En leser lurer på om det finnes folk med fotografisk hukommelse? Han har lest Stieg Larssons trilogi om Millennium. Heltinnen, den supersterke Lisbeth Salander, har fotografisk hukommelse, noe som er til uvurderlig hjelp i etterforskningen av kriminelle.

forskning.no bringer spørsmålet videre en hukommelsesekspert: Pål Johan Karlsen er forsker ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Karlsen er også redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

- Fotografisk hukommelse hadde vært fint, men er nok dessverre bare å glemme, svarer Karlsen.

Han avkrefter altså fenomenet, og tar i samme slengen livet av noen andre enkle veier til god hukommelse.

- Man kan også glemme drømmen om en huskepille som gjør at du får automatisk klisterhjerne, eller drømmen om å lære pensum uten å måtte anstrenge seg mentalt, som ved å la hjernen ubevisst lytte til et båndopptak mens man sover, sier Karlsen.

Som melkedråper i vann

Karlsen forsker på hukommelse og har skrevet flere bøker om emnet, blant annet Hva er hukommelse fra 2008. Han forklarer hvordan det har seg at ikke alt lagres:

- Blant hukommelsesforskere er det rimelig stor enighet om at hjernen filtrerer bort store mengder informasjon før noe som helst lagres i hukommelsen. Bevisste erindringer er dessuten ikke nøyaktige gjengivelser, men aktive rekonstruksjoner som mer eller mindre korresponderer med den opprinnelige hendelsen.

- Psykologen Elizabeth Loftus, som er en av verdens fremste eksperter på falske minner, bruker metaforen “som melkedråper i vann” om minner: De er flyktige, og hele tiden i forandring, forteller Karlsen.

Hardnakket myte

 - Men hvis fotografisk hukommelse ikke finnes, hvorfor lever myten om evnen?

- Populærkulturen har stor interesse for hukommelsestap og ulike sider ved hukommelsen. I noen tilfeller er historiene troverdige, andre ganger har nok forfatteren tatt seg kunstneriske friheter, forteller Karlsen.

- Stieg Larsson spekulerer på fotografisk hukommelse i sin krim. Vi kjenner jo også Dustin Hofmanns rollefigur i filmen Rainman, hvor han spiller en autist som har evnen til å gripe helheter.

- I filmen klarer han spontant å oppfatte det nøyaktige antallet fyrstikker som noen mistet på gulvet; folk flest greier rundt fire. Og han husker en tilfeldig servitørs telefonnummer etter å ha lest telefonkatalogen kvelden i forveien.

Spesielle evner

- En forklaring som gis på Lisbeth Salanders fotografiske hukommelse i Larssons bøker er at hun har Aspergers syndrom. Stemmer det at autister og personer med Asperger-syndrom husker spesielt godt?

- Aspergers syndrom er en mild variant av autisme, hvor man har redusert evne til å leve seg inn i andres sinn og lese sosiale situasjoner.

- Enkelte personer med slike syndromer har vist seg å ha spesielle kognitive ferdigheter, som om den manglende evnen til å håndtere visse former for informasjon styrker evnen til å håndtere andre, forklarer Karlsen.

- Det finnes en del kjente anekdoter om slike personers velutviklede hukommelse for visse typer materiale, men også slike personer ser ut til å ha normal glemselskurve.

Noen husker bedre

En annen sak er om at det finnes enkelttilfeller hvor personer har ekstremt god hukommelse.

- Den mest kjente tilfellet av superhukommelse, Shereshevskii, ble utredet av den russiske nevropsykologen Alexander Luria i første halvdel av 1900-tallet. Han skrev også en bok om denne personen.

- Tilfellet “S”, som mannen ble kjent som, var journalist, men trengte aldri gjøre notater. Likevel kunne han huske ordrett hva som ble sagt. Han led også av synestesi: Inntrykk i en bestemt sansemodalitet skapte opplevelser i andre sansemodaliteter. Spisse lyder assosierte han for eksempel med lyse farger. En bestemt persons toneleie opplevde han som smulete og gul.

- Både synestesien og alle assosiasjonene som hele tiden ble vekket til live fra hukommelsen, forstyrret ham i hans daglige liv. Han slet med å lese fordi det ga ham for mange assosiasjoner. Han hadde dessuten problemer med å lære seg utsagn som ikke var ment bokstavelig, og han slet med å gjenkjenne ansikter.

Kan bli bedre

Men det finnes håp – om man ønsker å forbedre sin hukommelse.

- En viktig årsak til at slike personer husker godt, er nok også at de har utviklet bedre innkodingsstrategier enn folk flest. Disse strategiene er ofte ubevisste, de kan nok være et resultat av både talent og lang tids trening.

- Vi kan alle bli bedre til å huske det vi ønsker ved å bruke mer tid på innkoding og ved å skape assosiasjoner, se sammenhenger, og koble det vi skal lære til noe vi kan godt fra før, forklarer Pål Johan Karlsen.

Lenke:

Pål Johan Karlsens nettside