Nesebor i utakt

Neseborene våre kan i teorien snuse i utakt, men hjernen glatter over uenighetene. Det viser ny forskning. Presentert for to motstridende lukter, vil hjernen oppfatte én lukt av gangen.

Publisert
Forskning på hvordan hjernen oppfatter lukt har kommet kortere enn forskning på andre sanser. (Foto: iStockphoto)
Forskning på hvordan hjernen oppfatter lukt har kommet kortere enn forskning på andre sanser. (Foto: iStockphoto)

Sanseorganene våre har det med å komme dobbelt opp – vi har to øyne, to ører og to nesebor. Hjernen sørger som oftest for å tolke inntrykkene fra sanseorganene slik at vi får ett, helhetlig inntrykk.

Men det at vi har to nesebor eller to øyne kan også gi opphav til rivalisering.

Det vil alltid være ørsmå forskjeller på hva det ene øret fanger opp i forhold til det andre og hva det høyre øyet ser i forhold til venstre. Slik er det også med neseborene.

Mesteparten av tida sørger hjernen for å integrere de små forskjellene og skape stabile, presise representasjoner av verden utenfor oss, skriver forskerne Wen Zhou og Denise Chen ved Department of Psychology ved Rice University i Texas, USA.

Deres artikkel står i kommende utgave av det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology.

Men det er også mulig å skape motstridende sanseinntrykk, og slike eksperimenter kan bidra til å lære oss mer om hvordan hjernen, og spesielt hjernebarken, fungerer.

Rose og tusjpenn

I et forsøk utsatte de to forskerne 12 forsøkspersoner for to ulike lukter. Den ene lukten var fra n-butanol, som dufter av roser, og den andre lukten fra et stoff som lukter som en tusjpenn.

Forsøkspersonene fikk én lukt i hvert nesebor samtidig ved hjelp av spesielt utformede beholdere.

Resultatet ble ikke at personene opplevd en blanding av de to luktene. I stedet opplevde de først den ene lukten og så den andre – som om de to neseborene konkurrerte med hverandre.

Alle de 12 deltagerne rapporterte at luktopplevelsen svingte mellom rose og tusjpenn. Det var ingen tydelige mønster i rekkefølgen.

- Selv om begge luktene er til stede i like stor grad, gir hjernen oppmerksomhet til kun en av dem av gangen, fastslår førsteamanuensis Denise Chen i en pressemelding.

Rivaliserende inntrykk

Universitetslektor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Morten Øvervoll, sier at det er kjent at tilsvarende mekanismer opptrer i forhold til syn, dersom øynene utsettes for synsinntrykk som ikke kan forenes.

For eksempel bygger mange optiske illusjoner på dette prinsippet.

Han peker på den såkalte Neckers kube, der hjernen veksler mellom å oppfatte perspektivet “utover” eller “innover” som et eksempel. Konflikter i sanseinntrykkene må ”løses” i den delen av hjernen som kalles hjernebarken, og kan gi synsinntrykk som skifter selv om den ytre virkeligheten er den samme.

Øvervoll mener ikke at dette betyr at hjernen ikke greier å takle motstridende inntrykk.

- Jeg vil heller si at hjernen gjør det den er laget for å gjøre, sier han.

Underprioritert sans

Tilsvarende mekanismer er også kjent fra eksperimenter med hvordan vi oppfatter lyd. Forsøket ved Rice University skal være det første som ser på dette fenomenet med lukt.

Chen ved Rice University sier at forskning på luktesans er i sin spede begynnelse. Mer kunnskap kan gi oss grunnleggende innsikt i sansning. Det kan også bidra til å hjelpe pasienter med svekket luktesans, spesielt eldre.

Hun mener at resultatene viser at mennesker har en sjelden mulighet til å koble ut opplevelsen av lukt fra hva som rent fysisk faktisk finnes i omgivelsene. Dermed åpnes muligheten for et gløtt inn i vår egen bevissthet.

Referanse:
Wen Zhou og Denise Chen: “Binaral Rivalry between the Nostrils and in the Cortex”, Current Biology, publisert online 20. august 2009, skal publiseres i kommende trykt utgave 29. september.