Følelser er delvis målbare og kan beskrives etter varighet, styrke eller intensitet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Følelser er delvis målbare og kan beskrives etter varighet, styrke eller intensitet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Tristhet varer lenger enn andre følelser

Følelsene man får under viktige eller traumatiske hendelser, varer lenger enn mange andre følelser. 

Publisert

Man kan føle tristhet inntil 240 timer etter en viktig hendelse. Det samme gjelder de følelsene man får under traumatiske hendelser.

Det slår belgiske forskere ved University of Leuven i Belgia fast.

Ut av 27 ulike følelser, fant forskerne ut at tristhet varte lengst. Skam, frykt, overraskelse, avsky, kjedsomhet og irritasjon gikk fort over. De følelsene som ikke varte, oppsto vanligvis på grunn av lite viktige situasjoner. De som varte lengst, kom av hendelser som opplevdes problematisk.

– De følelsene som man husker lengst, er også mye viktigere for oss, forklarer Verduyn i en pressemelding.

I studien deltok 233 videregående-elever. De måtte rekonstruere minnene sine og hente frem tidligere følelsesladde episoder. I tillegg ble de bedt om å fortelle varigheten på følelsene og hvordan de håndterte situasjonene.  

Viktige hendelser

Ole Andre Solbakken, førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved UiO, er usikker på nøyaktig hvorfor noen følelser sitter lenger i oss enn andre. Men han forteller at hendelser med stor relevans, er de som skaper sterkere følelser.

– Det gir god mening at følelsenes varighet bestemmes av hendelsens viktighet og analysen av følelsene, sier Ole Andre Solbakken.  (Foto: privat)
– Det gir god mening at følelsenes varighet bestemmes av hendelsens viktighet og analysen av følelsene, sier Ole Andre Solbakken. (Foto: privat)

Og det gjelder alle typer følelser. Intense gledesopplevelser kan også sette igjen store spor og vare over en lengre periode.

– Hvis man mister en man er veldig glad i, vil det trigge dyp sorg. Det er noe man ikke kan gi slipp på med det samme. Kjærligheten kan også frem langvarige følelser, for den saks skyld, sier Solbakken.  

Han forteller at traumatiske hendelser også kan gi dårligere hukommelse.

– Når angst- og stressnivået når et tilstrekkelig ekstremt nivå, kan dette påvirke andre funksjoner i kroppen. I noen ekstremtilfeller slutter hjernen for eksempel å ta til seg informasjon og man kan havne i en slags frysefunksjon. Dette er en form for overlevelsesmekanisme. 

I andre sammenhenger, der hjernens funksjon ikke bryter sammen under traumatiske hendelser, vil informasjonen kunne lagres både bevisst og ubevisst. Noen husker alt uten noe problem, mens andre opplever vansker med å gjenkalle minnene.

Dette kan skyldes hendelser der minnene assosieres med ubehag. Vedkommende unngår derfor gjenhenting av informasjon. Først når eventuell angst er borte, og personen vil være i stand til å stå ansikt til ansikt med hendelsen, kan hjernen bringe frem og bearbeide minnene, ifølge Solbakken.

Analyse av følelser 

Forskerne bak den nye studien forteller at følelsene ikke kommer før man har tenkt gjennom hendelsen og konsekvensene flere ganger. Etter at minnene kommer tydeligere frem fra den traumatiske situasjonen, vil følelsene vokse seg sterkere og vare lenger.

– De følelsene som vedvarer, er de som krever mye gjennomtenkning og analyse, sier Verduyn.

I studien fant forskerne også ut at skyldfølelsen er en følelse som varer lenger enn skam, mens angst henger dypere igjen enn frykt. 

Når det kommer til varighet av følelsene, mener Ole Andre Solbakken at det gir god mening at det finnes en sammenheng mellom hendelsens viktighet og analysen av følelsene. 

– Hvorvidt det er slik at noen følelser vil være knyttet til viktigere hendelser og assosiert med mer grubling, slik de belgiske forskerne mener å ha funnet, vil det trengs mer forskning på for å slå det klart fast, sier Solbakken. 

Referanse: 

Verduyn, P. and Lavrijsen, S. (2014). Which emotions last longest and why: the role of event importance and rumination. Motivation and Emotion. DOI 10.1007/s11031-014-9445-y