Hjernen vår har krympet raskt.
Hjernen vår har krympet raskt.

For 3000 år siden begynte hjernen vår å krympe raskt. Hvorfor?

Kanskje er svaret at moderne mennesker som bor i avanserte samfunn, klarer seg med en stadig mindre hjerne.

Hjernen vår er om lag 1,5 desiliter mindre nå enn den var hos mennesker i bronsealderen, ifølge forskere ved Universitetet i Boston. Det tilsvarer størrelsen på en tennisball.

Krympingen av menneskehjernen kan altså ha gått overraskende fort.

Noe hendte for 3000 år siden

Rundt to millioner år tilbake begynte hodeskallene til fortidsmennesker å vokse mye. Slektningene våre neandertalerne fikk enda større hjerner enn oss.

Men så for rundt 3000 år siden hendte det noe. Da begynte det moderne menneskets hjerne å krympe.

Dette har forskere visst om en stund. En hypotese om hvorfor det skjer, handler om at moderne mennesker ikke behøver like store hjerner som neandertalerne og forfedrene våre måtte ha for å klare seg i steinalderen.

Vi bor nå i svært avanserte samfunn og er blitt supergode på arbeidsdeling og kunnskapsdeling.

Derfor kan vi overlate mer av hjernearbeidet til kollektivet vi er en del av.

Bruker 20 prosent av kaloriene

Hjernen utgjør ikke mer enn to prosent av kroppens samlede vekt. Likevel forbruker den om lag 20 prosent av kaloriene dine.

Små hjerner bruker mindre energi enn store hjerner. Det er med andre ord masse energi å spare på å ha en mindre hjerne.

Nå er akkurat det kanskje ikke så veldig nyttig lenger, for i dag kan du bare stikke ned på butikken og hente hjem masse kalorier. Men det kan ha vært veldig nyttig fram til for ikke mange år tilbake.

I hundretusener av år vokste hjernen vårt. Men siden bronsealderen har hjernen vår krympet fra et volum på i gjennomsnitt på 1,5 liter til dagens 1,35 liter. Denne krympingen tilsvarer størrelsen til en tennisball.
I hundretusener av år vokste hjernen vårt. Men siden bronsealderen har hjernen vår krympet fra et volum på i gjennomsnitt på 1,5 liter til dagens 1,35 liter. Denne krympingen tilsvarer størrelsen til en tennisball.

Undersøkte 985 skaller

Forskergruppen ved Universitetet i Boston har gransket 985 hodeskaller. Disse skallene er etter mennesker som levde fra to millioner år tilbake og fram til vår egen tid.

Studien viser at hjernevolumet øker klart for rundt 2,1 millioner år siden. Det sammenfaller med utviklingen av de første fortidsmenneskene

Så vokste hjernen igjen for 1,5 millioner år siden. Da tok disse fortidsmenneskene i bruk redskaper.

Menneskene fikk stadig større hjerne – fram til hjernen begynte å krympe igjen.

Forskerne forventet at denne krympingen begynte samtidig med framveksten av jordbruket. Men nå ser de at krympingen kan ha begynt senere.

– Krympingen av menneskehjernen bare 3000 år tilbake kom uventet, sier forskeren James Traniello i en pressemelding.

Hjerne på 0,9 liter

Torfinn Ørmen er zoolog og førstelektor ved universitetet OsloMet. Han er også tilknyttet Naturhistorisk museum og har vært spesielt opptatt av menneskets evolusjon.

– Hjernen vår endres gjennom evolusjon, og det er helt klart at mennesker kan spare energi gjennom å få en mindre hjerne, sier Ørmen til forskning.no.

– Samtidig overdrives ofte betydningen av det å ha en stor hjerne, legger han til.

– Hjernestørrelsen hos mennesker som lever i dag, varierer fra 0,9 liter til 2 liter. En av Frankrikes største poeter hadde et hjernevolum på 0,9 liter, sier han.

