Han visste neppe helt hva han gjorde, Arthur Wynne.

21. desember 1913 publiserte den britiske journalisten en ny ordlek i avisen New York World. Wynnes «Word-Cross Puzzle» inneholdt det meste av det dagens kryssordoppgaver gjør.

På den lange veien fra ordlek til kryssord er det oppgaven som Wynne laget for 100 år siden, som regnes som den første virkelige kryssordoppgaven. Og Arthur Wynne har fått æren for oppfinnelsen.

Rush til biblioteket

Det spredte seg fort, og i 1921 rapporterte det offentlige biblioteket i New York om hvordan kryssordløserne okkuperte ordbøker og leksikon.

Resultatet var at det ikke ble plass til studenter og andre som trengte oppslagsverkene i jobben sin. I årsmeldingen ble det fastslått at nå måtte biblioteket beskytte «de legitime leserne sine».

I jubileumsåret er det lite av spisse albuer, rush til biblioteket og kamp om oppslagsverkene for å løse kryssord.

Men hobbyen er stor, kryssordbladene florerer, og spesialiserte nettsider sikrer at alle som vil, kan få hjelp med hobbyen sin uten å ødelegge dagen for en eneste student.

Professor med kryssorddilla

Men er det bare en harmløs hobby, eller i beste fall noe som kan holde hjernen i trim?

Nei, kryssord er mye mer enn som så, mener den amerikanske psykologen Raymond S. Nickerson. Han er professor ved Tufts University i Massachusetts, og innrømmer at han kanskje ikke er helt nøytral i saken:

– Jeg er avhengig av kryssord, innrømmer han i en epost til forskning.no.

– Jeg påstår ikke at jeg er flink til å løse dem; bare at jeg hygger meg med kryssord og lider av abstinenssymptomer når jeg må klare meg uten i en dag eller to.

Underbevisstheten jobber

Nickerson har gått lenger enn de fleste kryssordløsere, og sett på hva ordpusleriene forteller om hjernen.

– Det som er fascinerende ved et kryssord, er at det omfatter mange deler av hjernens arbeid som vi vanligvis studerer stykkvis og delt – slik som søk i hukommelsen og løsing av problemer, sier han.

De fleste mentale prosessene til kryssordløseren skjer underbevisst.

Resultatene dukker ikke opp i bevisste tankeprosesser før de er bestemt et annet sted i hjernen. Intuisjon spiller en viktig rolle i kryssordløsing, har Nickerson funnet ut, ifølge en artikkel i Psychonomic Bulletin & Review.

Trinn for trinn

Noen ganger arbeider underbevisstheten så fort at den leverer løsningen umiddelbart. Andre ganger må du gå mer metodisk til verks og gå gjennom mulige løsningsord ett for ett.

Det gjenspeiler måten underbevisstheten arbeider for å komme nærmere og nærmere en løsning.

Nickerson peker på arbeid som Peter Farvolden på University of Toronto i Canada gjorde på 1990-tallet. Farvolden ga forsøkspersonene sine fire av bokstavene i et sju bokstaver langt løsningsord.

Mens de prøvde å finne riktig løsning, ba han dem om å si et hvilket som helst annet ord. Ordene de kom på, hadde en tendens til å handle om samme tema som den riktige løsningen, noe som tyder på at underbevisstheten løser problemer trinnvis.

Modning mot aha!

Og skulle du ikke klare å finne riktig ord med én gang, så kan det hjelpe å la underbevisstheten tygge på mulige løsninger mens den bevisste oppmerksomheten din er et annet sted.

Studier støtter opp om erfaringen til mange kryssordløsere, at litt modningstid kan føre frem til et aha-øyeblikk.

Men ikke skru av hjernen helt. Når det er snakk om ordproblemer, ser det ut til at et avbrekk er mer fruktbart hvis du er opptatt med noe annet, som for eksempel å tegne et bilde eller lese en bok. Det har de to hukommelsesforskerne Ut Na Sio og Thomas C. Ormerod funnet ut.

Den underbevisste databehandlingen – eller prosesseringen, om du vil – er skjult for oss, så det er ikke klart hvordan hjernen arbeider seg gjennom det mentale leksikonet hver enkelt av oss er utstyrt med.

Men siden skrevet språk bare er en gjengivelse av det talte ord, regner Raymond S. Nickerson med at lyder er viktig.

Sitter du med tre bokstaver etter hverandre i et ord som du skal finne frem til, så er det for eksempel enklere å finne løsningen hvis de tre bokstavene utgjør en stavelse.

Hvis ordet du skal finne er «tidsfordriv», kommer du lenger om du sitter med de tre bokstavene F, O og R enn om det du har på plass er D, S og F.

Du vet om du vet

Dessuten: Når du løser en oppgave, får du noen ganger en sterk følelse av om du vet svaret eller ikke, og den intuisjonen er sannsynligvis riktig.

Når forsøkspersoner får en blanding av ord-assosiasjoner som kan løses og tilsvarende oppgaver som er uløselige, så har de en tendens til å gjette hvilke de kan løse og hvilke de ikke får til.

I kryssord kan denne følelsen være viktig, ifølge Nickerson. Hvis du er ganske sikker på at du kjenner svaret, så bruker du mer tid på å finne det. Hvis du er sikker på at dette får du ikke til, så går du istedet videre og prøver å finne noen av ordene som krysser det vanskelige ordet, for å få hjelp med noen bokstaver.

Blokkerer en løsning

«Har det på tunga»-følelsen, derimot, den er ofte feil, og den hindrer deg gjerne i å finne løsningen.

En teori er at en feil løsning blokkerer for den riktige: Gjetter du først feil ord, er det vanskeligere å finne det riktige etterpå, forklarer Nickerson, som kjenner igjen mekanismen godt fra egen kryssordløsing.

– Det kan overføres til andre former for problemløsing. Når vi først har funnet en løsning, tenker vi vanligvis ikke videre på problemet og oppdager derfor ikke andre løsninger. Vi opplever at den løsningen vi har funnet, er den eneste mulige.

Det samme skjer når vi løser kryssord. Hvis stikkordet er «røre», og vi først tenker på det som et verb, så kommer vi ikke på at det faktisk også kan være et substantiv.

Har vi først fylt inn «lee» som svar, så er veien mye lenger før vi oppdager at det egentlig skulle vært «liv».

– Bruk kryssord!

Professor Nickerson forsker på hjernen og tankeprosessene, ikke på kryssord. Men en kryssordoppgave bygger på sammenhenger mellom tanker, idéer og ord.

Nickerson mener psykologer oftere burde bruke kryssord når de studerer kognisjon – det å tenke og tilegne seg kunnskap.

Om det i tillegg hjelper oss å holde lenger på den gode hukommelsen, så er det selvsagt en hyggelig bonus:

– Jeg vil gjerne tro at det å løse kryssord, er en måte å utsette tidens herjinger på. Og i mellomtiden, uansett om det virker eller ikke, er det fremdeles hyggelig, konstaterer Nickerson.

Referanser:

Raymond S. Nickerson, Five down, Absquatulated: Crossword puzzle clues to how the mind works, Psychonomic Bulletin & Review (2011) 18:217–241, DOI 10.3758/s13423-011-0069-x

Ut Na Sio, Thomas C. Ormerod, Does incubation enhance problem solving? A meta-analytic review, Psychological Bulletin, Vol 135(1), Jan 2009, 94-120. doi: 10.1037/a0014212