Alle typer av antipsykotiske medisiner har den uheldig bivirkning at mange legger voldsomt på seg. Pasientene føler seg aldri mette og har hele tiden lyst på mat. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix)
Alle typer av antipsykotiske medisiner har den uheldig bivirkning at mange legger voldsomt på seg. Pasientene føler seg aldri mette og har hele tiden lyst på mat. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix)

Derfor legger man på seg av antipsykotiske medisiner

Medisiner mot psykose påvirker hjernen slik pasientene ikke føler seg mette, selv om de har spist nok.

Publisert

Dopaminsystemet

Dopamin er signalstoff som kan bindes til fem forskjellige typer av mottakere (reseptorer) i hjernen.

Dopamin er en viktig komponent i hjernens belønningssystem, som blant annet forteller oss hva som er viktig, og gir oss en ekstra belønning når vi lykkes med en oppgave.

Belønningssystemet aktiveres for eksempel når vi har sex, spiser mat og lykkes med en oppgave eller oppnår større innsikt om verden.

Fra en tidligere studie visste forskerne at pasienter med schizofreni har en endret aktivitet i belønningssystemet (dopaminsystemet) i situasjoner hvor de forventer noe viktig eller lykkes med en oppgave. Som for eksempel når de kan vinne eller tape penger i spill.

Dessuten påvirker dopamin en rekke hormoner i kroppen. For eksempel det hormonet som gir melk i brystene etter fødsel og kanskje også hormoner som regulerer opphopningen av energi i kroppen – populært kalt fedmehormoner.

Antipsykotiske medisiner blokkerer de reseptorene i hjernen som binder dopamin, og fjerner på den måten psykosen, men endrer også pasientens opplevelse av belønning.

Med noen typer av medisiner kan legge på seg opptil 20 kilo i løpet av et par måneder.

Schizofreni og antipsykotiske medisiner

Schizofreni er en psykisk sykdom med to typer av symptomer, positive og negative.

Positive symptomer er også kjent som psykose. Pasientene mister evnen til å skille mellom fantasi og virkelighet. De kan for eksempel se og høre ting som ikke finnes, føle seg forfulgt eller overvåket eller få en stor følelse av å ha en spesiell kunnskap om hvordan verden henger sammen.

Negative symptomer innebærer at pasientene mister evnen til å interagere sosialt. De isolerer seg og mister alt initiativ.

Antipsykotiske medisiner virker på de positive symptomene og brukes primært til personer med schizofreni, men også til folk som har bipolar lidelse og er maniske

Følelse av stor kunnskap kan være del av psykose

Ved noen former for schizofreni med psykose opplever den syke å ha en helt spesiell forståelse av verden, som ingen andre har. For eksempel en plutselig innsikt i hvem som sto bak terrorangrepet mot World Trade Center i 2001.

– De føler de har en større forståelse av tingenes sammenheng enn andre. Det gir belønning fra dopaminsystemet. Når medisinene blokkerer dopaminreseptorene, får de ikke belønning for denne spesielle innsikten, og det skaper kanskje trangen til å få belønning fra noe annet, for eksempel maten, sier Albert Gjedde.

Følelsen av allvitenhet kjenner Kirstine Birkelund igjen. Selv om det i dag er ti år siden hun begynte å ta antipsykotiske medisiner, opplever hun fortsatt psykoser med jevne mellomrom.

– Det er litt vanskelig å forklare, men jeg kan noen ganger få veldig intense tanker, hvor jeg tenker «å herregud dette er bra». Man føler seg bedre og smartere enn hele verden. Men det gir også ansvar. Du tenker: Hvordan skal jeg formidle dette sånn at pøbelen forstår det, forklarer hun.

Disse tankene fjerner antipsykotiske medisiner, sammen med følelsen av å forsvinne i verden, ikke å kunne forstå de ordene hun selv sier og følelsen av å være forfulgt og overvåket av sortkledde menn. Men samtidig forsvinner dessverre også metthetsfølelsen.

Kirstine Birkelund begynte med antipsykotiske medisiner da hun var 23 år. Hun hadde alltid vært en av de jentene som mange misunner, en av de som kunne spise det hun hadde lyst på uten å legge på seg. Hun hadde aldri veid mer enn omkring 65 kilo.

– Jeg var psykotisk, men med normal vekt. Så møtte jeg Zyprexa, og i løpet av fem måneder la jeg på meg 25 kilo, forteller hun.

Hun hadde plutselig lyst på godteri hele tiden og spiste 3–4 poser hver dag. Når hun spiste, følte hun seg aldri mett.

– Jeg spiste og spiste og spiste. Etter et par måneder begynte jeg å tenke at jeg brukte ganske mye penger på godteri, men jeg hadde jo lyst på det. Det var ikke noe jeg normalt måtte tenkte over, for jeg pleide jo ikke å legge på meg, forteller hun.

Det var først Birkelund fikk en vekt til bursdagen sin at det gikk opp for henne hvor mye hun egentlig hadde spist.

– Jeg gikk opp på vekten og da sto det 90 kilo. Jeg fikk sjokk.

Hjernen blir påvirket

Det å legge på seg er en ganske vanlig bivirkning ved alle typer antipsykotiske medisiner. Forskere fra Københavns Universitet og Region Hovedstadens Psykiatri har undersøkt hva som skjer i hjernen når folk tar slike medisiner.

Studien, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA Psychiatry, viser at medisiner påvirker et område i hjernen som spiller en rolle i opplevelsen av belønning når vi spiser.

Medisinen blokkerer nemlig bestemte mottakere i hjernen som tar opp belønningsstoffet dopamin. Det påvirker lysten på å spise.

– Jeg synes det er et flott arbeid. Det viser at det er en sammenheng mellom belønningen fra dopaminsystemet og lysten på å spise, sier Albert Gjedde, som er hjerneforsker og professor ved Københavns Universitet.

Han har ikke vært med på å gjennomføre den nye studien.

Forsøkspersoner spilte pengespill

For å finne ut hva som skjer i hjernen når personer med schizofreni får antipsykotiske medisiner, lot forskerne en gruppe pasienter spille et pengespill mens de lå i en såkalt MR-skanner, som måler aktiviteten i hjernen.

Forsøkspersonene kunne vinne opp mot 1000 kroner, som de fikk som et gavekort.

I alt 39 schizofrenipasienter, som aldri hadde fått antipsykotiske medisiner før, fikk skannet hjernen før de begynte med dem.

Så startet alle på samme type antipsykotisk medisin, som virker ved å blokkere en bestemt type dopaminreseptor i hjernen, noe som skal dempe de psykotiske symptomene.

All kommunikasjon mellom hjernecellene våre foregår ved hjelp av en rekke signalstoffer som sender beskjeder til hverandre. Dopamin er et av disse signalstoffene, og er blant annet en del av belønningssystemet. Antipsykotiske medisiner blokkerer bestemte dopaminreseptorer på hjernecellene, slik at beskjeden som sendes via signalstoffet, ikke sendes videre. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix)
All kommunikasjon mellom hjernecellene våre foregår ved hjelp av en rekke signalstoffer som sender beskjeder til hverandre. Dopamin er et av disse signalstoffene, og er blant annet en del av belønningssystemet. Antipsykotiske medisiner blokkerer bestemte dopaminreseptorer på hjernecellene, slik at beskjeden som sendes via signalstoffet, ikke sendes videre. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix)

Etter seks uker ble hjernene deres skannet igjen, og de ble veid.

I gjennomsnitt hadde de lagt på seg 2,3 kilo, selv om noen pasienter hadde gått ned 4 kilo, mens andre hadde lagt på seg 8 kilo.

– Pasientene med størst forstyrrelse i dopaminsystemet – altså hvor det er minst forskjell på produksjonen av dopamin når de forventer noe uviktig og noe viktig, har størst risiko for å legge på seg av medisiner, forteller Mette Ødegaard Nielsen, som er førsteamanuensis ved institutt for klinisk medisin og psykiater i Region Hovedstadens Psykiatri. Hun er førsteforfatter for den nye artikkelen.

Med andre ord: Hos de pasientene hvor medisiner hadde regulert signalene fra belønningssystemet mest, hadde den også skapt den største vektøkningen.

Hjernen teppebombes

– Hvis vi kunne utvikle medisiner som bare regulerte dopaminreseptorene i de områdene som er mest påvirket av psykosen, så kunne vi kanskje unngå vektøkningen. Det er alltid problemet med medisiner som påvirker hjernen. Vi vil gjerne påvirke bestemte områder, men vi ender opp med å teppebombe hele hjernen, og da blir det bivirkninger, sier Nielsen.

Professor Albert Gjedde mener studien også gir kunnskap om vektøkning generelt.

– Studien handler like mye om dopaminbelønning og sammenhengen med trangen til å spise for mye, sier han.

Han forklarer at dopaminsystemet er en overlevelsesmekanisme. Derfor opplever vi belønning når vi har sex, spiser mat, forsvarer oss og oppnår innsikt om hvordan verden henger sammen.

Nesten umulig å unngå

Selv om det er kjent at antipsykotiske medisiner gjør folk overvektige, er det ifølge Mette Ødegaard Nielsen stort sett umulig å unngå.

– Det er et enormt problem. Det er stort sett umulig å unngå å legge på seg, for det er så grunnleggende mekanismer vi påvirker. Selv om pasientene vet det, legger det på seg likevel, sier hun.

Kirstine Birkelund la på seg 49 kilo i løpet av åtte år. I dag er hun nede på sin normale vekt igjen.

– Jeg har sagt til psykiateren min at jeg ikke vil ta disse medisinene. Jeg har fått noe av metthetsfølelsen tilbake. Og så sørger jeg for å forsyne meg med en bestemt mengde mat og bare spise den, selv om jeg ikke føler meg helt mett, sier hun.

Den medisinen Kirstine Birkelund tar nå, er faktisk den samme som forskerne testet i den nye studien. Medisinen påvirker fortsatt metthetsfølelsen, men ikke like mye som andre typer.

Når pasienten slutter med medisinene, vil metthetsfornemmelsen vende tilbake. Men kiloene er det vanskelig å bli kvitt, det vil typisk være en lang og seig kamp.

Referanse:

Mette Ø. Nielsen m.fl: Striatal award activity and antipsychotic – associated weight changes in patients with schizophrenian undergoing initial treatment. JAMA Psychiatry, januar 2016. DOI: 10.1001/jamapsychitry.2015.2582. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.