Signalstoffet i hjernen som varsler om betennelser og sykdom, kan også påvirke vekten vår. (Illustrasjon: MriMan, Shutterstock, NTB scanpix)
Signalstoffet i hjernen som varsler om betennelser og sykdom, kan også påvirke vekten vår. (Illustrasjon: MriMan, Shutterstock, NTB scanpix)

Forskere oppdager hjernemekanisme som regulerer kroppsvekten

Et signalstoff i hjernen påvirker hvorvidt vi legger på oss eller går ned i vekt, ifølge forskere bak ny musestudie. Mengden av stoffet kan være genetisk betinget, sier norsk forsker.

Publisert

Etter å ha gjort et eksperiment på mus og rotter, skjønner forskere nå mer av sammenhengen mellom fedme og et signalstoff i hjernen vår som heter interleukin-6 (IL-6).

IL-6 fungerer som et signalstoff i immunsystemet vårt, og varsler om infeksjoner og betennelser. Det har også vist seg å ha betydning for andre prosesser i kroppen: blant annet appetitten og forbrenningen vår.

Forskere ved Universitetet i Gøteborg oppgir nå at signalstoffet har en effekt på risikoen for fedme. Noe overraskende var det at koblingen mellom signalstoffet IL-6 i hjernen og fedme kun var synlig i hannmusene som var med på eksperimentet.

Fete gnagere hadde mindre IL-6

Gnagerne i studien ble tilbudt kaloririk mat - en blanding av fett og sukker - i tillegg til vanlig mat.

– Vi fant ut at de rottene og musene som ble overvektige, hadde et redusert nivå av IL-6. Men bare i ett hjerneområde, kalt det parabrakiale området, sier forsker Devesh Mishra i et intervju med Forskning.se.

Det parabrakiale området er et lite område i hjernestammen, som blant annet kontrollerer matinntak.

For å forstå om en reduksjon av signalstoffet IL-6 er bra eller dårlig for forbrenningen til gnagerne, endret forskerne gnagernes gener. Nivåene av signalstoffet IL-6 ble bare redusert i hjerneområdet som var avgjørende ved tidligere forsøk: det parabrakiale.

– Disse rottene og musene la på seg mer kroppsfett og økte i vekt, og vi så det også hos gnagere som ikke hadde tilgang til fristende og energirik mat, men bare til sunn mat, sier Devesh.

Forskerne konkluderte dermed med at reduserte nivåer av signalstoffet IL-6 i dette hjerneområdet er problematisk, og at det sannsynligvis kan bidra til forstyrrelser i forbrenningen og en vektøkning.

Signalstoffet stimulerer til forbrenning

Kroppsvekten vår avhenger av at energiinntaket og energiforbruket vårt er i balanse. Når vi legger på oss, kan det dermed enten skyldes årsaker som får oss til å spise mer, eller at noe reduserer energiforbruket.

– Vår studie viser at IL-6, produsert i den parabrakiale regionen i hjernen, er spesielt viktig for regulering av kroppsvekt, sier lektor Karolina Skibicka, som leder forskergruppen ved Sahlgrenska akademiet, til Forskning.se.

Hun forteller at både et redusert matinntak og et økt energiforbruk, påvirkes samtidig av signalstoffet IL-6. Signalstoffet stimulerer nemlig kroppen til å produsere varme og forbrenne fett. Nivået av signalstoffet i det parabrakiale hjerneområdet påvirker derfor hele regnestykket.

Noe som forbløffer forskerne er at koblingen mellom IL-6 i hjernen og fedme bare ble sett hos hanngnagerne. Hunnene hadde normale nivåer av IL-6, og undersøkelsesgruppen undersøker nå hvorfor hunnene synes å ha en annen beskyttelse mot risikoen for fedme sammenlignet med hannene.

Selv om denne studien har blitt gjort på gnagere, er det rimelig å anta at resultatene også er relevante for mennesker, mener de svenske forskerne.

Nye fedme-behandlinger

1,9 milliarder mennesker i verden er overvektige – 650 millioner har fedme. Fedme er dermed et globalt helseproblem, og det er et stort behov for nye behandlinger, skriver forskerne.

