Årsak eller virkning for schizofreni

Adferd og tankevirksomhet kan endre biokjemien i hjernen. Det som tidligere har blitt oppfattet som en årsak til schizofreni, kan dermed være en konsekvens av endret adferd.

Aktiv trening av kortidsminnet kan endre mengden av dopaminreseptorer, altså biokjemien, i et menneskes hjerne.

Det er for første gang påvist i en studie utført ved Karolinska Institutet i Stockholm.

En reseptor er en mottaker (bindingssted) for signalmolekyler i cellemembranen eller inne i cellen.

- At hjernen er formbar, og at ulike former for trening kan påvirke hjernens anatomi, var noe vi allerede visste. Hos musikere har man for eksempel kunnet se endringer i den delen av hjernen som brukes når man musiserer.

Det sier professor Torkel Klingberg, som har ledet forskningsprosjektet.

- Og vi har tidligere sett hvordan arbeidsminnetrening kan forbedre hukommelsen og konsentrasjonen.

- Det nye er imidlertid at vi kan påvise at kognitiv trening også påvirker biokjemien, altså reseptorene i hjernen.

Ikke nødvendigvis årsak

- Man ser at det finnes avvikende mengder reseptorer for eksempel ved lidelser som depresjoner, schizofreni og ADHD. Disse avvikene har man ofte tolket slik at vi her ser årsaken til problemene, det være seg det dårlige minnet eller humørsvingningene.

- Men nå har vi altså vist at selv når det gjelder reseptorer går årsakssammenhengene begge veier, og vår atferd og vår tankevirksomhet kan påvirke hjernens biokjemi, sier Klingberg.

Han tror ade nye funnene først og fremst kan bidra til å vise hvor komplekst hjernens systemer er.

Bedre trening

- Vi begynner å lære mer om hva som hender når man aktivt trener hjernen. Dette kan i neste omgang føre til at vi kan forbedre metodene for den kognitive treningen.

Kognitiv er et ord som beskriver det som har med fornuft, oppfatning (sansning) og tenkning å gjøre; til forskjell fra det som omhandler følelser (emosjoner, affekter) og viljesliv (behov, motivering).

- Kanskje kan vi kombinere denne treningen med medisiner som også påvirker disse systemene, for å få en optimal effekt.

Klingberg er overbevist om at kognitiv trening er et felt som vi kommer til å se ekspandere i framtiden, til hjelp for en rekke ulike grupper med kognitive problemer.

- Det gjelder for eksempel barn som har hatt kraftige hjernerystelser, og som kan få problemer med hukommelsen og konsentrasjonen, barn som har blitt behandlet for kreft, eller for tidligfødte.

Dopamin

Dopamin er et viktig signalstoff ved signaloverføringer av impulser mellom nerveceller i hjernen.

Forstyrrelser i dopaminsystemet kan gi nedsatt korttidsminne - eller arbeidsminne, som det også kalles.

Nedsatt arbeidsminne har på sin side vist seg å være en medvirkende årsak til reduserte kognitive funksjoner ved blant annet lidelser som ADHD og schizofreni, men også hjerneskader av ulike slag.

Påvirker reseptorene

Den svenske studien er gjennomført ved hjelp av såkalt positronemisjonstomografi (PET-kamera).

- Takket være kameraet har vi kunnet se hvordan mental aktivitet påvirker reseptorene, sier Klingberg.

Det forskerne gjorde var å merke små molekyler med radioaktivitet, som så ble injisert i blodet på forsøkspersonene.

Den ene typen molekyler fester seg på dopamin1-reseptorer, og den andre på dopamin2-reseptorer.

Forskerne gjorde målinger før og etter fem ukers arbeidsminnetrening, og kunne ved hjelp av PET-kameraet se endringer i antall reseptorer etter hvor molekylene hadde festet seg.

For dopamin2-reseptorene skjedde det ingenting, men for dopamin1-reseptorene så man altså en vekselvirkning mellom endringer i antall reseptorer og en forbedring av arbeidsminnet.

Referanse:

“Changes in Cortical Dopamine D1 Receptor Binding Associated with Cognitive Training”, Fiona McNab, Andrea Varrone, Lars Farde, Aurelija Jucaite, Paulina Bystritsky, Hans Forssberg og Torkel Klingberg, Science, 6. februar 2009.

Lenke:

Nature: What causes schizophrenia?

 

Powered by Labrador CMS