt godt synlig:
– Ensomhet er en viktig følge av koronapandemien. Ensomhet ser ut til å være en selvstendig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Vi har sett en del overlappende mekanismer mellom psykiske lidelser og ensomhet som også ser ut til å henge sammen med kardiovaskulær risiko, sier Ole A. Andreassen.
Annonse
Horisont Europa og Horisont 2020
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.
Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020
Høna eller egget
UiT-professor Geir F. Lorem bekrefter at det ikke er tvil om sammenhengen mellom psykiske lidelser og hjerte- og karsykdommer. – Spørsmålet er hva som er høna og hva som er egget, sier han.
Lorem arbeider med tallene fra Tromsøundersøkelsen. I den har over 45.000 personer deltatt i løpet av de snart 50 årene som er gått siden den startet.
De psykiske symptomene blir verre i løpet av de siste årene før en hjertelidelse, forteller Geir F. Lorem.(Foto: UiT)
Psykisk forverring
– Vi har en artikkel som kommer til å bli publisert nå, som viser hvordan de psykiske symptomene øker de siste årene før folk får hjerteinfarkt, atrieflimmer eller hjerneslag, forteller Lorem.
– Fra før vet vi at ulike psykiske lidelser gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det vi har sett på Tromsøundersøkelsen, er hvordan psykiske sykdommer synes å kulminere i de siste årene før en hjertelidelse, sier han.
– Vi har undersøkt om dette kan tyde på at folk kjenner på kroppen at noe er galt og om det er det symptomet består i. Men det virker mer som at det er ting som kan oppstå ellers i livet, som for eksempel hendelsestraumer av ulike slag, og at det er dét som tenner hjerteinfarkt, forteller Geir F. Lorem.
Tre av fire som har symptomer på en psykisk lidelse etter et hjerteinfarkt, hadde det også før infarktet.