- At vi nå vet at IL-6 er av stor betydning for kroppsvekten, og at molekylet har denne effekten i en bestemt hjernegruppe, er en viktig oppdagelse og kan åpne for nye muligheter i jakten på mer effektive strategier mot fedme, sier Karolina Skibicka, leder for forskningsgruppen, til Forskning.se.

Bård Eirik Kulseng er overlege og professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. Han mener at funnene kan ha betydning for folk som sliter med overvekt.

– Her får vi ny kunnskap om hvordan sentralnervesystemet innvirker på metthet, sult og forbrenning. Det tilføyer ny kunnskap om reguleringsmekanismene som er viktige hvis vi skal komme frem til metoder for å hjelpe folk som har blitt store, sier han til Forskning.no.

Kulseng sier at signalstoffet IL-6 varsler ved blant annet influensa og bakterieinfeksjoner. Forskerne vet nemlig allerede at immunsystemet og forbrenningen henger sammen.

– Det som er nytt er at det parabrakiale hjerneområdet og mengden av signalstoffet virker sammen med andre hormoner i reguleringen av appetitt og forbrenning, sier han.

At fedme kan ha en sammenheng med betennelse i sentralnervesystemet, er også kjent fra før.

– Det vises i forsøk på både mennesker og dyr. Og nå har de vist hvordan en betennelse har betydning på det parabrakiale hjerneområdet. En ser at disse undersøkelsene på rotter og mus viser at det er en sammenheng mellom signalstoffet IL-6 her og forbrenning og appetitt. Spesielt hvis det er i det parabrakiale området, så kan det påvirke appetitten – redusere eller øke den – alt etter mengden av IL-6.

–Er det mulig å booste IL-6-nivåene til folk som sliter med fedme?

– Nei, vi vil ikke kunne gi dette i en sprøyte til folk. Virkningen ser ut til å være lokal, sier han.

Vektregulering utenfor vår kontroll

Ettersom IL-6 er et signalstoff i immunforsvaret, vil det dermed være til stede ved infeksjoner og betennelser.

– Vi ser jo faktisk at mange mister matlysten ved en infeksjon eller betennelser. Det kunne være spennende å se om dette kunne ha en forbindelse med IL-6 i det parabrakiale området i hjernen, for det vet vi ikke. Det gir muligheter for videre forskning, sier han.

Kulseng påpeker at vekten kan være utenfor vår kontroll:

– Mye tyder på at det ikke bare er opp til Per og Karis vilje om de skal gå opp eller ned i vekt. Det som også er viktig å forstå er at genetiske variasjoner spiller en stor rolle. Vekten er strengt regulert. Det er rett og slett litt utenfor den enkeltes kontroll, sier han.

Også IL-6 kan være individuelt betinget:

–IL-6 er jo et helt vanlig signalstoff. Det kan være forskjellige mengder, og forskjellige reaksjoner hos ulike personer på samme stimulering, sier han.

Bra for fremtiden

At funnene bare ble sett hos hannmusene, mener han bør mane til videre forskning.

– En påvirkning kun hos hannmusene viser igjen at dette er veldig komplekst. Vi vet at kjønnshormonene kan påvirke fedme og immunsystem, men det er også mye vi ikke vet. Kanskje kan en gå nærmere inn i forskningen og undersøke kjønns- og hormonforskjellene, sier han.

Kulseng mener at forskningen vil bli viktig for fremtiden.

– Jeg synes det er spennende at en gjør slike studier. Forskningsgruppen i Gøteborg har et godt miljø som har jobbet med sentralnervesystemet, fedme og appetittregulering i lang tid. Det føyer seg inn i rekken av kunnskap som en ikke helt vet betydningen av i dag. Men jo mer vi kan om mekanismene i dag, jo bedre for fremtiden, avslutter han.

Referanse:

Karolina P. Skibicka m.fl: Parabrachial Interleukin-6 Reduces Body Weight and Food Intake and Increases Thermogenesis to Regulate Energy Metabolism, Cell Reports, publisert 12. mars 2019, doi: 10.1016/j.celrep.2019.02.044