En kontroversiell teori om hvordan bevisstheten vår fungerer vekker for tiden oppsikt blant kognisjonsforskere.

Vi tror bevisstheten vår finnes i hjernene våre. Men Extended Mind Theory påstår noe annet:

I virkeligheten henger bevissthet og kognisjon veldig nøye sammen med omgivelsene våre. Redskaper som blyanter, papir, huskelapper, kalendere, datamaskiner, kalkulatorer, nettbrett og smarttelefoner – ja, alle de redskapene vi bruker – fungerer i praksis som en del av bevisstheten vår.

Ytre hukommelse

Tradisjonelt har man ment at bevisstheten vår oppstår ved at prosesser i hjernen behandler de inntrykkene og den kunnskapen vi får fra omgivelsene. Extended Mind Theory tar et oppgjør med den oppfatningen, forteller kognisjonsforsker Thomas Wiben Jensen fra Centre for Human Interactivity, Syddansk Universitet.

– Ifølge denne teorien er det ikke slik at vi bare bruker de fysiske omgivelsene som hjelpemidler når vi skal tenke og handle – de kan også ses som en del av tenkningen vår. For eksempel innfører du en ytre hukommelse hvis du skriver en handleliste, sier Jensen.

Når du har med en handleliste til butikken, gjør den mer enn å hjelpe deg å huske de varene du vil ha. Den avgjør kanskje også den ruten du beveger deg rundt i supermarkedet fordi du finner ting i den rekkefølgen de står på listen – først grøntavdelingen, så kjøttavdelingen og til slutt avdeling for meierivarer. Slik blir den en del av den måten du tenker på når du er i butikken.

Å skrive er å tenke

En skolestil er også en såkalt ytre hukommelse.

– På et mer komplekst nivå er det å skrive f. eks. en skolestil også en form for forlenget bevissthet. På forhånd har man kanskje noen litt rotete tanker om hva man mener om emnet man skal skrive om. Men det er først i det øyeblikket man får ned tankene på papiret at de blir samlet til en sammenhengende og gjennomtenkt holdning, og man vet hva man mener, forklarer Jensen.

– Å skrive er altså en særskilt strukturert måte å tenke på, påpeker han.

De fysiske tegnene på papiret eller skjermen gjør at du kan se tankene dine fysisk, og dermed endre, omstrukturere og videreutvikle dem på en helt andre måte enn ved bare å tenke over dem. Slik kan skriften og skriveprosessen, ifølge Extended Mind Theory, også betraktes som en del av tenkning og kognisjon.

– Det betyr selvfølgelig ikke at en kulepenn og et papirark har en bevissthet selv. Det vil være absurd å påstå. Men kognisjonen er ikke bare en mental prosess som finner sted i hjernen. Derimot oppstår den i samspillet med omverdenen – persepsjon, handling og kognisjon henger sammen, sier Jensen.

• Les også: Når ble mennesker bevisste?

Den indre og ytre verden kan ikke skilles

Extended Mind Theory utvider bevissthetsprosessene til å omfatte mer enn bare menneskets hjerne og kropp. Den er basert på et oppgjør med noen av de mest grunnleggende ideene innen bevissthetsfilosofi.

Den typen filosofi ble grunnlagt på 1600-tallet, da filosofen René Descartes (1596–1650) gjorde seg noen tanker som senere har hatt en enorm innflytelse på synet vårt på bevissthet og tenkning. Filosofen analyserte seg frem til at det er en grunnleggende forskjell på den indre og den ytre verden:

• Res cogitans – den indre sjelelige verden. Det som er inne i oss, og som ifølge Descartes har tenkning som definerende egenskap.
• Res extensa – den ytre, materielle verden. Alt det som er utenfor mennesket, og som har utstrekning som definerende egenskap.

