Krig- og krisesituasjoner har lenge blitt assosiert med heltemot.
(Foto: Gorodenkoff / Shutterstock / NTB)
Hvor sitter motet?
SPØR EN FORSKER: Mot er en av de klassiske dydene og en nyttig egenskap å ha. Men hvilken indre kraft er det vi trekker på når vi treffer et modig valg? Og hvorfor ser det ut til at noen er modigere enn andre?
Du trosser frykten og handler i en situasjon der det ville vært lettere å se bort. Du vet at det å nøle er å forspille en sjanse. Og du risikerer ditt eget ve og vel for andres skyld.
Det er mange måter å være modig på, og noen mennesker er modigere enn andre. Er det noe de er født med, eller kan alle lære å være modige?
Det vil Oscar, en av videnskab.dks lesere, gjerne vite.
«Hvor sitter motet? Det må jo være i hjernen, så det bør også kunne trenes opp. Eller er ulike mennesker født med en viss mengde mot?»
For å avklare om det det finnes et senter i hjernen som aktiveres når vi handler modig, har vi spurt noen nevropsykologer som studerer forholdet mellom hjerneaktivitet og atferd.
Sitter motet et bestemt sted?
Dessverre er ikke det så enkelt, forteller adjunkt i nevrovitenskapelig psykologi Ali Amidi fra Aarhus Universitet:
– Spørsmålet om «hvor» det sitter, virker som enda et eksempel på «nevroreduksjonisme» – altså ideen om at alle menneskelige fenomener nødvendigvis har opprinnelse i hjernen.
Han påpeker at det i situasjoner som krever mot, vil være visse steder i hjernen, for eksempel fryktsenteret amygdala, som er mer aktive, men at mot ikke bare kan reduseres til et av disse områdene.
Ami Amidi foreslår at vi i stedet snakker med evolusjonspsykolog Henrik Høgh-Olesen, professor ved Psykologisk Institut ved Aarhus Universitet, for å få et mer overordnet perspektiv på mot.
Er mot medfødt?
Høgh-Olesen påpeker at mot og feighet ikke er begreper man generelt arbeider med i psykologien.
– Vi bruker ikke helt de begrepene. Vi ser på andre ting som frykt, angst, forsiktighet og risikovillighet. Det er i det feltet feighet eller mot oppstår, sier professoren.
Så mens det ikke går an å måle mot direkte, kan psykologer gjennom personlighetstester måle bestemte trekk og se hvordan de påvirker atferdsmønstrene våre.
Og Høgh-Olesen bekrefter at noen personer er født modigere enn andre.
– Trekk er jo biologisk forankret. De kan påvirkes av miljøet, men de er noe vi kommer til verden med. Som individer fødes vi mer eller mindre forsiktige, mer eller mindre risikovillige, mer eller mindre modige, forteller han.
Som evolusjonspsykolog undersøker Høgh-Olesen hvilke psykologiske trekk som frambrakt av den naturlige seleksjonen.
– Vi er jo sosiale dyr og lever i flokker med andre mennesker. Vi trenger mange slags egenskaper. Noen som er rolige, som kan planlegge og holde oversikt, men også noen som er risikovillige og modige, forklarer han.
– Fordi vi lever i grupper, har det vært behov for mangfold. Det nytter ikke hvis alle velger den mest risikable løsningen.
Ser man på risikovillighet som en av personlighetsvariablene i modig atferd, er det ifølge Henrik Høgh-Olesen et klart evolusjonært press.
– Det er selektert for en høyere grad av risikovillighet hos det kjønnet som må konkurrere om paringsmuligheter.
– Derfor er fysisk mot noe man ser oftere hos menn og gutter. De har konkurrert med hverandre om status og adgang til hunner, utdyper Henrik Høgh-Olesen.
– Derfor dominerer vi alle mulige tåpelige statistikker. Vi kjører for fort, drikker for mye, går i krigen, begår hærverk. Vi gjør masse ting kun for å vise hvor modige vi er, sier Høgh-Olesen.
Kan du trene opp motet?
Selv om vi fra naturens side kanskje ikke er like risikovillige, forteller Høgh-Olesen at det heldigvis er en egenskap som kan trenes opp.
Men det kan være vanskelig å treffe den modige beslutningen der og da. Ellers ville det ikke kreve mot. Så hvordan blir vi mer modige?
– Gradvis, forteller psykolog Sonja Breinholst, førsteamanuensis ved Københavns Universitet og leder av Center for Angst, der hun til daglig hjelper barn og voksne med angst.
– Hvis mot er det motsatte av angst, kan du trene det opp, forklarer hun.
– Men det kommer ikke av seg selv. Man må ha hjelp. Barn trenger hjelp fra voksne. Og noen ganger, som voksne, trenger man andre, for eksempel en psykolog.
Og det er denne delen som er vanskelig å bryte ut av selv.
– Vi trenger noen som kan gi oss en dytt i ryggen, sier Breinholst.
Her kan man ifølge Henrik Høgh-Olesen la seg inspirere av den franske filosofen Jean-Paul Sartre (1905–1980) og hans innstilling til mot.
– Mot og feighet er muligheter som hele tiden er rundt oss. Hvis vi handler modig, blir vi modige. Og hvis vi handler feigt, blir vi feige. Mot og feighet er ikke egenskaper inne i en person, men muligheter rundt oss.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?