- Synsforstyrrelser som følge av slag kan gi store utfordringer i hverdagen. For eksempel kan det plutselig bli veldig vanskelig å lese – noe som lett kan forveksles med språkvansker, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
- Synsforstyrrelser som følge av slag kan gi store utfordringer i hverdagen. For eksempel kan det plutselig bli veldig vanskelig å lese – noe som lett kan forveksles med språkvansker, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)

Slagrammede må få utredet synet

KRONIKK: De fleste som opplever hjerneslag får synsvansker. Alt for få får oppfølging. Nå må optikerne få slippe til.

Published

Hjerneslag er den vanligste årsaken til ervervet funksjonshemming i Norge. I løpet av et gjennomsnittsår vil om lag 12.000 personer i Norge – 36 personer hver dag – få hjerneslag. Mer enn halvparten av disse vil måtte lære seg å leve med synsforstyrrelser som følge av hjerneslaget.

Disse synsforstyrrelsen er ofte usynlige for den slagrammede, og kan være vanskelig å avdekke for helsepersonell. Likevel er ikke fullstendig synsutredning en del av «pakka» du blir tilbudt etter et hjerneslag. Og mens systematisk trening av motorikk, språkforståelse og tale er godt innarbeidet i rehabiliteringen etter hjerneslag, er synsrehabilitering et forsømt område. Optikere er ikke inkludert i utredningen og rehabiliteringen av slagpasienter.

«Kan det være synet?»

Hjerneslag oppstår ved at blodtilførselen til hjernen plutselig stopper opp. I de fleste tilfeller skjer dette på grunn av blodpropp, men det kan også skyldes at blodårer i hjernen sprekker. Etter få minutter med oksygenmangel vil hjernecellene begynne å dø. En stor del av hjernebarken vår brukes til å bearbeide synsinntrykk. En hjerneskade vil kunne påvirke synet vårt på vidt forskjellige måter, avhengig av hvor skaden har skjedd.

Synsforstyrrelser som følge av slag kan gi store utfordringer i hverdagen. For eksempel kan det plutselig bli veldig vanskelig å lese – noe som lett kan forveksles med språkvansker. Eller hva med den slagrammede som har problemer med å gå i trapper eller stadig vekk søler under måltider? Slike symptomer kan lett tilskrives motoriske vansker, mens realiteten kan være at personen simpelthen ikke ser trappetrinnene eller det som ligger på tallerkenen ordentlig. Mange slagrammede opplever også problemer med å orientere seg, og det kan bli vanskelig å finne fram. Dette trenger ikke skyldes en kognitiv svikt; det kan også komme som en følge av vansker med synet.

Et overflaterisp

Når slagpasienter får testet synet, blir dette oftest gjort av helsepersonell uten inngående kompetanse på syn. Dette er ikke godt nok når mange slagrammede mister interessen for å lese eller se på TV eller opplever problemer med å gå, men ikke knytter dette til at det kan ha skjedd en endring i synsfunksjonen.

En klassisk synstavle-test, med svarte bokstaver på hvit bakgrunn – og store bokstaver øverst, og mindre bokstaver jo lengre ned du kommer, gir heller ikke nødvendigvis riktig svar. Hvis du scorer bra på en slik test, betyr det bare at du kan se små detaljer med skarpsynet når kontrastene er gode, og ikke nødvendigvis at alt er i orden med synet.

I tillegg vil ikke et enkelt spørsmål som «Har du problemer med synet» være godt nok, fordi den slagrammede selv gjerne mener at synet er godt, og først ved oppfølgingsspørsmål som «Har du problemer med å lese» vil de svare positivt. Derfor er det behov for strukturert kartlegging og økt kompetanse, i tillegg til synsundersøkelse hos optiker.

Allerede på bachelornivå i utdanningen får optometristudentene kompetanse til å avdekke og teste alle de vanlige synsforstyrrelsene hjerneslag bringer med seg. Dessuten er optikere, og andre som tar masterutdanning i synspedagogikk og synsrehabilitering, spesielt egnet for å bidra i tverrfaglig rehabilitering etter hjerneslag.

«Ikke noe å gjøre med»

Kyndig rådgivning og opplæring til å bruke det restsynet man har, kan utgjøre store forskjeller når det kommer til å leve med synsforandringer etter hjerneslag. Veldig mange slagpasienter vil også trenge briller, eller en oppdatering av de brillene de allerede har. Etter hjerneslaget er det viktig å optimalisere synet, slik at synet kan bidra i annen rehabilitering som for eksempel balanse- eller lesetrening. Det er også avgjørende at pasienten får en god forståelse av synsproblemet sitt, slik at de er klar over utfordringene og samtidig lærer hvordan disse kan mestres.

Dette er dessverre ikke en del av anbefalingene fra de Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Mange slagpasienter får derfor beskjed om at de kan reise hjem og at «det er ikke noe å gjøre.» Dette er feil.

Disse retningslinjene synes ikke å vise at synsrehabilitering etter hjerneslag krever tverrfaglig samarbeid, og flere relevante fag- og kompetansemiljø er ikke nevnt. En god og effektiv rehabilitering innebærer at hele det tverrfaglige teamet vet hva de må ta hensyn til i sitt arbeid når det gjelder synet.

Økt synskompetanse i kommunen

Gjennomsnittlig liggetid i sykehusets slagenhet er om lag fem dager. I løpet av disse dagene er det mye som skal utredes og vurderes, og videre oppfølging skal planlegges. Den slagrammede får mye informasjon som skal bearbeides og ikke minst må de forholde seg til en ny livssituasjon.

Dette krever at alle som skal følge opp slagrammede har kompetanse på de ulike utfordringene denne pasientgruppen møter, og synet er én av disse.

I et nytt forskningsprosjekt kalt «Et slag for syn» forsøker vi og våre samarbeidspartnere å lage et verktøy som vil gjøre det lettere for helsepersonell å avdekke uoppdagede synsforstyrrelser etter hjerneslag. Vi vil også gi kurs til kommunale ansatte som skal lære seg å vurdere synsfunksjonen og lage gode opplegg for de som har blitt rammet

Opp med øynene

Vi håper «Et slag for syn»-prosjektet slår gnister. Det er stort behov for at alle som er berørt av hjerneslag – ikke bare de som selv rammes, men også pårørende og helsepersonell – får øynene opp for verdien av at optikere bidrar i synsutredning og oppfølging etter hjerneslag. Dette vil redusere unødvendig forringelse av livskvaliteten hos en sårbar pasientgruppe. FAKTABOKS:

Les mer om «Et slag for syn»

  • Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Kongsberg kommune og brukerorganisasjonene Norges Blindeforbund, LHL Hjerneslag og Norsk forening for slagrammede.
  • Tverrfaglig personell fra Kongsberg kommune deltar også i et todagers kurs på USN i forbindelse med prosjektet, sammen med representanter fra brukerorganisasjonene.
  • Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen.

Du kan lese mer om prosjektet her.