– Teorien kan ved første øyekast virke latterlig, siden den pirker i noe av det mest fundamentale i forståelsen vår av oss selv og verden. Vi er vant til å se det indre og det ytre som prinsipielt atskilt. Men hva hvis det ikke er så enkelt? spør Jensen.

Alzheimerspasienter beviste teorien

Mannen som utviklet Extended Mind Theory heter Andy Clark, og han er professor i filosofi ved Universitetet i Edinburgh. Han har blant annet studert enslige eldre mennesker i byen St. Louis i USA. Eldre med Alzheimers sykdom, som fører til dårlig hukommelse. 

Studiene viste at noen av dem klarte seg utmerket i sitt eget hjem, selv om sykdommen var veldig fremskreden. Når legene testet de gamle, var hukommelsen svært dårlig. Hvordan kunne de klare hverdagen?

Svaret var at de brukte huskelapper. Og de hadde skrevet navn på familiebildene. De hadde også skrevet ned hvordan de var i familie med menneskene på bildene.

Dermed hadde de brukt den ytre verden til å fylle ut hullene i sine biologiske kognisjonsevner. Med andre ord hadde huskelappene sine blitt en slags ekstra harddisk – en del av kognisjon og hukommelse. Omgivelsene ble integrert i tenkningen sin.

– Du vil kanskje si at det er forskjell på en lapp og et minne. For eksempel kan man miste lappen. Men minner kan også forsvinne. Og kanskje er det nettopp noe «ytre» – en lukt, et ansikt, et navn – som gjør at man finner tilbake til det, sier Jensen.

• Les også: Bevissthet etter døden

Et større system 

Ifølge Extended Mind Theory så begrenser altså bevissthet og kognisjon seg til det indre, men noe som skjer i et system som består av både individ og omverden.  

– Det høres kanskje litt merkelig ut. Men bare tenk på hvordan dyktige fotballspillere behandler ballen som om den var en forlengelse av dem selv, sier Jensen.

– Den fotballmessige kognisjonen og intelligensen kan ikke skilles fra ballen eller med- og motspillere. Den er en del av et større kognitivt og kroppslig system.

Ikke selvstendig kognisjon

Et annet eksempel er når man alltid har smarttelefonen innen rekkevidde. Man bruker den til å snakke, skrive, ta bilder, ta opp og se videoer, spille, høre musikk, kjøpe klær, lage utregninger og alt mulig annet.

– Kognitivt sett blir telefonen en forlengelse av oss selv. Den blir som et ekstra bein eller en større sosial bevissthet.

– Igjen er det viktig å understreke at verken en fotball eller en telefon er kognitive i seg selv, men de kan inngå som komponenter i et kognitivt system, sier Jensen.

• Les også: Hjernen vil ikke ta andres perspektiv

Analyserer ny teknologi

Som alle andre vitenskapelige teorier åpner Extended Mind Theory for å undersøke verden på nye måter.

Vi kan undersøke de kognitive prosessene som ligger til grunn for handling i verden. Det gjelder særlig ny teknologi.

– Verden blir i høyere og høyre grad styrt av avansert teknologi. Den gjør sitt inntog på sykehus, skoler, pleiehjem, i transportsektoren og i hjemmet. Men hvis vi skal bli flinkere til å utvikle disse redskapene og systemene, er det viktig at vi lærer å tenke over interaksjonen vår med dem, sier Thomas Wiben Jensen.

Det er en komplisert oppgave. Men Extended Mind Theory gir oss muligheter for å løse den.

– Teorien gir oss muligheter for å se på interaksjonen vår med teknologi som systemer hvor vi inngår som komponenter. Systemer som også kan produsere intelligente løsninger vi ikke selv i isolasjon ville ha kommet frem til.

– Menneskets tenkning utvikler seg i vekselvirkning med den tekniske utviklingen. Mennesker utvikler ny teknologi – som for eksempel trykkekunsten eller datamaskinen – men denne teknologien påvirker også tilbake på våre kognitive kapasiteter, sier Jensen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.