Generelt har små mennesker små hjerner og store mennesker store hjerner. Europeere har generelt både store kropper og store hjerner.

Vegetarkost og hjernestørrelse

Ørmen forteller at tidligere forskning har pekt i retning av at hjernevolumet vårt gikk ned med 10-15 prosent omtrent samtidig med innføringen av jordbruket.

Han trekker fram at dyr som spiser vegetarkost, stort sett har små hjerner. Kjøttspisere har større hjerner.

– Det er svært energikrevende å la tarmen jobbe med å fordøye vegetarkost. Derfor er det ganske opplagt at det ikke lar seg gjøre for dyr å kombinere bare vegetarkost med stor hjerne.

Zoologen ved OsloMet vil ikke avvise hypotesen om at økt arbeidsdeling og mer spesialisering hos mennesker som bor sammen i jordbrukssamfunn, kan ha redusert behovet vårt for å gå rundt med en ekstraordinært stor menneskehjerne.

– Kanskje handler det om at vi ikke lenger har det samme behovet som før for å multitaske, å måtte gjøre flere ting på en gang.

Mye mer kollektiv intelligens

Forskergruppen ved Universitetet i Boston stiller seg på sin side tvilende til at jordbruksrevolusjonen og mer vegetarkost ligger bak krympingen av hjernen vår.

Deres hypotese er at det handler om arbeidsdeling og kunnskapsdeling mellom mennesker.

Sammen har vi mennesker de siste tre tusen år utviklet en så omfattende kollektiv intelligens, at vi ikke lenger behøver å gå rundt med så store hjerner som steinalderforfedrene våre og neandertalerne hadde.

Maur har bittesmå hjerner, men er ekstremt gode til å samarbeide.
Maur har bittesmå hjerner, men er ekstremt gode til å samarbeide.

Kan maur gi oss forklaringen?

Forskerne i Boston går nå videre i studiet av den krympende menneskehjernen. Det gjør de gjennom å rette blikket mot et helt annet dyr enn oss, nemlig maur.

– Maursamfunn og menneskesamfunn er veldig forskjellige. De har gått ulike veier i sosial evolusjon, sier forskeren James Traniello i en pressemelding.

– Likevel deler vi og maur viktige sider ved det å ha et sosialt liv.

– Vi deler arbeidsdeling, matproduksjon og det å treffe beslutninger i fellesskap.

Derfor foreslår Boston-forskerne at maur kan brukes til å forstå hvorfor hjernen kan vokse eller krympe i størrelse i sosiale samfunn.

Sosiale maur

Sosiale maur

Maur er et svært sosialt dyr. Her en vanlig skogsmaur. Tross størrelsen, kan maur utgjøre så mye som 20 prosent av den totale zoologiske biomassen på jorda. En enkelt maur er ikke smart. Blir den overlatt til seg selv, dør den raskt. Men i fellesskap er maur i stand til å danne veldig avanserte samfunn.

Kilde: Wikipedia

Kunnskapsdeling og spesialisering

De første studiene har forskerne har gjort på arbeidsmaur hos tre helt ulike arter i maurfamilien, blant annet den vanlige skogsmauren som vi kjenner godt fra norsk natur.

Det forskerne vil forsøke å finne ut, er om arbeidsdeling og beslutninger på gruppenivå kan påvirke størrelsen på hjernene til maur.

Kanskje er det slik at når kunnskap deles mellom flere, og individene kan spesialisere seg på hver sine oppgaver, så tilpasser hjernen seg gjennom å bli mer effektiv til å løse visse oppgaver.

Da kan hjernen samtidig krympe i størrelse og få redusert energiforbruk.

Referanse:

Jeremy M. DeSilva m.fl: «Når og hvorfor ble menneskehjerner redusert i størrelse? En ny endringspunktanalyse og innsikt fra hjerneutvikling hos maur.» , Foran. Ecol. Evol, oktober 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS