Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det mener i hvert fall Alison Gopnik og kollegaene hennes ved University of California, Berkeley, etter den første studien som faktisk har sammenlignet barns og voksnes evner til å lære abstrakte forhold mellom årsak og virkning.
Forskerne tror resultatene skyldes at ungene er mer fleksible og mindre forutinntatte når de skal pønske ut hvordan noe virker.
Mystisk musikkboks
Gopnik og co satte opp et forsøk hvor 106 barnehageunger på fire og fem år og 170 collegestudenter fikk prøve seg på samme oppgaven: Å få en boks til å lyse opp og spille musikk.
Reglene for hvilke former som ga musikk endret seg utover i forsøket, og det var da forskerne så forskjell på unger og voksne.
Barn med fleksible
For eksempel kunne uvanlige kombinasjoner av blickets få boksen til å spille. Denne regelen skjønte ungene. Men studentene fortsatte å lete etter hvilke spesifikke figurer som satte mekanismen i gang.
Forskeren viser denne lille testpersonen hvordan noen av figurene kan få boksen til å lyse og spille musikk. (Foto: University of California, Berkeley)
- De beste og skarpeste studentene handlet som om maskinen alltid fulgte vanlige og åpenbare regler, selv når vi viste dem at den kunne virke på en annen måte, skriver Gopnik ifølge en pressemelding.
Dermed kan vi ha mye å lære av måten barn tenker, mener forsker Christopher Lucas, som har ledet prosjektet. Nå er neste skritt å finne ut hvorfor barn og voksne reagerer så ulikt.
- Hva gjør barn til mer fleksible i læringa – er de bare frigjort fra forutinntattheten som voksne har, eller er de fundamentalt mer fleksible eller utforskende i hvordan de ser verden?
