Kan vi velge handlingene våre selv, eller er den frie viljen vår bare en illusjon? I tusenvis av år har filosofer spekulert over dette spørsmålet.

Nå viser en ny studie at svaret påvirkes av den kroppslige tilstanden vår.

Det skyldes at overbevisninger og meninger ikke er styrt av rasjonelle resonnementer, mener nevropsykolog og førsteamanuensis Thomas Zoëga Ramsøy.

– Vi er ikke så rasjonelle som vi gjerne vil tro. Mange av overbevisningene og holdningene våre er påvirket av det som til enhver tid er lengst fremme i bevisstheten vår. Hvis man har et eller annet presserende kroppslig behov, opplever man en begrensning av handlefriheten, sier Ramsøy, som er leder av Center for Decision Neuroscience ved institutt for markedsføring, Copenhagen Business School. Han har ikke vært med på den nye studien, men forsker på samme felt.

Tissetrangen tar over

En forskergruppe fra Florida State University spurte 81 forsøksdeltakere hva de mente om den frie vilje. De spurte også om de måtte tisse, hadde lyst på sex eller var trøtte.

Dessuten la de fram de samme spørsmålene for 112 personer som var på slankekur.

Deltakere som var preget av kroppslige behov, var betydelig mer skeptiske overfor en fri vilje. Gruppen som var på slankekur, trodde imidlertid mer på den frie viljen.

Forskerne ga også spørsmålene til 39 forsøksdeltakere som led av epilepsi eller panikkangst. De var betydelig mer skeptiske til den frie vilje.

– Folk som opplever å være begrenset på grunn av sykdom, behov eller lyster, er mer skeptiske til den frie vilje, sier Thomas Zoëga Ramsøy.

– Folk som er på slankekur, føler de kan trosse eller kontrollere behovene, og de har den motsatte opplevelsen.

Viljen bryr seg ikke

Det er veldig sannsynlig at vår kropp og fysiologi kan påvirke overbevisningene våre, mener Mads Jensen, doktorgradstudent ved Cognitive Neuroscience Research Unit ved Aarhus Universitet, men:

– Jeg er ikke hundre prosent overbevist om disse resultatene holder vann. Effekten er ikke spesielt tydelig, sier Jensen. Han forsker også på opplevelsen vi har av egne valg.

Det er mye som tyder på at opplevelsen av handlefrihet henger sammen med om vi opplever at vi kan følge intensjonene våre, mener Jensen.

– Hvis man har en fysisk lidelse som epilepsi, som gjør at man ikke alltid kan styre kroppen, påvirker det opplevelsen av handlefrihet, sier han.

Samtidig skal man ikke tro at intensjonene våre alltid er styrt av bevisste resonnementer, mener Mads Jensens kollega, Mikkel Vinding.

– Man har funnet ut at selv våre bevisste valg sjelden stammer fra rasjonelle resonnementer. Tvert imot er beslutningene våre i høy grad styrt av både medfødte og lærte tendenser. Så hvis fri vilje er beslutninger basert på bevisste intensjoner og rasjonelle resonnementer, så må man altså bli skuffet, sier Vinding, som også er ph.d.-student ved Cognitive Neuroscience Research Unit. Han forsker på hvordan bevisste intensjoner omsettes til kroppslige bevegelser.

Hjernen har allerede truffet valget

Selv våre bevisste valg ser ikke ut til å være så bevisste, konstaterer Mads Jensen.

– Flere undersøkelser peker på at hjernen har truffet en beslutning før vi selv er klar over valget. Ny forskning viser at hjernen treffer valg eller deler av et valg helt opp til åtte sekunder før vi er bevisste på det, sier Jensen.

Vi skal imidlertid ikke være for raske til å dømme ubevisste mekanismer i kroppen og hjernen som uttrykk for at vi ikke er frie, mener Mikkel Vinding.

– Et enkelt eksempel er å skrive en e-post. Det kan være i overensstemmelse med min bevisste vilje å skrive e-posten, men for å gjøre dette aktiverer jeg ubevisste prosesser i hjernen som styrer fingrene. Jeg må ikke bevisst tenke over hver eneste bevegelse. Jeg kan nøye seg med å fokusere på skjermen. Men selv om ting skjer automatisk, skjer det på grunn av min overordnede intensjon, sier Vinding.

Fri vilje krever en definisjon

Den frie vilje handler også om ord og betydninger.

– De fleste har en fornemmelse for hva man snakker om når man sier «fri vilje». Men folk er ikke enige om en definisjon, og derfor er det også vanskelig å svare på om vi i det hele tatt har noe slikt, sier Vinding.

– Den definisjonen vi velger, avgjør også svaret. For eksempel: Hvis man mener at fri vilje er å handle uten noen former for fysisk påvirkning, så er det helt sikkert en illusjon. Vi er alltid underlagt fysikkens lover og kroppens fysiologiske begrensninger, sier Vinding.

– Alternativt kan man se fri vilje som et mer psykologisk fenomen, for eksempel det å bremse impulser eller utvise selvkontroll.

Det er altså fortsatt håp for den frie viljen, hvis vi aksepterer at ubevisste mekanismer i hjernen er en del av valgene våre. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.