Multippel sklerose er en autoimmun sykdom hvor kroppens egne immunceller angriper nervecellene i hjernen og ryggmargen. Sykdommen har mange ulike symptomer, for eksempel lammelser, nummenhet og synsforstyrrelser.

De fleste pasienter opplever gjentatte sykdomsanfall – MS-attakker – etterfulgt av perioder med forbedring. Til tross for forbedringene, får mange likevel dårligere funksjonsevne etter hvert som tiden går. Et mindretall av pasientene har en variant hvor de ikke har attakker, men bare blir gradvis verre.

I de siste tiåra har legemiddelindustrien utviklet en rekke ulike medisiner som kan bremse sykdomsaktiviteten.

Hos noen pasienter er bremsemedisinene imidlertid ikke effektive nok. De kraftigste legemidlene kan dessuten ha alvorlige bivirkninger som gjør at noen mennesker ikke kan bruke dem.

Det er fortsatt behov for bedre behandlingsmetoder for MS.

Omstarter immunsystemet

I de siste årene har diskusjonene gått rundt autolog stamcelletransplantasjon (AHSCT).

Denne behandlingen går ut på å hente ut pasientens egne stamceller fra beinmargen. Så brukes cellegift for å ta knekken på kroppens immunceller.

Deretter kan stamcellene settes inn igjen, slik at de lager nye immunceller. Tanken er å omstarte immunsystemet slik at de nye immuncellene ikke vil angripe nervesystemet.

Studier antyder at denne behandlingen kan gi langvarig bedring. Men ikke alle får noen stor bedring. Teknikken er dessuten forbundet med alvorlige – i verste fall dødelige – bivirkninger.

Noen fagfolk har vært skeptiske til behandlingen, fordi det ikke har vært forsket nok på effekten og bivirkningene.

Nå har imidlertid det amerikanske National Multiple Sclerosis Society oppsummert den forskningen som faktisk finnes, for å gi sine anbefalinger om behandlingsformen.

Nyttig for en gruppe pasienter

Foreningen konkluderer nå med at stamcelletransplantasjon kan være nyttig for pasienter med følgende kjennetegn:

• De er yngre enn 50 år
• De har hatt MS i under 10 år
• De kan ikke bruke sterke bremsemedisiner, eller de opplever betydelige symptomer eller tegn til betennelser i hjernen til tross for at de bruker slike medisiner

National Multiple Sclerosis Society skriver at det finnes en rekke studier som viser at effekten av stamcelletransplantasjonen kan være betydelig og langvarig. En oppsummering fra 2017 viste for eksempel at over 60 prosent av pasientene fortsatt ikke hadde tegn til sykdomsaktivitet fem år etter behandlingen.

Samtidig ser det ut til at behandlingen er blitt tryggere, skriver forskerne.

Data fra European Blood and Marrow Transplant Registry viste for eksempel at hele 2 prosent av pasientene døde etter transplantasjoner i årene mellom 1995 og 2016. Men for årene mellom 2012 og 2016 var tallet nede i 0,2 prosent, som betyr at to av tusen pasienter omkom.

Forsker også i Norge

National Multiple Sclerosis Society påpeker likevel at det fortsatt trengs store studier som sammenligner stamcellebehandling med de kraftigste bremsemedisinene.

Det er fortsatt mange spørsmål vi trenger svar på, skriver de:

Hvor unge bør pasientene være? Hvor aktiv skal sykdommen være, og hvor mange ulike bremsemedisiner skal pasienten ha prøvd først? Og ikke minst – skal man kunne gå rett til stamcelletransplantasjon dersom sykdommen er svært aggressiv fra starten?

Det gjøres i dag forskning på stamcellebehandling mot MS flere steder i verden. Også i Norge.

Mellom 2015 og 2018 foregikk en pilotstudie ved Haukeland Universitetssykehus. Den viste lovende resultater.

Forskerne er nå i gang med en større studie.

Referanse:

Aaron E. Miller m.fl., Autologous Hematopoietic Stem Cell Transplant in Multiple Sclerosis Recommendations of the National Multiple Sclerosis Society, JAMA Neurology, oktober 2020. Sammendrag.

Les også:

Stamcellebehandling virket for halvparten av MS-pasientene