Stemmene i hodet kan være truende, kommanderende. Hørselshallusinasjoner, eller auditive hallusinasjoner som de også kalles, kan være farlige. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)
Stemmene i hodet finnes ikke, så hvordan kan de da ties?
«Du er stygg. Du er dum. Du må dø.» Slike beskjeder kan pasienter med hørselshallusinasjoner høre, sier den nederlandske professoren Iris Sommer. Sammen med UiB-professor Kenneth Hugdahl vil hun finne en behandling for dem.
IdaBergstrøm, På høydenjournalist
Publisert
Stemmer i hodet
Hørselshallusinasjoner, auditive hallusinasjoner eller «stemmer i hodet» er sansing av lyder som ikke finnes.
Auditive hallusinasjoner er et kjent symptom ved en rekke psykiske lidelser, i tillegg til at det forekommer hyppig i normalpopulasjonen.
De fleste som opplever hørselshallusinasjoner har ikke et behov for behandling, men for noen resulterer det å høre stemmer i angst og alvorlige plager.
Hørselshallusinasjoner er det mest karakteristiske symptomet ved schizofreni og kjennetegnes av opplevelser av at en eller flere personer snakker til pasienten.
Hørselshallusinasjoner har ofte et negativt emosjonelt innhold.
Hallusinasjoner forekommer også ved forandringer i hjernen som ved senil demens, alkoholisk delir, abstinensdelir og ved misbruk av alkohol og narkotiske stoffer. Alt som kan påvirke hjernefunksjonen alvorlig, vil kunne gi hallusinasjoner.
Kilder: NHI, NTNU
Stemmene i hodet kan være truende, kommanderende. De sier de styggeste ting. De kan gi ordrer om å hoppe ut fra taket. Eller befalinger om å skade andre mennesker. Hørselshallusinasjoner, eller auditive hallusinasjoner som de også kalles, kan være farlige.
Noen tror det er en gud som snakker til dem. Andre tror det er en djevel som gir dem beskjedene.
– Gjennom forskning har vi fått en god basis for å forstå hva som skjer i hjernen når den lager stemmer, sier Iris Sommer.
Dette skjer i hodet når pasientene hører stemmer
– Et slikt samarbeid som det min forskergruppe har med forskergruppen til Kenneth Hugdahl krever en solid basis av gjensidig tillit, sier Iris Sommer. (Foto: Ida Bergstrøm)
Ved hjelp av funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI) kan forskerne kartlegge hvor i hjernen det er aktivitet mens schizofrene pasienter hører stemmer.
Tre områder i hjernen er særlig aktive. Området for forståelse av språk er aktivert. Det samme er området som oppfatter lyd. Det forteller oss at hjernen til pasientene som har hørselshallusinasjoner, virkelig tror den hører stemmer. Også området for tale, det vi bruker når vi snakker, er aktivert.
Oppsummert: Når forskerne skanner pasientene mens de har hørselshallusinasjoner, kan de se at hjernen deres tror den hører virkelige stemmer fra andre. Men de kommer fra dem selv. Eller rettere sagt: Fra den høyre hjernehalvdelen.
– Det er pasientenes høyre hjernehalvdel som snakker. Denne hjernehalvdelen får vanligvis ikke ordet, sier Iris Sommer.
Det er det en grunn til – den er ikke særlig veltalende.
– Hvis det kun var den høyre hjernehalvdelen som fikk snakke, ville det fort bety trøbbel. Denne hjernehalvdelen snakker i korte setninger med høyt emosjonelt innhold, med høyt innslag av stygge ord.
Forståelse av eget sykdomsbilde reduserer angst
Interessen for auditive hallusinasjoner har bragt Iris Sommer fra Universitetet i Groningen og Groningen Medical Center til UiB. Hun er professor og psykiater og en av verdens ledende forskere innenfor dette fagfeltet.
– Vi kan gjøre mye for å hjelpe disse pasientene. Å ganske enkelt få en forståelse av hva det er som skjer, er med på å redusere angst hos disse pasientene. Når de skjønner hva det er som foregår, kan vi bidra til å øke tryggheten.
Sommer og forskergruppen hennes har et tett samarbeid med psykologiprofessor Kenneth Hugdahl og fMRI-gruppen i Bergen.
– Hugdahl og jeg forsker på mye av det samme. Vi er begge interesserte å finne ut mer om hva som skjer i hjernen hos personer som hører stemmer, sier Sommer til På Høyden.
Traumer og psykisk sykdom
Mange mennesker, også personer uten noen tidligere historikk med psykisk sykdom, kan oppleve å høre stemmer. Så lenge dette ikke skjer hyppig, og ikke oppleves ubehagelig, er det ikke nødvendigvis farlig. Personer som har opplevd traumer, har større risiko for å få auditive hallusinasjoner. Det samme har personer med personlighetsforstyrrelser, psykose eller schizofreni.
Annonse
75 prosent av alle personer som lider av auditive hallusinasjoner, opplever at medisiner hjelper. De resterende 24 prosentene trenger andre behandlingsformer.
– Dette er sårbare pasienter, forteller Sommer.
Frykter ikke forskningstyveri
Det finnes alternative behandlingsformer. Kognitiv terapi er én behandlingsmåte. Kenneth Hugdahl og kollegaene hans har også utviklet en app som pasientene kan bruke for å trene opp hjernen til å høre på én lyd, heller enn en annen.
Hugdahl har fått stor internasjonal oppmerksomhet om forskingen sin på feltet. Han har også blitt tildelt det prestisjetunge ERC Advanced Grant hele to ganger.
– Våre forskergrupper møtes hvert år. Vi deler ideer, vi deler funn – før de er publisert. Kenneth og hans team kan reprodusere våre forsøk. Vi kan gjøre det samme med deres, sier Iris Sommer.
Hun roser forskerne ved UiB for deres bruk av fMRI. Og hun er svært glad for tilgangen forskerne har til PET-scanneren.
Vanligvis verner forskergrupper tett om arbeidet sitt, i frykt for at konkurrerende miljøer skal rappe gode ideer før de er publisert.
Men Iris Sommer stoler på Kenneth Hugdahl og forskergruppen hans. Og tilliten er gjensidig, ifølge Hugdahl. Sammen skal de gjøre mye forskning for pasientene som ikke får stilnet stemmene i hodet.
– Jeg kan kanskje ikke selv finne den ultimate behandling for schizofreni. Men jeg føler meg ganske sikker på at jeg, i samarbeid med gode kollegaer, kan komme mye nærmere å finne en behandling for auditive hallusinasjoner, sier Sommer.
