Evnen til å lære språk kan være medfødt

Selv babyer født tre måneder for tidlig kan skille mellom ”ba” og ”ga”.

Publisert
Selv veldig for tidlig fødte barn reagerer på språkforskjeller, og det på omtrent samme måte som voksne. Det tyder på en svært tidlig tilpasning til språkforståelse hos oss mennesker. (Foto: Colourbox)
Selv veldig for tidlig fødte barn reagerer på språkforskjeller, og det på omtrent samme måte som voksne. Det tyder på en svært tidlig tilpasning til språkforståelse hos oss mennesker. (Foto: Colourbox)

Menneskehjernen er spesielt god laget for å forstå og oppfatte språk – den spesielle sammensetningen av lyder og tonefall som skiller tale fra for eksempel musikk eller vinden i trærne.

Er den evnen medfødt eller tillært?

Det kan hende at hjernen er designet til å oppfatte språklige særegenheter fra starten av, eller det kan være at det at vi hører tale påvirker en mer nøytral struktur til å spesialisere seg mot språkforståelse.

Hjernescanning av spedbarn født tre måneder for tidlig antyder at den språkspesialiserte hjernen er medfødt:

Allerede så tidlig kunne babyer nemlig skille mannestemmer fra kvinnestemmer, og de skilte forskjellige lyder fra hverandre.

Mangler negler, men forstår stavelser

30 uker er helt i starten av tredje trimester, og det tidligste punktet det i det hele tatt er mulig å registrere en reaksjon i hjernen fra påvirkninger utenfra.

En pjokk som er født tre måneder for tidlig har ennå en hel masse utvikling igjen å gjøre før han egentlig er klar for verden. På det punktet har ungen for eksempel ennå ikke negler, og han kan ikke registrere lys.

Mange av babyens hjerneceller befinner seg fortsatt i nevralplaten, et forstadium i hjernens utvikling. Derfra vandrer cellene til sin riktige plass i hjernen i løpet av de siste ukene før fødselen egentlig skal skje, og settes sammen i det systemet som er vår komplekse tankeklump.

Men noen deler er altså på plass allerede når fosteret er rundt 30 uker gammelt, og det inkluderer i hvert fall deler av taleforståelsessystemet.

Til forveksling lik voksenreaksjonen

12 for tidlig fødte barn på en nyfødtavdeling ble testet mens de sov.

Fordi barna er skjøre når de er så unge, og forskerne ikke ville risikere å flytte for mye på dem, brukte de en spesiell form for hjerneskanning man kan gjøre ved sengen.

Med skanneren registrerte de hvordan forskjellige deler av hjernen reagerte da franske stemmer – for forskningen ble gjort i Frankrike – sa lydene ”ba” og ”ga” i forskjellig rekkefølge. Babyene fikk høre både en kvinnelig og en mannlig stemme si lydene.

Og forskerne registrerte altså en reaksjon i den fremre delen av babyhjernen når stemmene byttet fra” ba” til “ga”, og når en mann tok over for en kvinne i opptaket. Reaksjonene var til forveksling like den reaksjonen du ser i en voksen hjerne som gjennomfører samme test.

Det gjaldt selv for den aller minste babyen, som bare var 29 uker gammel.

Bildene viser de forskjellige reaksjonsmønstrene i hjernen. De midterste bildene viser grunnopptaket, mens de øverste viser reaksjonen da ba ble endret til ga eller motsatt. Nederste viser reaksjonen da stemmen forandret seg. (Foto: Fabrice Wallois)
Bildene viser de forskjellige reaksjonsmønstrene i hjernen. De midterste bildene viser grunnopptaket, mens de øverste viser reaksjonen da ba ble endret til ga eller motsatt. Nederste viser reaksjonen da stemmen forandret seg. (Foto: Fabrice Wallois)

Genstyrt system?

Hos mennesker utvikles den høyre hjernehalvdelen raskere enn den venstre. Forskerne, ledet av Fabrice Wallois ved Université de Picardie Jules Verne i Amiens i Frankrike, forventet derfor å se en sterkere reaksjon i den høyre delen av hjernen enn den venstre.

Det var også det som skjedde: Den høyre delen reagerte både på stavelsesforandringer og på stemmeforandringer.

Imidlertid førte ga-ba-endringene også til en reaksjon i den venstre hjernehalvdelen. At også den delen av hjernen viser en såpass avansert evne som det å kunne skille en stavelse fra en annen allerede i starten av tredje trimester, overrasket forskerne.

I studien peker Wallois og kollegene på at tre fjerdedeler av et menneskes gener allerede er laget når et foster er 23 uker gammelt, og 44 prosent av dem har fått sin spesifikke funksjon.

De tror språkforståelse kan være genetisk forutbestemt, og et resultat av dette nesten ferdige systemet som har fått utvikle seg i 30 uker i mors liv.

Dermed skulle det ikke være noen grunn til ikke å pludre i vei til knøttet du har inne i magen.

Kilde:

M. Mahmoudzadeh m.fl. (2013) Syllabic discrimination in premature human infants prior to complete formation of cortical layers. PNAS, publisert på nett 25. februar 2013 (les sammendrag)