Forskerne har lenge hatt en ganske godt underbygget teori om at parkinson kan starte i tarmsystemet. Den nye studien er den første som tyder på at parkinson kan starte på to ulike måter i mennesker.
Forskerne har lenge hatt en ganske godt underbygget teori om at parkinson kan starte i tarmsystemet. Den nye studien er den første som tyder på at parkinson kan starte på to ulike måter i mennesker.

Parkinson er to ulike sykdommer – den ene starter i tarmen, den andre i hjernen, viser ny forskning

Funnet kan forklare hvorfor parkinson bare i noen tilfeller starter med en mystisk søvnforstyrrelse, der folk slår, sparker og roper mens de sover.

I en ny studie viser danske forskere at Parkinsons sykdom antagelig er to ulike sykdommer. Den ene starter i kroppen, sannsynligvis i tarmsystemet, og vandrer til hjernen. Den andre starter i hjernen.

Det er et viktig funn som gir håp om at man kan bremse den kroppsbaserte versjonen før den når hjernen.

– Denne studien er virkelig banebrytende. Det forklarer mye som har vært mystisk med parkinson, sier professor Filip Scheperjans ved finske Helsinki Universitetshospital om den nye studien, som er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Brain.

Scheperjans forsker på tarmbakterier hos pasienter med parkinson. Han har ikke deltatt i arbeidet med studien.

– Denne studien slår fast at det er to typer parkinson. Ved den ene typen har man målbare skader i hjernen før kroppen blir syk, ved den andre typen er det omvendt, sier Per Borghammer, som er professor ved danske Aarhus Universitet.

Han er en av forskerne bak den nye studien.

Protein ødelegger

Ved parkinson begynner proteinet alfa-synuklein å folde seg på en feilaktig måte. Det gjør at proteinet får en annen form enn normalt. Alfa-synuklein finnes naturlig i kroppen og spiller kanskje en rolle for immunforsvaret ved infeksjoner.

Men når det foldes feil, begynner de å klumpe seg sammen i nervecellene, som etter hvert blir ødelagt.

Feilen smitter fra protein til protein.

– Denne feilen sprer seg i hele kroppen. Hvis du tar biopsier fra en pasient som har hatt parkinson i ti år, så kan du finne det overalt: i huden, i tarmen, i musklene og selvfølgelig i hjernen, forteller Borghammer.

Når feilen når fram til midten av hjernen, ødelegges de nervecellene som produserer signalstoffet dopamin.

Det fører til de klassiske parkinson-symptomene med stive muskler, skjelvinger, dårlig balanse og problemer med å gå.

Søvnforstyrrelse skyldes skader i hjernestammen

I den nye studien undersøkte forskerne 59 pasienter som enten var nydiagnostisert med parkinson eller led av søvnforstyrrelsen REM-søvn atferdssyndrom.

– Når man drømmer, er det noen celler i hjernestammen som sørger for at kroppen ikke beveger deg. Når man har denne søvnforstyrrelsen, blir de cellene ødelagt, og det innebærer at man lever ut drømmen med kroppen. Så folk ligger og roper og slår og sparker, forteller Borghammer.

Cellene i hjernestammen har blitt ødelagt av alfa-synukleinen som er foldet feil, og mange av de som har denne søvnforstyrrelsen, utvikler parkinson etter noen år.

– Men det er bare omkring halvparten av de som får parkinson, som har hatt denne søvnforstyrrelsen. Når man har undersøkt hjerner fra avdøde med parkinson, kan man se at disse cellene i hjernestammen er ødelagt hos noen, mens ikke hos andre, sier Borghammer.

Det var en av de tingene forskerne ikke kunne forstå. Og det ga grobunn for hypotesen om at Parkinson kunne være to ulike sykdommer:


Forskerne kaller de to versjonene av parkinson for Brain first og Body first. (Video: AU Health)

Sykdommen kan vandre fra kropp til hjerne

Tidligere forskning fra Borghammers gruppe har dessuten vist at det å kutte vagusnerven, reduserer risikoen for parkinson.

Vagusnerven er den primære nerven som forbinder tarmen med hjernen.

I den nye studien har forskerne skannet nervesystem i tarmen, i hjertet og i selve hjernen hos de 59 forsøkspersonene – først og fremst de cellene som produserer dopamin.

Skanningene viste at:

Om forsøkspersonene

I alt 37 forsøkspersoner inngikk i studien.

24 hadde parkinson, men hadde ikke hatt søvnforstyrrelsen før diagnosen.

13 hadde parkinson og hadde hatt søvnforstyrrelsen.

22 hadde søvnforstyrrelsen, men ingen parkinsondiagnose.

– Studien viser veldig presist og overbevisende at det finnes to undergrupper av parkinson. Det er utrolig viktig kunnskap. Når dopamincellene er ødelagt, kan vi ikke helbrede folk, men hvis vi kan finne undergrupper der parkinson starter et sted i kroppen, så kan vi kanskje finne en metode til å stanse sykdommen før den når hjernen, sier Filip Scheperjans.

Både Per Borghammer og Filip Scheperjans mener at den versjonen av parkinson som starter i kroppen, antagelig starter i tarmsystemet.

Det har flere dyreforsøk pekt på. Veldig mange av de som får parkinson, har slitt med forstoppelse i flere år før diagnosen.

Og forskning har vist at nerven fra tarmen til hjernen påvirker risikoen.

Forskerne som står bak den nye studien, vil nå ta med enda flere pasienter og blant annet fly inn parkinsonpasienter med en spesiell gendefekt. De skal også ta biopsier fra forsøkspersonene fra den nye studien for å undersøke hvor det defekte alfa-synuklein-proteinet finnes hos de ulike gruppene.

Referanse:

Jacob Horsager mfl.: Brain-first versus body-first Parkinson’s disease: a multimodal imaging case-control study, Brain, 2020. Sammendrag DOI: https://doi.org/10.1093/brain/awaa238

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS