Hjernevolumet til moderne mennesker kan variere fra 0,9 liter til 2 liter. Men var den større før i tiden?
Hjernevolumet til moderne mennesker kan variere fra 0,9 liter til 2 liter. Men var den større før i tiden?

Krympet menneske­hjernen for 3.000 år siden? Forskere er uenige

Amerikanske forskere mener å kunne motbevise teorien om at menneskehjernen krympet voldsomt da vi begynte med jordbruk

Menneskehjernen begynte å krympe for omtrent 3.000 år siden, ifølge en studie forskning.no dekket tidligere i år.

Studien, publisert i tidsskriftet Frontiers in Ecology and Evolution, la til grunn at menneskehjernen ikke trengte å være så stor som den hadde vært tidligere.

Kunnskapen vi trengte kunne nå nemlig lagres i de nye komplekse samfunnene menneskene levde i.

Forskerne mente at svaret kan ligge hos maurene. Disse insektene lever i spesialiserte samfunn, som oss mennesker.

Studiene forskerne begynte på, undersøkte da om arbeidsdeling og avgjørelser gjort som en gruppe gjorde at maurene kunne utvikle seg til å ha mindre hjerner.

Var intelligensen i kollektivet god nok til at de små insektene kunne spare kaloriene det koster å ha en stor hjerne? Og er det det samme som skjedde med menneskehjernen for 3.000 år siden?

En ny studie gjort av Brian Villmoare ved University of Nevada og Mark Grabowski ved Liverpool John Moores University mener nå at dette ikke har blitt vitenskapelig bevist.

Usikre skaller

Forskergruppen som mener at hjernene våre krympet for 3.000 år siden undersøkte 985 forskjellige skaller fra forskjellige tider og steder. Skallene de undersøkte er fra 2 millioner år siden helt frem til moderne tid.

Undersøkelsene deres viser at menneskehjernen har vokst seg større jevnt i flere millioner år, frem til de mener den krympet for 3.000 år siden.

Og det er disse skallene som nå er roten til diskusjon.

Den nye studien publisert av Villmoare og Grabowski bestrider nemlig teorien om at menneskehjernen krympet.

– Vi så igjennom datasettet til DeSilva m.fl. [den første studien, red.anm.] og kom frem til at størrelsen på menneskehjernen ikke har endret seg på 30.000 år og trolig ikke har endret seg på over 300.000 år, sa Brian Villmoare i en pressemelding.

– Faktisk, med dette datasettet som utgangspunkt, kan vi ikke finne noen forminskning av størrelsen på menneskehjernen i noen som helst tidsperiode fra starten av menneskeheten, sier han.

Forskjellig tid og sted

En av hovedkritikkene til Villmoare og Grabowski er at den andre studien ikke så nok på perioden for 3.000 år siden, da de mener hjernene våre begynte å krympe.

Kun 23 av nesten 1.000 skaller kom fra denne tidsperioden. De fleste av skallene er fra nyere tid.

Forskerne bak den originale studien legger også til grunn at utviklingen av samfunnsstrukturene de mente var avgjørende for at hjernene våre kunne tillate seg å krympe, skjedde på forskjellige tider omkring i verden. Landbruket og «sivilisasjonsbyggingen» kom ikke til hele verden samtidig.

Derfor har disse 23 skallene fra 3.000 år siden enda mindre betydning, ifølge Villmoare og Grabowski. Disse 23 kommer nemlig fra forskjellige kulturer og deler av verden. Noen av dem er fra England, mens andre er fra Kina, Mali og Algerie.

– Gitt at menneskene tok til seg landbruket og gikk over til å bo i komplekse samfunn til forskjellige tider på forskjellige steder, må utvalget av hodeskaller være spesifikt nok til å teste hypotesen på forskjellige tider og på forskjellige befolkninger. Det har ikke vært godt nok i dette tilfellet, skriver Villmoare og Grabowski i studien.

Det var folk fra oltidens Olmec-sivilisasjon som lagde disse store skulpturene i Mexico for omtrent 3.000 år siden, rundt tiden da menneskehjernen skal ha begynt å krympe.
Det var folk fra oltidens Olmec-sivilisasjon som lagde disse store skulpturene i Mexico for omtrent 3.000 år siden, rundt tiden da menneskehjernen skal ha begynt å krympe.

Har hjernestørrelse noe å si?

Villmoare og Grabowski syntes i utgangspunktet at teorien var noe pussig, fordi det skjedde store ting i menneskets historie også for 3.000 år siden.

– Vi ble litt satt ut av antydningen til at menneskehjernen krympet så voldsomt for omtrent 3.000 år siden, i en periode da så mange viktige utviklinger og historiske hendelser, sånn som starten av Egypts nye kongerike, Troja-krigen og Olmec-sivilisasjonens startskudd, blant annet, sier Villmoare.

Samtidig er det ikke bevist at størrelsen på hjernen teller.

– Betydningen av det å ha en stor hjerne overdrives ofte, sa Torfinn Ørmen, zoolog ved OsloMet til Forskning.no tidligere i år.

For eksempel kan hjernevolumet til moderne mennesker kan variere fra 0,9 liter til 2 liter, uten at dette har så mye å si for intelligensen, ifølge Ørmen.

Poeten og nobelprisvinneren Anatole France er for eksempel beryktet for at hjernen hans så vidt veide en kilo, mens gjennomsnittsmannen har en hjerne som veier omtrent 1,3 kilo, skriver Christof Koch ved the Allen Institute.

Koch nevner også at grindhvalen er pattedyret med størst hjerne og flest nevroner i neocortexen. Neocortexen er området i hjernen som styrer alle former for høyere tenkning, som språkforståelse, abstrakt tenkning og viljestyrt motorikk, ifølge Store Norske Leksikon.

Men grindhvalene kan ikke tenke abstrakt. De har heller ikke språk. De skiller seg derfor ikke nevneverdig fra andre dyr, selv om de har veldig store hjerner, skriver Koch.

Kilder:

Brian Villmoare og Mark Grabowski: Did the transition to complex societies in the Holocene drive a reduction in brain size? A reassessment of the DeSilva et al. (2021) hypothesis, Frontiers in Ecology and Evolution, 2022

Jeremy DeSilva m.fl.: When and Why Did Human Brains Decrease in Size? A New Change-Point Analysis and Insights From Brain Evolution in Ants, Frontiers in Ecology and Evolution, 2021

Christof Koch: Does Brain Size Matter?, Scientific American Mind, 2016

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS