«Når man står utenfor BDSM-universet, kan det virke merkelig at folk tenner på fysisk og emosjonell smerte. Hvordan kan det henge sammen?» skriver Ida, en av våre lesere.

Vi legger ut på en reise dypt inn i sinnets mørke kjeller, der BDSM-lystene lever hos noen, altså blant annet dominans og ydmykelse.

Selv om tanken kan virke fremmed for de fleste, finnes det BDSM-lignende elementer i all sex. Det sier Christian Graugaard, professor i allmenn sexologi ved Sexologisk Forskningscenter ved Aalborg universitet.

– Avslappet hverdagssex i et parforhold inneholder de samme elementene som sex i en «dungeon». Det er bare ulike nivåer. Sanselighet, lek, nytelse, begjær, grenser, makt og dominans, nevner sexologiprofessoren.

– Man kan ikke ha det meningsfullt seksuelt møte uten å berøre de tingene.

Ifølge det store Prosjektet SEXUS fra 2019 har hver tiende danske i løpet av det siste året fantasert om eller hatt sex der det ble lekt med dominans. Christian Graugaard er en av initiativtagerne til studien.

Smelter sammen i forløsning

– BDSM er forsterket, ritualisert og tatt ut i det ekstreme. Den underkastede parten har gitt helt slipp. Hun eller han blir bundet fast og tatt. Det kan ta flere timer. Et langsomt arbeid mot en forløsning, sier Steen Schapiro.

Han har regissert flere dokumentarfilmer om BDSM og skrevet om BDSM. Han underviser i emnet på universitetet – men han er ikke forsker, påpeker han.

BDSM står for bondage, dominans, sadisme og masochisme. De er egentlig en paraplybetegnelse for en lang rekke seksuelle praksiser og fetisjer. Det er kjennetegnet ved at deltakerne påtar seg tydelige roller der maktforholdet er ulike. Og så er smerte og ydmykelse sexy.

Men egentlig høres det temmelig romantisk ut når Schapiro snakker om det:

– Å ha en annen bundet foran seg er enormt følsomt. Det krever at man har nærvær og empati. At man kommuniserer med den andre og stoler på vedkommende, sier Schapiro og forteller om et par fra sin dokumentar, «Dominans» fra 1995:

– Når de står det i korset (en type sex-møbel, red.), forteller de at de har de smeltet sammen. Alt det daglige, med handling, rengjøring og barnepass, er vekk. Da svever de bare sammen i en forløsning.

Alle tester grenser gjennom sex

I BDSM-leken blir det mulig å tegne av konturene av hvem man er som menneske. Seksualiteten er nemlig som en trojansk hest: På overflaten ganske uskyldig, men på innsiden lurer mer kompleks psykososial dynamikk og kanskje også mer eller mindre ubekvemme sannheter om oss selv, forklarer Christian Graugaard.

– I BDSM-sex blir man kjent med grensene sine. Man leker med ilden i stearinlyset, som alle barn har prøvd. Når gjør det vondt, og når gjør det godt? Det er en lek med dobbeltheter og ambivalens. Man vil og vil ikke samtidig.

Graugaard nevner den franske filosofen Georges Bataille, som i boka Erotikken tegner en forbindelse mellom død, vold, grenseoverskridelse og destruksjon i alle erotiske møter. Kanskje best illustrert av at franskmennene kaller orgasmen for «La petite morte» – den lille døden.

– En orgasme er jo å miste fotfeste og kontroll. Den personlige integriteten går i oppløsning når man smelter sammen med sexpartneren. Det er en veldig sterk, men også potensielt destruktiv drift.

Det er også vanskelig å komme utenom den store psykoanalytikeren Sigmund Freud, legger Graugaard til.

– Freud fant etter første verdenskrig ut av at seksualiteten ikke bare drives av livsdrifter, men også av lengselen etter døden.

– Det høres kanskje makabert ut, men det handler rett og slett om den opplevelsen som er innebygget i enhver vellykket seksuell situasjon. Man splittes til atomer. Det er en spirituell opplevelse, en «nær døden-opplevelse» som kan forfines og ritualiseres på tusen ulike, fantasirike måter.

BDSM-miljøet har i de siste årene funnet opp et litt annet, mindre obskurt begrep for de såkalte «ekstatiske forløsningene i maktovergivelse» – subspace. Det er hentet fra en av populærkulturens største rom-operaer.

– Det er tatt fra Star Trek. Der reiser romskipet gjennom subspace. Det kaller BDSM-folk disse ville, ekstatiske opplevelsene. Man har gitt helt slipp på seg selv, man er der ute mellom stjernene, sier Schapiro.

Slik oppstår seksualiteten

– Seksualiteten har helt et opphav i gener, hjernen, hormoner. Men den formes av kultur, oppvekst, relasjoner og den konteksten vi er en del av, sier Christian Graugaard.

Derfor bruker Graugaard en tilnærming som han kaller bio-psyko-sosial. Altså et samspill mellom kropp, psyke, forhold og kultur.

– Hjernen er ikke noen en blank tavle. Vi påvirkes av kjønnshormoner allerede som fostre.

Vi vet imidlertid bare veldig lite om hvordan den biologiske maskinvaren påvirker menneskers seksuelle preferanser, men mye tyder på at mange områder i sentralnervesystemet er involvert.

Det finnes imidlertid ikke noe spesielt «BDSM-senter» i hjernen – snarere er det sannsynligvis snakk om et komplisert samspill mellom arkitekturen av områder som hypotalamus og amygdala, og den livslange sosiale innflytelsen vi utsettes for hele livet:

– Det skjer jo en utrolig kulturell pregning fra den dagen vi fødes. Dermed blir den voksne seksualiteten et periskop inn i vår utviklingsmessige fortid, alle de lagene på lag av psykososiale erfaringer som har formet og modifisert biologien vår, sier Graugaard.

Vi har alle hatt opplevelser som kan erotiseres og lagres som lysttriggere i bevisstheten vår og inngå i vårt seksuelle repertoar.

For eksempel har forskere gjort en rottestudie, utgitt i tidsskriftet Physiology and Behavior. Rotter fikk på en liten lærvest før de skulle pare seg første gang. På sikt ble rottene preget til å foretrekke å ha sex med andre rotter som hadde vest på selv.

Dermed utvikler man også en seksualitet ut fra det man tidligere har opplevd – man får preferanser.

Konstruksjon av perversjoner

Dag Heede er førsteamanuensis ved SDU og forsker på kjønn, seksualitet og identitet i litteraturen.

Han er dessuten ekspert på den franske teoretikeren Michel Foucault, som skrev et stort verk om den moderne seksualitetens historie.

Vi er besatt av en vilje til kunnskap om det seksuelle, sier Heede. Moderne mennesker gjør sex til et vitenskapelig felt der sexologer, sykepleiere, psykiatere og journalister definerer, avgrenser og studerer nytelsespraksiser.

– Foucault vil si at det eneste perverse ved seksualiteten er konstruksjonen av perversjoner, sier forskeren.

Foucault argumenterer faktisk for at seksualiteten er noe vi har funnet opp. Før vi satte ord på den, fantes den ikke.

Den moderne identitetskampens fødselsattest

Et viktig verk i denne historien er «Psychopathia Sexualis» fra 1886. Psykiateren Richard von Krafft-Ebing listet for første gang opp seksuelle praksiser, blant annet masochisme og sadisme, oppkalt etter forfatterne Marquis de Sade og Leopold von Sacher-Masoch.

Christian Graugaard kaller verket for «den moderne identitetspolitikkens fødselsattest». For Krafft-Ebings forståelse av det seksuelle mennesket var sykeliggjørende. Noe queer-personer har strevd med helt siden.

Med seksualitetens oppstandelse begynte man å forholde seg til sex på som et uttrykk for hvem vi er – vår psykologi, opphav og identitet. Før det var sex noe man gjorde fordi man likte det og fordi det var nødvendig for å føre slekten videre.

– Med «Psychopathia Sexualis» oppstår for første gang det folkeferdet som Foucault kaller de perverse. Det er spesielle mennesker som har en medfødt, avvikende seksualitet som blir en tragisk skjebne som kan kartlegges på linje med en lang rekke andre sykdommer, sier Dag Heede.

De må nå kjempe for enten seksuell frigjøring eller for å kontrollere sin såkalt «avvikende» seksualitet.

– Michel Foucault mener å hele tankegangen om den seksuelle frigjøringen er undertrykkende fordi seksualiteten ikke er en noe man skal befri, men noe man skal befri seg fra, sier Heede.