Blekkspruten O. bimaculoides er en einstøing. Når den ikke har fått MDMA. (Foto: Thomas Kleindinst)
Hva skjer hvis du gir kjærlighetsdopet MDMA til en blekksprut?
Forskere har testet det ut.
Det er mye rart man kan finne på i vitenskapens navn.
De amerikanske forskerne Eric Edsinger og Gül Dölen har nå testet hva som skjer hvis man gir partydopet MDMA – også kjent som ecstacy – til en normalt usosial blekksprut.
Det gikk som det måtte.
Etter en dose som tilsvarer den mennesker kan bruke, ble forsøksdyra mye mer interessert i andre. Ikke bare ble de nyfikne på andre blekkspruter av begge kjønn. De ville også ta og kjenne på dem med armene sine.
Det er jo ikke så godt å si hva blekksprutene tenkte og følte, men kontakten så ut til å være av undersøkende, ikke aggressiv, art, ifølge forskerne.
Serotonin
Nå kan denne forskningen ved første øyekast se ut som vitenskapens svar på «Ikke prøv dette hjemme». Men det er så klart en mening bak stuntet.
Det hele handler om en av mekanismene i kroppen som ligger bak sosial oppførsel. Nærmere bestemt systemet rundt signalstoffet serotonin.
Tidligere forskning peker mot at dette systemet spiller en viktig rolle for menneskenes evne til å omgås hverandre på en hyggelig måte. Serotonin kobles til kos, samarbeid og vennskap. Men det er ikke bare oss mennesker som har stoffet i systemet.
Serotonin ser også ut til å være i sving i arter som står svært fjernt fra oss. Dermed er spørsmålet: Når oppstod egentlig disse systemene? Og virker de på samme måte hos helt ulike skapninger?
Det er altså her MDMA og blekkspruter kommer inn.
Svært fjerne slektninger
Det er ufattelig lenge siden menneskets og blekksprutens felles forfar duppet rundt i havene:
500 millioner år.
Edsinger og Gül Dölen hadde i utgangspunktet analysert DNAet til blekkspruten Octopus bimaculoides, og sammenlignet genene dens med menneskenes.
Da ble det klart at begge artene hadde et gen som lager serotoninreseptorer – mottagere som gjør at cellene i kroppen kan kjenne igjen og reagere på serotonin.
Men hva – om noe – bruker blekksprutene dette systemet til? Det var på dette tidspunktet forskerne fisket opp partydopet.
MDMA fyrer nemlig opp serotoninsystemet i mennesker på kunstig vis, og gjør oss unormalt interesserte og glade i hverandre. Kunne det også få i gang sosial oppførsel hos en einstøing av en blekksprut?
Svaret er altså ja.
Gammel mekanisme
Dette støtter tidligere forskning som peker mot at vi har å gjøre med en eldgammel mekanisme, som ser ut til å være bevart i svært ulike arter, skriver forskerne.
De legger til at det omtalte genet også finnes i andre dyr, som fruktflue og ormer. Men overraskende nok ikke i honningbier og bladskjærermaur – to svære sosiale arter. Dette kan peke mot at evnen til sosial oppførsel kan ha utviklet seg flere ganger parallelt, og ved hjelp av ulike nevrologiske mekanismer.
Et annet spørsmål er så klart hva den usosiale blekkspruten skal med reseptorer som reagerer på MDMA.
Forskerne spekulerer på om det kan være et system som kun trengs i forbindelse med paringstida, og som ellers ligger brakk.
Referanse:
E. Edsinger & G. Dölen, A Conserved Role for Serotonergic Neurotransmission in Mediating Social Behavior in Octopus, Current Biology, september 2018. Sammendrag.
