Skjerming mot lys og kunstig lys kan forskyve døgnrytmen når du er døgnvill på lange flyreiser over flere tidssoner. Det kan også korte lysblink – mens du sover. Disse blinkene er  nesten fire ganger så effektive til å forskyve døgnrytmen som jevnt lys, ifølge forskere fra det amerikanske Stanford-universitetet. (Foto: Anton Badin/Plainpicture/NTB scanpix)
Skjerming mot lys og kunstig lys kan forskyve døgnrytmen når du er døgnvill på lange flyreiser over flere tidssoner. Det kan også korte lysblink – mens du sover. Disse blinkene er nesten fire ganger så effektive til å forskyve døgnrytmen som jevnt lys, ifølge forskere fra det amerikanske Stanford-universitetet. (Foto: Anton Badin/Plainpicture/NTB scanpix)

Korte blink mot jetlag

Virker bedre enn jevnt lys, ifølge amerikanske forskere.

Publisert

Tenkt deg at du skal ut og fly over mange tidssoner. Du gruer deg til den uunngåelige jetlagen – døgnet forskyves og passer ikke lenger med den biologiske klokka som kroppen din styrer etter.

Du blir søvnløs eller blytrøtt om morgenen, alt etter om ferden går mot vest eller øst. Du får magetrøbbel. Du blir sur og grinete. Du mister konsentrasjonen og fysisk piff. Og det blir verre med årene.

Kunstig lys

Hva kan du gjøre? Idrettsfolk og andre som trenger å yte maksimalt i fremmede verdensdeler, bruker blant annet lysterapi.

Kunstig lys kan lure kroppen til å tro at det er dag selv om det er natt. Slik kan døgnrytmen gradvis justeres til den riktige på det nye stedet.

Blits mens du sover

Nå kan forskere fra Stanford University School of Medicine ha funnet et bedre botemiddel, i alle fall hvis du ikke har fotoskrekk. Behandlingen de har prøvet ut, ligner nemlig en god del på en time hos fotografen – i søvne.

Du ligger i drømmeland med lukkede øyne. Hvert tiende sekund kommer et blink, like kort som fra en fotoblits. Blinket går gjennom øyelokkene og treffer netthinna.

Nesten fire ganger bedre enn jevnt lys

Denne behandlingen varer i en time, men effekten på døgnrytmen er dobbelt så lang. Du har forskjøvet døgnrytmen med hele to timer – mens du sover.

Hvis du isteden hadde brukt jevnt lys, ville forskyvningen bare vært en fjerdedel av dette – litt over en halvtime. Og du måtte vært våken.

Dette er hva forskere fra Stanford har funnet ut, ifølge en pressemelding fra universitetet.

Anerkjent forskning

– Dette er spennende resultater, og forskerne er anerkjente, kommenterer professor Bjørn Bjorvatn, leder for Nasjonal kompetansetjenester for søvnsykdommer på Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Likevel trengs det flere studier for å bekrefte funnene, ifølge Bjorvatn.

Virker lenge etter blinket

Hva er så forklaringen på at korte blink kan være bedre enn jevnt lys? Forskerne har to forslag.

For det første virker hvert blink mye lenger enn de to millisekundene det varer. Cellene i netthinnen fortsetter å fyre av impulser i flere minutter etterpå.

Disse impulsene går til senteret i hjernen som styrer døgnrytmene.

Figuren viser hvordan kroppsfunksjoner varierer gjennom døgnet. Disse biologiske rytmene styres av lys og mørke og av hormonet melatonin. (Foto: (Figur: Yassine Mrabet/Addicted04, GNU Free Documentation Licence v.1.2))
Figuren viser hvordan kroppsfunksjoner varierer gjennom døgnet. Disse biologiske rytmene styres av lys og mørke og av hormonet melatonin. (Foto: (Figur: Yassine Mrabet/Addicted04, GNU Free Documentation Licence v.1.2))

Maksimal følsomhet

For det andre blir cellene i netthinnen nullstilt mellom hvert blink.

De får tilbake sin maksimale følsomhet. Lyset i blinket får dermed større virkning enn jevnt lys.

