Den amerikanske og britiske undersøkelsen analyserte hjerneaktiviten til en gruppe testpersoner med tilsammen minst 10 000 timer tilbragt i såkalt “compassion meditation”.

Det kan oversettes til medfølelses-meditasjon, og innebærer fokus på en tilstand av medfølelse og omsorg for andre.

Testgruppa besto av 16 tibetanske buddhistmunker pluss en kontrollgruppe med 16 personer uten tidligere erfaring i meditering, som fikk to ukers meditasjonsopplæring før eksperimentet.

Dalai Lama

Tradisjonelt brukes medfølelses-meditasjon for å fokusere på ønsket om å lindre medmenneskers og -skapningers lidelser, og trening i denne meditasjonsformen kan ta årevis.

- Mange meditative tradisjoner snakker om kjærlighet og godhet som ønsket om lykke for andre, og om medfølelse som ønsket om å lette andres lidelse, forklarer Richard Davidson.

Han er professor i psykiatri og psykologi ved University of Washington.

- Kjærlighet og godhet er sentralt i Dalai Lamas filosofi og livsoppgave, sier han.

Medfølelse påvirker hjernen

Davidson har jobbet mye med den tibetanske buddhistlederen.

- Vi ønsket å undersøke hvordan en slik bevisst fokus på medfølelse påvirker hjernekretser som er involvert i empati, sier han.

De utrente personene i kontrollgruppa ble først bedt om å tenke på mennesker de var glad i, og fokusere på ønsket om at de ville få et godt liv og frihet fra lidelse og plager.

Etter litt trening ble de bedt om å skape tilsvarende følelser for alle skapninger, uten å tenke på bestemte personer.

Gråtende kvinne og leende baby

Forsøkspersonene ble plassert i en fMRI-scanner (functional magnetic resonance imaging) og bedt om å enten begynne meditasjon eller avstå.

I begge tilstander ble de utsatt for negative, positive og nøytrale lyder - en fortvilt kvinne, en leende baby og generelle restaurant-lyder.

Når testpersoner med lang meditasjonserfaring ble eksponert for følelsesladde lyder viste hjernescanningen sterk aktivitet i hjernens insula-region - et område forbundet med følelsesuttrykk.

Dess dypere testpersonene var i meditasjon, dess sterkere var hjerneaktiviteten.

Hjerneregion for følelsesrespons

- Insula-regionen er svært viktig for å registrere følelser generelt, og spesielt når det gjelder kroppslige reaksjoner på følelser, som puls og blodtrykk, sier Davidson.

Hjerneaktiviteten økte også i et område forbundet med empati og inntrykk av andres tilstand mentalt og følelsesmessig.

- Begge disse hjerneområdene har blitt koblet til felles følelser og empati, sier Davidson.

- Den kombinerte effekten, som var mye mer markert hos de erfarne mediterende i forhold til nybegynnerne, var svært kraftig.

Kan hjelpe deprimerte

Funnene bekrefter at vi kan trene opp evnen til å føle lykke og medfølelse - noe som kan hjelpe samfunnet generelt, mener Richard Davidson.

Siden trening i medfølelse innebærer å styre tanker og følelser, kan det også være til hjelp for personer som lider av depresjon, tilføyer medforsker Antoine Lutz.

- Å tenke på andres problemer og ikke bare egne, hjelper til å sette ting i perspektiv, sier han.

Det første skrittet er imidlertid å lære kjærlighet og omsorg for seg selv, understreker Lutz.

Medfølelses-meditasjon kan også brukes som en metode for å forhindre mobbing og vold blant barn og unge, mener forskerne.

De planlegger videre undersøkelser av hjerne-endringer hos personer som praktiserer medfølelse og fokuserer på positive følelser over lengre tid.

Referanse:

A. Lutz, J. Brefczynski-Lewis, T. Johnstone, R.J. Davidson: Regulation of the Neural Circuitry of Emotion by Compassion Meditation: Effects of Meditative Expertise.

Lenke:

University of Wisconsin-Madison: Study shows compassion meditation changes the brain