Hos et fullvoksent menneske utgjør hjernen bare 2 prosent av kroppsmassen. Men den sluker hele 20 prosent av energien.
Hos et fullvoksent menneske utgjør hjernen bare 2 prosent av kroppsmassen. Men den sluker hele 20 prosent av energien.

Kan du tenke deg tynn?

SPØR EN FORSKER: Hjernen bruker mye energi. Betyr det at du kan gruble deg slank?

Publisert

Hjernen er et formidabelt organ

Hos et fullvoksent menneske utgjør hjernen bare 2 prosent av kroppsmassen. Men den sluker hele 20 prosent av energien.

Altså går én femtedel av energien du får i deg rett til hodet på deg.

For barn, som har større hjerne i forhold til resten av kroppen, er andelen enda større – opp mot halvparten.

Men hvis hjernen bruker mindre energi når vi sover, kan vi bruke mer med kognitiv trening?

Kan hjernetrim rett og slett være slankende?

Ja, og nei

Gaute Einevoll er hjerneforsker hos NMBU. Han er også å høre i podkasten Vett og vitenskap, som han leder.
Gaute Einevoll er hjerneforsker hos NMBU. Han er også å høre i podkasten Vett og vitenskap, som han leder.

– Det er et jo et artig spørsmål, da.

Det sier Gaute Einevoll. Han er professor i fysikk og hjerneforsker ved NMBU.

Han nevner også hjernens store energiforbruk, før han kommer med skuffende informasjon til sofaslankere.

– Men det er ikke så veldig stor forskjell på hvor mye energi hjernen bruker, avhengig av hvor mye vi bruker den, forteller Einevoll.

– Det er kanskje snakk om at det kan variere med 10 prosent.

Før du kaster mobilen over skulderen og hiver deg selv over sudokoen, bør det nevnes at det bare er snakk om en 10 prosents økning av grunnverdien – det vil si fra 20 prosent til omtrent 22 prosent.

– Så det er ikke så veldig mye du kan slanke deg på det, sier Einevoll.

Rotte-Netflix

Samtidig påpeker forskeren at dette er estimater, basert på målinger av rottehjerner.

– Der så man at rottehjernen kanskje bruker 10 prosent mer hjerneenergi når den så på noe, versus bare å være våken.

– Hvis man skal tro at dette gjelder for mennesker, så vil det si at du kan øke energiforbruket med 2 prosent hvis du ser på Netflix, sammenlignet hvis du bare er våken og ikke gjør noe spesielt.

Hjernen bruker energi konstant, og bare det å holde maskineriet i gang – sanser, kroppsfunksjoner – koster kalorier.

Tenkingen blir bare som et lite kirsebær på en stor bløtkake.

Sjakk utmatt

Men å se på Netflix forbinder jo vi mest med avslapping og kos. Hva med når vi virkelig tenker så det knaker? Hva med når hjernen bedriver kognitiv ekstremsport som sjakk?

Det er nesten så man kan høre Magnus Carlsens synapser fyre løs for harde livet når han er innelukket i et rom med bare sjakkbrettet og motstanderen. Om det er noe hjernetrim som sluker hjernestrøm, så må det være sjakk.

Det har vært diskutert i media hvor kalorikrevende sjakk kan være på toppnivå. Men hvor mye av dette skyldes full fyring i topplokket, og ikke bare anspente muskler og stress?

– Det vet jeg faktisk ikke, jeg kjenner ikke til at det er gjort noe studie av det spesielt. Om det er veldig forskjellig fra det å enn å se på en film, sier Einevoll, som spekulerer i at det kan være grunnet anspente muskler og lignende.

Instrument

Ifølge Ewan McNay, førsteamanuensis i biologisk psykologi ved University of Albany, kan åtte timer med mentalt krevende hjernearbeid brenne 100 kalorier mer enn hvis du bare glodde på Netflix.

Aktivitet som bruker flere sanser, som å lære seg et nytt instrument, kan øke dette til 200 kalorier, sier han til Time.

Men den amerikanske forskeren påpeker samtidig at åtte timer med instrumentøving ville brukt mye av hjernens energilager.

Siden hjernen nesten utelukkende kjører på glukose – et sukkerstoff – ville det å hive i seg en neve med godteri for å lade kraniebatteriet fort spenne bein for selve slankingen.

Vinningen vil gå opp i spinningen.

Eple

Men for oss vanlige dødelige, som øyner et håp om å brenne noen kalorier på å se på Netflix, kan det være en faktor?

Vår forsker prøver å gi et estimat.

– Er det ikke 2500 kalorier som er sånn typisk forbruk? Så da er det vel snakk om en 500 kalorier til hjernen, grubler Einevoll.

Resultatet er nedslående. Selv om vi benker oss foran TV-en i et 24-timersmaraton, er forskjellen i kaloribrenningen marginal fra om vi bruker samme tid til å se maling tørke.

– Det blir femti kalorier til, kanskje. Hvis det er et estimat. Jeg vet ikke hva man kan spise med 50 kalorier jeg. Et eple kanskje?

– Så man burde ikke slutte å trene med det første?

– Nei, man bør absolutt ikke slutte å trene, sier forskeren lattermildt.