Knuser pessimisme om unges psykose

Ungdom med psykose har ofte svekket hjernefunksjon, men evnene er ikke noe dårligere enn blant voksne med den alvorlige psykiske diagnosen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det oppstår rundt 20 nye tilfeller av psykose per 100 000 innbyggere i Norge. årlig De mest utsatte er personer opp til 30 års alder. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

En vanlig oppfatning har vært at psykose som rammer tidlig i livet er mer alvorlig og vanskeligere å behandle.

Men nå viser forsker Aina Holmén at majoriteten av ungdom med psykose er svekket i samme grad som voksne.

Svekkelsene rammer såkalte eksekutive funksjoner, som handler om evne til resonnering, planlegging og problemløsning.

- Veldig god nyhet

- Det er faktisk en veldig god nyhet at unge med psykose ikke har noe dårligere utgangspunkt, selv om de altså ofte har svekket  kognitiv funksjon som følge av sykdommen, sier Holmén til forskning.no.

Hun er er psykolog og forsker og er tilnyttet Akershus universitetssykehus (Ahus).

Noe som også er felles for unge og voksne mend psykose, er viktigheten av å påvise sykdommen tidlig, og komme raskt i gang med behandling.

Aina Holmén. (Foto: (Pressebilde))

Da kan sjansene dobles for å være frisk ti år senere, viser en annen norsk studie forskning.no nylig har omtalt.

Frykt for kronisk tilstand

Ahus-forsker Holmén har nettopp avlagt doktorgraden på psykoselidelser hos ungdom.

Hun er faktisk den første til å kartlegge hvilke kognitive funksjoner som er redusert hos de yngste pasientene, og i hvilken grad. 

Kognitive funksjoner handler om de mentale funksjonene som har betydning for erkjennelse, tenkning og læring.

– Fagfolk og de som behandler har ofte ment at det er verre å få sykdommen i ung alder enn som voksen.

- Fordi hjernen til en ungdom ikke er ferdig utviklet har antakelsen vært at risikoen for en kronisk tilstand er større, sier Holmén.

Holmén har sett på kognitive egenskaper hos pasientene, hun har ikke forsket på behandling eller sannsynligheten for å bli frisk.

- Unngå unødig pessimisme

Psykologen anser det som veldig viktig at både foreldre, pasienten selv og behandlere får vite at ungdom har svekkelser på linje med voksne.

- Slik kan vi unngå en unødvendig pessimisme og en tidlig negativ innstilling. Det kan også øke troen på mestring hos de unge selv, som er en nøkkelfaktor  for å kunne lykkes med en behandling, sier Holmén. 

Andre studier har vist at rundt en tredel kan bli friske av psykose, altså ikke ha symptomer eller være i behandling som fjerner symptomene, mens to tredeler vil være preget av sykdommen i varierende grad.

Vanskeligere å avdekke

Å avdekke psykose hos ungdom kan være vanskeligere, samtidig som denne psykiske lidelsen er ganske sjelden i yngre årsklasser. Bare om lag fire prosent av alle tilfeller rammer personer som er under atten, opplyser psykologen.

- Voksne har klarere tegn, de har ofte vrangforestillinger,  og har syns- eller hørselshallusinasjoner. Med ungdom er symptomene ofte snikende, mindre tydelige, sier Holmén.

Psykologen sier at man må være ganske tett på unge i hverdagen for å  oppdage at noe er galt.

- Typiske tegn er at nære personer ser at ungdommen trekker seg tilbake, og det kan være typisk at personen blir lite sosial, uinteressert i kontakt med venner og engstelige. I mer uttalte tilfeller kan de droppe ut av skolen, sier Holmén.

Daglig fungering og livskvalitet

I den nye studien er gutter og jenter i alderen 12-18 år  testet for de såkalt eksekutive funksjonene.

31 unge og en større gruppe voksne med psykose er sammenlignet, både med hverandre og hver sin friske kontrollgruppe.

Holmén har vært spesielt opptatt av disse funksjonene, fordi  de både  er sentrale for tenkeevnen og kan bidra til andre tilleggsvansker.

- I tillegg vet vi at det er en sterk sammenheng mellom svikt i disse funksjonene og dårlig fungering i hverdagen samt  redusert livskvalitet, påpeker hun.

Referanse:

Aina Holmén. Sosial kognisjon hos unge med schizofreni - implikasjoner for dagliglivsfunksjon. Doktoravhandling. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Powered by Labrador CMS