Best mot vest, verst mot øst

Å reise vestover lager minst problemer for døgnrytmen.

Det er flere grunner til dette, ifølge Bjorvatn. En grunn er at den naturlige døgnrytmen til mennesker er litt langsommere enn 24 timer, hvis den ikke påvirkes av lyset

Dermed justerer den seg av seg selv i samme retning som klokka når du reiser vestover.

En annen grunn er at når du reiser vestover, blir det ikke lyst for tidlig om morgenen når du skal sove.

– Lys og mørke kommer til mer gunstige tider når du reiser vestover, sier Bjorvatn.

Når du reiser østover, er det motsatt. Klokka raser framover, motsatt den litt tregere indre klokka. Det blir lyst alt for tidlig. Morgenen kommer for raskt. Du tvinges til å bli A-menneske.

Lys, mørke og melatonin

Det finnes flere gode råd for langveisfarende på tvers av tidssoner. Lysbehandling med jevnt lys er allerede nevnt.

En annen behandling er det motsatte av lys, altså å trekke for gardinene og lage kunstig natt, tilpasset ankomstlandet.

En tredje er å ta melatonin. Melatonin er hormonet som styrer døgnrytmen og får kroppen ned på sparebluss om natta. Det virker på det samme senteret i hjernen som lyset, men ikke så sterkt.

Melatonin selges fritt i USA. Men det er ikke sikkert at melatonin virker så bra, sier en studie i det anerkjente tidsskriftet Lancet fra 2007. Likevel anbefales det som en av flere behandlinger.

Melatonin kan enten tas før avreise, på det tidspunktet da det er sengetid i ankomstlandet. Eller det kan tas ved sengetid når du er framme.

På samme måte kan også lysbehandling og mørkebehandling brukes for å justere inn til ny døgnrytme før avreise eller etter ankomst, eller begge deler.

Justere inn etter reisen

For amerikafarere er det nok mindre aktuelt å bruke tiden der borte på slitsomme behandlinger før avreise.

– De fleste vil ta støyten når de kommer hjem, kommenterer Bjorvatn.

Rådene han gir, bygger derfor på at du skal justere deg gradvis inn mot norsk døgnrytme etter hjemkomst, rundt to timer per døgn.

– Som et eksempel kan du ta melatonin klokka 23 den første kvelden, holde det mørkt til klokka 11 dagen etter og så pøse på med lys, sier han.

– Så skyver du tidspunktene to timer fram for hvert døgn, inntil du er tilbake til normal døgnrytme, fortsetter Bjorvatn.

Blink kan forstyrre

Hvis lysblinkene skulle innpasses i dette systemet, måtte det bety å starte dem opp klokka 11 den første dagen mens du fortsatt sover. Men vil du få sove med disse blinkene?

Ja, sier Stanford-forskerne og viser til forsøkene. De lot 39 deltakere i alder mellom 19 og 36 år sove i jevn døgnrytme i to uker. Så fikk de sove i laboratoriet med blinking.

 – Vi fant ut at de fleste kan sove seg helt fint gjennom blinkingen, sier Jamie Zeitzner, som har ledet forskningen, i nyhetsmeldingen.

– Jeg vil tro at noen vil bli forstyrret, kommenterer Bjorvatn.

– Dessuten kan noen ligge med hodet ned i puta, slik at de ikke får nytte av blinkene.

Forskningen publiseres i tidsskriftet Journal of Clinical Investigation.

Referanser og lenker:

Journal of Clinical Investigation: http://www.jci.org

Om Jet lag, på nettsidene til Helse Bergen, skrevet av Bjørn Bjorvatn: 

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer – SOVno (forsiden som lenken over tilhører).

Jim Waterhouse m.fl: Jet lag: trends and coping strategies, The Lancet, Vol. 369, No. 9567P1117-1129, Mars 2007, DOI: 10.1016, sammendrag.

Andrew Herxheimer, Keith J Petrie: Melatonin for the prevention and treatment of jet lag, Cochrane Library, 22.4.2002, DOI: 10.1002/14651858.CD001520.