Forskerne fant ut at dersom studentene hadde postet informasjon om hendelsen i sosiale medier, husket de det bedre både på slutten av den aktuelle uken og uken etter.  (Foto: Chainarong06 / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskerne fant ut at dersom studentene hadde postet informasjon om hendelsen i sosiale medier, husket de det bedre både på slutten av den aktuelle uken og uken etter. (Foto: Chainarong06 / Shutterstock / NTB scanpix)

Husker bedre med sosiale medier

Studenter husket både små og store hendelser bedre når de postet noe om dem på sosiale medier. 

Published

Hukommelse

Hukommelse defineres som evnen til å lagre informasjon i hjernen

Psykologene skiller mellom to ulike typer: korttidsminnet og langtidsminnet.

Det førstnevnte er et arbeidsminne, som lagrer informasjon i kort tid, fra sekunder til timer.

Informasjon i lagtidsminnet kan lagres i uendelig tid, gjerne gjennom et helt liv.

Dette krever at genuttrykket i hjernecellene forandres, slik at nye proteiner produseres.

Bevisene for at korttidsminnet og langtidsminnet er to ulike systemer, kom først på 1960-tallet.

Dyr som hadde blitt injisert med stoffer som blokkerer proteinproduksjon, mistet evnen til å lagre informasjon i langtidsminnet. Korttidsminnet ble ikke affektert.

Referanse:

A. Colman, Oxford Dictionary of Psychology,(2006)

M. Costa-Mattioli, Switching memories ON and OFF, (Essay, Eppendorf Winner), Science, Volume 322 side 874 - 875, 7. november 2008.

 

Noen ganger kan det være vanskelig å huske hva du gjorde forrige uke. Var du på trening? Spiste du middag med venner? Så du noe morsomt på trikken på vei til jobb?

Bruken av sosiale medier har eksplodert de siste årene, og stadig flere er nå aktive på sosiale plattformer som Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat og blogger.

Nå har amerikanske forskere funnet ut at sosiale medier kan gjøre det lettere for oss å huske ting vi har opplevd. Dette til tross for en økt bekymring for at virtuell lagring av minnene våre kan gjøre oss mer glemske.

– Å vite at informasjon ligger lagret online kan påvirke hvor mye innsats vi legger i å huske. Det betyr imidlertid ikke at informasjon vi selv legger ut huskes dårligere, sier hukommelsesforsker Markus Handal Sneve ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hva gjorde jeg egentlig i forrige uke?

Forskere har lenge visst at vi husker bedre når vi skriver ned eller forteller andre hva vi har gjort. I den nye studien ville forskerne se om posting i sosiale medier hadde lignende effekt på hukommelsen.

Studien hadde 66 deltagere og alle var studenter ved det amerikanske universitetet Cornell. Deltagerne ble bedt om å skrive dagbok hver dag i en hel uke. På slutten av hver dag skulle de notere alle hendelser som ikke var en del av hverdagslige rutiner og skrive noen setninger om dem. De skulle ikke ta med vanlige ting som å spise frokost, men andre konkrete hendelser slik som for eksempel å gå på biblioteket for å låne en bok, skulle registreres.

I tillegg skulle studentene svare på om de hadde postet noe om hendelsene i sosiale medier. Dette spørsmålet ble gjemt blant andre spørsmål. Deltagerne visste imidlertid at de var med på en hukommelsesstudie.

Studentene skulle også rangere hver hendelsene ut fra hvor viktig og hvor stor følelsesmessig betydning den hadde for dem, på en skala fra en til fem.

Totalt 1614 hendelser ble registeret i løpet av den syv dager lange perioden.

Da uken var over ble studentene spurt om hvor mange av hendelsene de kunne huske gjennom en uanmeldt hukommelsestest. De måtte også ta den samme testen en uke etterpå. De ble bedt om å notere alle hendelser de kunne huske fra den aktuelle uken og skrive noen setninger om dem.  

Sosiale medier hjelper oss med å huske

Forskerne fant ut at dersom studentene hadde postet informasjon om hendelsen i sosiale medier, husket de det bedre både på slutten av den aktuelle uken og uken etter. Denne sammenhengen gjaldt selv om forskerne kontrollerte for hvor viktig hendelsen var for deltageren.

Markus Handal Sneve forteller at man generelt husker hendelser bedre dersom man skriver om den eller tar bilder. 

Markus Handal Sneve, hukommelsesforsker ved Universitetet i Oslo. (Foto: Svein Milde, Universitetet i Oslo)
Markus Handal Sneve, hukommelsesforsker ved Universitetet i Oslo. (Foto: Svein Milde, Universitetet i Oslo)

– I tillegg er det andre aspekter ved sosiale medier som kan stimulere hukommelsen ytterligere. Etter man har postet er det ofte en sosial feedback der man kanskje får kommentarer eller likes. Dette gjør at man oppsøker minnet igjen, og minnet blir en del av en sosial interaksjon. Slik repetisjon vet vi at styrker hukommelsen.  

– I dagens sosiale medier kan man legge ved bilder og videoklipp og skape et rammeverk rundt en hendelse. Dette gjør at man får et rikt minne med mange assosiasjoner og da husker man bedre.

En svakhet ved den nye studien er at det bare er 66 deltagere med i forsøket. I tillegg er ikke deltagerne et tilfeldig utvalg av den generelle befolkningen i USA, men en gruppe studenter ved et prestisjeuniversitet. Dette kan påvirke resultatene og gjør det vanskelig å trekke slutninger som kan gjelde for hele befolkningen.

Forskerne selv påpeker også at av de 1614 registrerte hendelsene var det kun seks prosent av disse som det ble postet noe om i sosiale medier. Dette førte til at studien fikk en lav statistisk styrke, som gjør det vanskelig å produsere pålitelige resultater.

Vi velger hva vil poste ut fra hvordan vi vil fremstå

Sneve synes likevel studien er troverdig, selv om han understreker at dette er forskning helt i startfasen.

– Selv om forskerne har kontrollert for hvor viktig hendelsene var for deltagerne, kunne det også ha vært interessant å undersøke hva slags respons posten fikk i sosiale medier. Hver gang man leser eller svarer på en kommentar får man en ny gjennomgang av minnet.

Han påpeker også at det ofte er en viktig avveiingsprosess i forkant av posting i sosiale medier.

– I sosiale medier forsøker man ofte å skape eller opprettholde et bestemt bilde av seg selv. I forkant av en posting vil man da vurdere en hendelse eller et minne ut fra hvor godt det reflekterer seg selv eller den man ønsker å fremstå som. Det er vanskelig å fange opp disse avveiingsprosessene i en slik studie, men de vil påvirke hukommelsen.

– Når man knytter hendelser til selvet sitt på en eller annet måte, så sitter det ofte bedre. Man kan derfor å ha reflektert mye rundt en hendelse eller et minne selv om man ender opp med å ikke poste det i sosiale medier. Dette kan gjøre at man husker minnet ekstra godt, selv om det nødvendigvis ikke ble postet på Facebook, avslutter Sneve.

Referanse:

Qi Wang, Dasom Lee og Yubo Hou, Externalising the autobiographical self: sharing personal memories online facilitates memory retention. Memory. 17. August 2016.