Personer med demens rammes ofte også av depresjon og ulike søvnproblemer. De som rammes verst, er pasienter med en relativt ukjent, men ganske vanlig form for demens.
Søvnforstyrrelser påvirker den mentale funksjonen og gjør pasienter med demens mindre rustet til å tåle sykdommen. (Foto: Shutterstock)
Det viser en omfattende demensstudie gjennomført ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).
Studien tar for seg pasienter som ble henvist til spesialisthelsetjenesten i Helse Vest på grunn av at de nylig hadde blitt diagnostisert med mild demens i perioden 2005–2007.
Sju av ti av alle demenspasientene i studien hadde en eller annen form for søvnforstyrrelse. Blant pasienter med såkalt Demens med Lewy-legemer (DLB) hadde imidlertid hele ni av ti en søvnforstyrrelse. I en kontrollgruppe med eldre rammet det færre enn seks av ti.
Forskerne har samtidig fastslått at demenspasienter har økt forekomst av depresjon, og at også dette er vanligere og mer vedvarende hos pasienter med DLB.
Spesielt utbredt blant menn
– Etter Alzheimers sykdom er DLB sammen med vaskulær demens den vanligste formen for demens, og den er spesielt utbredt blant menn. Vi har vist at den på flere områder har en spesielt alvorlig prognose, forteller Dag Aarsland, forskningsleder på Regionalt senter for eldremedisin og samhandling (SESAM) ved SUS.
Aarsland har ledet forskningsprosjektet om demens som blant annet har fått finansiering fra Program for helse- og omsorgstjenester. Livskvalitet er et viktig stikkord i forskningen, og depresjon og søvnforstyrrelser er altså noe av det forskerne har sett på.
DLB ble kjent for rundt 20 år siden. Likevel er det ennå mange som jobber med demens, som ikke kjenner til denne undergruppen, ifølge Aarsland.
Generelt finnes det få store studier på demens i Norge, og spesielt på pasienter med DLB. Heller ikke internasjonalt er det forsket mye på DLB.
Miks av Alzheimers og Parkinson
18 prosent av pasientene i studien, det vil si nesten én av fem, hadde DLB, mens vel 60 prosent hadde Alzheimers.
– DLB er en slags miks mellom Alzheimers og Parkinson. Det betyr at den kjennetegnes av både de klassiske demenssymptomene, og av skjelving og stivhet som er vanlig ved Parkinson.
– Hallusinasjoner er også et klassisk symptom blant DLB-pasienter, forteller Aarsland.
Ifølge professoren er endringene i hjernen annerledes hos pasienter med DLB enn hos andre demenspasienter. For eksempel har de spesielle proteinrester i hjernecellene, og det er dette som kalles Lewy-legemer, etter psykiateren som oppdaget dem.
Roper og fekter i søvne
Mens innsovningsvansker (insomni) var den vanligste søvnforstyrrelsen blant alle demenspasienter, skilte DLB-pasientene seg ut med en langt høyere forekomst av noen spesielle former for søvnforstyrrelser eller parasomnier.
En slik parasomni gjør at en pasient føler behov for å sove flere timer på dagtid. En annen form er REM-søvn atferdsforstyrrelser, som ofte er det første symptomet på DLB.
Annonse
– Dette er ofte en dramatisk søvnforstyrrelse hvor pasientene har muskulær overaktivitet under REM-søvn. Når de drømmer, kan de fekte, hyle og rope, mens musklene vanligvis blir helt lammet under REM-søvn, forklarer Aarsland.
Rundt fire av ti pasienter med DLB opplever denne formen for søvnforstyrrelse. Blant pasienter med Alzheimer er forekomsten ikke høyere enn i kontrollgruppen, det vil si mindre enn ti prosent.
Søvnforskningen er en del av doktorgradsarbeidet som Arvid Rongve har gjennomført ved Universitetet i Bergen.
Mer angst og depresjon
Dag Aarsland. (Foto: Johan Bernhard Johnsen)
Aarsland påpeker at søvnforstyrrelser påvirker den mentale funksjonen og gjør pasienter med demens mindre rustet til å tåle sykdommen. I tillegg utgjør det en betydelig ekstrabelastning for pårørende.
Studien viser også at pasienter med søvnforstyrrelser hadde mer depresjon og angst enn de som ikke hadde søvnproblemer, til tross for at de i utgangspunktet hadde samme alvorlighetsgrad av demens.
– Dette understreker hvor viktig det er å ta søvnforstyrrelser på alvor, og at man prøver å behandle symptomene når man ser dem, sier Aarsland.
Ennå vet forskerne lite om de underliggende mekanismene bak søvnforstyrrelser blant pasienter med demens. Sannsynligvis er det en rekke ulike faktorer som bidrar, deriblant de ulike endringene som skjer i hjernen i forbindelse med de ulike formene for demens.
Demensstudien er longitudinell, det vil si at den følger pasientene over tid. Aarsland og kollegene er nå i full gang med å analysere data om sykdomsutviklingen og målinger av ulike forandringer i hjernen.
– Vi tror at dette vil gi ny og viktig kunnskap både om forløpet ved DLB, Alzheimers og andre demenssykdommer samt om hvilke hjerneforandringer som har betydning for ulike symptomer og deres utvikling. Dette er avgjørende for mulighetene til å utvikle nye og bedre behandlinger, sier Aarsland.
