Demenssykdommer og søvnforstyrrelser henger ofte sammen. (Illustrasjonsbilde: Shutterstock)
Søvnproblemer kan varsle om Parkinsons
Forskere har sett på den samlede forskningen for å se sammenhengen.
Døgnrytmen følger oss hele livet. Det er et ekstremt komplisert samspill i kroppen som skjer hver eneste dag.
En liten samling med nerveceller i hjernen som kalles Nucleus suprachiasmaticus, merker blant annet om det er mørkt eller lyst gjennom øynene, og koordinerer rytmen deretter.
Hormoner som melatonin blir skilt ut eller holdt tilbake, alt etter som det er på tide å stå opp eller sove.
Men forstyrrelser i døgnrytmen kan henge sammen med forskjellige demens- og hjernesykdommer som Parkinsons, Alzheimers og Huntingtons sykdom. To amerikanske forskere har gått gjennom massevis av tidligere forskning om sammenhengen mellom søvn, døgnrytme og disse sykdommene.
Det samlede resultatet er publisert i en studie i tidskriftet Science.
Syk søvn
Forskjellige typer søvnproblemer følger mange forskjellige hjernesykdommer, ifølge forskerne.
Spørsmålet er hva som kommer først. Er søvnproblemer er et symptom på en underliggende sykdom, eller kan søvnproblemer i seg selv gjøre sykdommen verre?
Forskerne trekker fram en studie på Rapid Eye Movement Behavior Disorder (RBD) som eksempel. Dette er en sykdom som gjør at musklene ikke kobles ut mens man sover, ifølge National Sleep Foundation.
Folk lever rett og slett ut drømmene sine mens de sover, med lyder og med bevegelser i armer og ben. Ifølge forskerne vil 80 prosent av alle RBD-pasienter utvikle Parkinson eller en annen demenssykdom senere i livet. Det forskerne ser, er en kobling og ikke en bevist årsakssammenheng mellom RBD og disse sykdommene. Demens-sykdommen blir gjerne ikke påvist før det har gått flere tiår.
Parkinsons, Alzheimer og Huntington er alle forbundet med forskjellige typer søvnforstyrrelser. Dette går utover søvnkvaliteten, og forskerne trekker fram studier som sier noe om hvordan dårlig søvn faktisk kan skade hjerneceller og forbindelser.
Betennelse
Det mangler fortsatt mye kunnskap om hvordan disse sammenhengene fungerer, og forskerne mener vi bare har en overfladisk forståelse av forholdet mellom søvn og hjernesykdommer.
Noen studier har vist at betennelse i hjernevevet henger sammen med søvnproblemer. Disse betennelsene er kroniske, og kan føre til forstyrrelser i noen av nervecellene i hjernen, som blant annet kan skape trøbbel når nye minner skal formes, ifølge Wikipedia.
Søvnmangel øker betennelsesspor i spinalvæsken, ifølge forskerne, så dette kan være en sammenheng.
Det kan være mange andre sammenhenger. Forskerne trekker også fram at forstyrret døgnrytme kan utløse det som kalles oksidativt stress, som fører til skader på hjerneceller.
Forskerne foreslår å hjelpe pasienter med sykdommer som dette, til å ha veldig regelmessige legge- og sovetider. Melatonin-medisin kan også hjelpe med å få stødige døgnrytmer.
Referanser:
Musiek mfl: Mechanisms linking circadian clocks, sleep, and neurodegeneration. Science,november 2016. DOI: 10.1126/science.aah4968. Sammendrag.
