En tvillingstudie fra 2010 tydet på at hjernehinneblødning har svært lite med genetiske faktorer å gjøre, og langt mer med ytre risikofaktorer i miljøet å gjøre.

Den ti år gamle studien omfattet nesten 80 000 tvillinger i Danmark, Sverige og Finland.

Nå bekrefter en ny, finsk tvillingstudie en klar sammenheng mellom røyking og en alvorlig form for hjerneslag, kalt subaraknoidal-blødning.

- Dette kalles hjernehinneblødning, som er en så alvorlig form for hjerneslag at dødeligheten er stor, forklarer overlege Anne Hege Aamodt ved nevrologisk ved Oslo universitetssykehus til forskning.no.

I fire av fem tilfeller skyldes tilstanden at et en utposning på en pulsåre i hjernen sprekker.

Studien er publisert i tidsskriftet Stroke Journal Report.

Tvillingstudier verdifulle

Tvillinger er verdifulle i studier som skal vurdere hvor mye genetiske faktorer har å si for utvikling av sykdommer, sammenlignet med miljøfaktorer.

Tvillinger deler enten alle eller halvparten av genene sine, avhengig av om de er eneggede eller toeggede.

Hvis den ene tvillingen dør av sykdom i ung alder mens den andre lever i beste velgående, tyder det på at visse miljøfaktorer har gjort utslaget for den uheldige.

Særlig siden begge tvillingene som regel har delt de fleste miljøfaktorer i oppveksten.

30 000 finske tvillinger fulgt i 40 år

De finske forskerne ville avdekke hvilke faktorer som var involvert når den ene tvillingen ble rammet av livstruende hjerneblødning.

De hadde som hypotese at røyking spilte en betydelig rolle. Røyking er en av de viktigste miljømessige risikofaktorer for sykdom.

Forskerne dukket ned i den finske databasen over tvillinger, og valgte ut de som var født før 1958 og fortsatt var i live i 1974. Utvalget omfattet 32 000 tvillinger.

De som fortsatt er i live, er nå 62 år eller eldre.

Leder i Norsk nevrologisk forening Anne Hege Aamodt, mener studien har god kvalitet.

- Dette er en viktige studie med god design og lang oppfølging som gir ny kunnskap om betydningen av røyking i forhold til risiko for hjernehinneblødning, skriver Aamodt i en e-post.

Delt inn i to grupper etter røykevaner

Data fra spørreundersøkelser ble samlet inn om røykevaner, kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet, alkoholbruk og utdanning. Høyt blodtrykk ble registret ved at de brukte medisin mot det eller hadde fått det diagnostisert.

Deltakerne ble delt i to grupper: 1) Røykere - de som røykte fast eller av og til, og
2) Ikke-røykere - de som hadde stumpet røyken eller aldri hadde røyket sigaretter.

Nåværende røykere ble i tillegg delt inn i tre grupper etter hvor mye de røyket:

Lite: færre enn ti sigaretter daglig, moderat: mellom ti og 19 og mye: 20 eller fler.

Så fulgte forskerne med på helsen deres i over 42 år, mellom 1976 og 2018. Forskerne registrerte 120 dødelige hjernehinneblødninger blant tvillingene.

Median alder på de som fikk dødelig hjerneblødning, var 61,4 år. Det vil si at halvparten var under 61 år og resten eldre.

Røykere har tredobbel risk for fatalt hjerneslag

Fire av dødsfallene rammet begge tvillingene i to tvillingpar. I de andre 116 tilfellene døde en tvilling av hjerneblødning, mens den andre fortsatt var i live, hadde dødd av annen årsak eller flyttet utenlands.

Forskerne fant ut at røyking var den sterkeste faktoren for å dø av hjerneblødning blant begge kjønn, der bare en av tvillingene ble rammet.

Storrøykere og moderate røykere hadde tre ganger så høy risiko for dødelig hjerneblødning. Selv de som røyket lite, hadde 2,8 ganger så høy risiko som andre.

- Røyking ga samlet en tredoblet risiko for død, men innad i hvert tvillingpar ga røyking en seks ganger høyere risiko sammenlignet med tvillinger som ikke røyket, forklarer Aamodt.

Funnene forsterker betydningen av røyking i forhold til hva forskerne vet fra før, mener hun.

-Tyder på årsakssammenheng

- Dette taler dette for at røyking ikke bare er risikofaktor, men har mer en årsaksmessig sammenheng med hjerneslag i form av hjernehinneblødning. Dette konkluderer forskerne med, også, skriver Aamodt.

Hjernehinneblødning er årsak til tre prosent av alle hjerneslag.

Når en utposning er sprukket, kan dette behandles med coiling eller åpen kirurgi.

Hjerneslag skyldes enten en blodpropp i hjernen eller blødning. Blødninger står for mellom 10 og 15 prosent av alle hjerneslag.

De siste seks årene har det vært en nedgang på 13 prosent i akutte hjerneslag.

– Gunstige endringer i risikofaktorer som blodtrykk, kolesterol, kosthold og røyking har sannsynligvis hatt stor betydning for nedgangen, sier overlege Rune Kvåle i Hjerte- og karregisteret i Folkehelseinstituttet til FHIs nettside.

Gjennomsnittsalderen for hjerneslag er 72 år for menn og 77 år for kvinner, og over halvparten av de som er rammet av hjerneslag er over 75 år.

Tidligere røykere

Andre risikofaktorer som høyt blodtrykk, lav fysisk aktivitet og kjønn hadde ingen betydelig innvirkning på risikoen for hjerneblødning, ifølge denne studien.

Studien har ikke data for hjerneblødninger som ikke var dødelige.

Forskerne kunne heller ikke beregne hvilken risiko eks-røykere hadde for å få hjernehinneblødning. Røykeslutterne var i samme gruppe som de som aldri hadde røyket.

- Denne langvarige studien blant tvillinger er med på å bekrefte sammenhengen mellom hjernehinneblødning og røyking, sier forskningssjef Rose Marie Robertson ved the American Heart Association. Hun var ikke involvert i studien.

- Å ikke begynne å røyke eller slutte hvis man har begynt, er en vesentlig komponent for å unngå sykdom, sier hun i en pressemelding.

Referanse:

I. Rautalin mf: Smoking Causes Fatal Subarachnoid Hemorrhage. Sammendrag. Stroke, 17. september 2020.

Les også fra NTNU

Røyking kan føre til hvite arr i hjernen