Tenners gnissel setter spor i hjernen

Å bite sammen tennene gir hjernen et større kick enn bare å knytte nevene. Kanskje er det derfor vi biter tennene sammen i stressede situasjoner.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det kan få uheldige konsekvenser når skjærer tenner. Forskere har nå observert at det framkaller stor hjerneaktivitet i våken tilstand og håper den nye kunnskapen kan brukes til hjelpe folk med den dårlige vanen. (Foto: Wikimedia Commons)

Bruksisme

I dag mener man at en av fem skjærer tenner om dagen, mens cirka en av ti gjør det i søvne.

Mange lider trolig av behandlingskrevende bruksisme (å skjære tenner). Det kan gi tannproblemer eller store smerter i kjeve, hode, nakke og skuldre.

En biteskinne om natten kan forebygge slitasje på tennene. Det danske firmaet Medotech har utviklet et produkt som kan registrere skjæring av tenner om natten stoppe det med en forsiktig elektrisk stimulering i tinningen.

(Kilde: Professor Peter Svensson, Tannlegeskolen, Aarhus universitet)

Du kjenner kanskje situasjonen: Du må bite sammen tennene fordi svigermor klemmer deg altfor lenge. Du knytter nevene hardt sammen fordi din beste venn på en våt kveld har scoret jenta du hadde sett deg ut.

Å bite tennene sammen og knytte nevene er typiske reaksjoner når vi føler oss stresset, presset eller irriterte.

De fysiske stressreaksjonene setter spor i hjernen, og nå har en internasjonal forskergruppe undersøkt dette nærmere.

Resultatene er offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Oral Sciences.

Tenner størst effekt

– Undersøkelsen viser at det å bite tennene hardt sammen framkaller en langt større hjerneaktivitet enn å knytte nevene i irritasjon, sier professor Peter Svensson, som har vært med i forskergruppen.

– Det kan være en forklaring på at vi biter sammen tennene, heller enn å knytte nevene, i stressede og pressa situasjoner.

– Økt hjerneaktivitet hjelper oss kanskje til å kunne yte maksimalt og motstå presset i en stresset situasjon. Det er spekulasjon, men det kan godt være det er slik det henger sammen, forklarer professoren.

Svensson er spesialist i ansiktssmerter og bruksisme, som er det greske ordet for å skjære tenner. Til daglig er han professor ved Avdeling for Klinisk oral fysiologi på Tannlegeskolen ved Aarhus universitet, samt MINDLab ved Senter for funksjonelt integrativ nevrovitenskap ved Aarhus universitetssykehus.

Hjerneskanner

Forskerne er kommet fram til resultatene ved å teste hjerneaktiviteten hos 14 friske, unge mennesker i en hjerneskanner, mens de enten bet sammen tennene eller knyttet nevene.

Forsøksresultatene viste at mange flere hjerneområder kom i aktivitet når forsøksdeltakerne bet tennene sammen enn når de knyttet nevene.

– Det var hele tre nye områder i forsøkspersonenes hjernebark som ble tent, sier Svensson.

Når det gjaldt den sensomotoriske hjernebarken, SMC, aktiverte begge deler dette området. Et område som typisk blir aktivert når man bruker musklene sine forskjellige steder i kroppen.

Stressventil i hjernen

Forskerne vet fortsatt ikke hva som er funksjonen til den ekstra hjerneaktiviteten. Men kanskje er det akkurat den aktiviteten som kan hjelpe oss i en presset situasjon.

– Det kan være at vi er på sporet av den ventilen i hjernen som hjelper oss til å håndtere stressede situasjoner. Men det må mer forskning til å kunne bekrefte den hypotesen, sier Svensson.

Kan hypnose hjelpe mot skjæring av tenner?

Forskerne håper også at resultatene kan bli et skritt på veien til å hjelpe alle de som skjærer så mye tenner – om natten eller i våken tilstand – at det kan medføre tannproblemer og framkalle smerter i kjeve, hode, nakke og skuldre.

– Vi vil nå undersøke hjerneaktiviteten hos de som har dette problemet. For kanskje kan problemet være at den ekstra hjerneaktiviteten forsvinner når de gjør det hele tiden, sier Svensson.

Hvis det er slik det henger sammen, kunne man forestille seg at man kanskje kunne «trigge» hjernen til å reagere igjen. For eksempel gjennom hypnose, og kanskje kunne det bli et skritt på veien til å kvitte seg med den dårlige vanen.

– Det er framtidsprat, men det er slike ting vi vil lære mer om, sier Svensson.

____________________

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse og lenker

European Journal of Oral Sciences: Comparison of cerebral activity during teeth clenching and fist clenching: a functional magnetic resonance imaging study

Profil: Peter Svensson

Ingeniøren: Støt i tinningen stopper skjæring av tenner

Powered by Labrador CMS