Det kan være en dårlig idé å belønne barna for å gjøre lekser eller drive med fritidsaktiviteter.

Hvis man derimot gir dem belønning for prestasjonene i et dataspill, begynner de kanskje å spille mindre.

Forskning viser at når vi først har fått penger for prestasjonen vår i en interessant oppgave eller aktivitet, kan det ødelegge lysten vår til å delta i aktiviteten etterpå.

Det usedvanlige fenomenet kalles «undermineringeffekten» og går imot både alminnelig fornuft og økonomisk teori – og mot den belønningslogikken som finnes på både arbeidsplasser og i skolen.

For å lære mer om fenomenet har en gruppe japanske forskere nå undersøkt hvordan det merkelige fenomenet ser ut i hjernen vår.

1, 2, 3, 4 …

I forsøket ble deltakerne delt opp i to grupper, som begge skulle utføre samme oppgave: En stoppeklokke ble satt i gang, og deltakerne skulle stoppe klokken etter nøyaktig fem sekunder.

Den ene gruppen fikk en økonomisk belønning på omkring tolv kroner hver gang deltakeren stoppet klokken på det riktige tidspunktet, mens den andre gruppen fikk et engangsbeløp uten noen relasjon til oppgaven eller prestasjonen.

Da forsøket var ferdig, fikk alle deltakerne en pause på tre minutter, hvor de fritt kunne velge om de ville bruke ventetiden på stoppeklokketesten eller ikke.

Studien er offentliggjort i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Kartlegning av fenomenet

Det viste seg at deltakerne som var blitt belønnet for prestasjonene sine i testen var langt mindre tilbøyelige til å leke videre med stoppeklokketesten senere.

Det er ikke første gang undermineringseffekten blir dokumentert, men de japanske forskerne ville også forstå den bedre.

Derfor brukte de hjerneskanninger til å undersøke hvordan fenomenet så ut i hjernen.

De utførte skanningene med en fMRI-skanner som kan måle blodtilstrømningen – og dermed aktiviteten – i ulike områder i hjernen.

Da forskerne sammenlignet hjerneaktiviteten hos de to forsøksgruppene, fant de en rekke interessante spor av undermineringseffekten.

Indre og ytre belønninger

Det var særlig vesentlige forskjeller i det systemet i midthjernen som på engelsk kalles «corticobasal ganglion valuation system». Det er et system som har vist seg å spille en viktig rolle når det gjelder å vurdere verdien av forskjellige beslutninger.

Man kan kort sagt si at det er to forskjellige måter å få verdi av en beslutning på.

Beslutningen kan gi en ekstern belønning, for eksempel penger, eller den kan gi en indre, subjektiv tilfredsstillelse når vi oppnår et godt resultat eller løser en oppgave.

Hos de personene som først var blitt belønnet, var det markant mindre aktivitet i de hjernesystemene som er forbundet med den indre, subjektive tilfredsstillelsen.

– Hjerneskanningene undersøker fordelingen av oksygeninnhold, som på en kompleks måte henger sammen med nervecellenes aktivitet i hjernen i de to spesifikke tilstandene, og det er en forskjell.

– Det er i seg selv interessant, sier Klaus Bærentsen, som forsker i nevropsykologi ved Aarhus universitet.

Penger svekker indre motivasjon

Resultatene får de japanske forskerne til å konkludere at hjernens verdisetning av ytre og indre belønning ikke er uavhengig av hverandre, men påvirker hverandre.

Ifølge forskerne viste studien at når hjernen først hadde vurdert stoppeklokkeoppgaven ut fra en ytre, økonomisk belønning, så ble den indre verdien senere nedvurdert.

Klaus Bærentsen poengterer at fMRI-skanninger ikke er noen fullstendig beskrivelse av hva som skjer i hjernen, og at man i nevropsykologien fremdeles ikke er helt sikker på hvordan hjerneskanninger kan og bør tydes.

– Det betyr selvfølgelig ikke at denne typen undersøkelser er feilaktige, verdiløse, sier han.

Uheldig belønningskultur

Det er omfattende bruk av økonomiske insentiver forskjellige steder i samfunnet, og det kan altså ifølge Bærentsen vise seg å ha uheldige konsekvenser fordi hjernen vår ikke oppfører seg som forventer.

– Men selvfølgelig skal folk ha noe igjen for å yte en innsats. Jeg vil derfor ikke si at belønninger er skadelige.

 – Men en bruk som er produktiv på lang sikt, krever mer omtanke enn det ofte ligger bak. På den måten blir det noen ganger til en skadelig praksis, sier Bærentsen.

Selv om det virker pedagogisk korrekt å belønne barn for prestasjonene deres med skolearbeid, så bør man kanskje passe på fordi belønningene kan frata barna motivasjonen så snart det ikke er belønninger i vente.

Når det gjelder arbeidsmarkedet, så kan det også tyde på at belønninger er et problematisk middel når det gjelder å få folk til å arbeide mer eller bedre.

De japanske forskerne håper at resultatene deres kan gi et innblikk i noen av de fallgruvene og begrensninger som finnes når det gjelder å motivere folk ved bruk av belønninger.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no.

Referanse og lenker

Les artikkelen fra PNAS: «Neural basis of the undermining effect of monetary reward on intrinsic motivation»

Se Klaus Bærentsens profil ved Aarhus universitet.