ADHD-førere: Lavere risiko enn antatt

Personer med diagnosen ADHD er ikke så risikobelastet i trafikken som en lenge rådende oppfatning vil ha det til.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

De nye resultatene kommer fram i et forskningsarbeid fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

I TØI-rapporten er en av de viktigste konklusjonene følgende:

At sjåfører med ADHD har mellom 25 og 50 prosent høyere ulykkesrisiko enn friske førere, og omtrent samme risiko for å bli innblandet i en ulykke som personer med hjerte-/karsykdommer (23 prosent) eller diabetes (56 prosent) .

Grunnlaget for de nye resultatene fra TØI er en analyse av 13 undersøkelser på feltet.

- Spesielt

Den lenge rådende oppfatningen TØI omtaler på sine nettsider, er at sjåfører med ADHD skulle ha tre til fire ganger høyere risiko.

TØI skriver på sin nettside at ”Estimatet er så hyppig referert internasjonalt at det nærmest er blitt en myte”. Utgangspunktet var en internasjonal undersøkelse om ADHD og ulykkesrisiko som ble publisert så langt tilbake som i 1993.

Forsker Truls Vaa ved TØI mener sågar at det har vært direkte feil å hevde at bilførere med ADHD har fire ganger høyere ulykkesrisiko.

- Det er spesielt at dette tallet festet seg fra studien i 1993, siden det var personer med tilleggslidelser, altså de som har en diagnose som rommer mer enn bare ADHD, som sørget for at ulykkesrisikoen ble så mye høyere i studien fra 1993, sier Vaa til forskning.no.

- Det er viktig å få fram kunnskap som korrigerer for myter. De kan for eksempel ha satt seg i miljøer som står for førerkortutstedelse, fortsetter Vaa.

Nye resultater, lavere risiko

Resultatene TØI-forskeren nå legger på bordet, viser altså langt lavere risiko for personer som har denne nevrologiske forstyrrelsen.

- Risikoen er 48 år prosent høyere hvis man ser på alle studiene vi har gått gjennom, men så viser det seg at førere med ADHD kjører lengre enn andre. Kanskje rett og slett fordi de liker det? Når vi korrigerer for kjørelengde, er det 30 prosent økt risiko.

Vaas hypotese er dessuten at risikoen skal enda lengre ned.

- Ja, i estimatet på 30 prosent er det folk som har tilleggslidelser som trasslidelse og såkalt ”conduct disorder”. Dette er en diagnose brukt om ungdom, og hvis den vedvarer inn i voksenlivet nærmer vi oss antisosial personlighetsforstyrrelse, sier Vaa.

Det kan også nevnes at når forskerne korrigerte for det som kalles publikasjonsskjevhet, var den forhøyede risikoen nede i 24 prosent. Altså; en tendens til at man i større grad har publisert resultater som viser signifikante økninger i ulykkesrisiko enn studier som ikke viser en slik økning, heter det i rapporten.

Dispensasjon

Personer med diagnosen ADHD kan få førerkort, og det er Fylkesmannen som kan gi dispensasjoner. Uttalelser fra behandlingsansvarlig lege/instans, der blant annet symptomer og effekt av behandling beskrives, brukes i vurderingen.

”For alle klasser (førerkortklasser, red.anm.) gjelder at dispensasjon bare kan gis når det er meget godt dokumentert at lidelsen ikke medfører noen uakseptabel risiko”, heter det i Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker (19.4.1).

“De symptomene ved (…) ADHD som særlig kan gjøre bilkjøring
uforsvarlig eller utilrådelig, er impulsiv atferd som kan antas å skape farlige
situasjoner i trafikken, eller oppmerksomhetssvikt som gjør bilkjøring utilrådelig”
, heter det blant annet i retningslinjene.

Terskelen for å få innvilget dispensasjonen synes noe lavere for personbiler enn for tyngre kjøretøyer. Får man diagnosen etter at man allerede har førerkort på bil, er det ikke gitt at man skal miste lappen.

Tidligere kjøreatferd kan for eksempel spille inn i vurderingen, for eksempel om man har vært innblandet i trafikkulykker eller brutt vegtrafikkloven.

Om ADHD

ADHD innebærer særlig vansker med oppmerksomhet, og økt uro, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI).

Helsedirektoratet regner med med at 3-5 prosent av alle barn og unge i Norge under 18 år har ADHD, hvilket gir et snitt på ett barn per skoleklasse, skriver FHI videre. Det har vært en økning i antall diagnostiserte tilfeller se senere åra.

Av de som har fått diagnosen som barn/ungdom, vil to av tre ha symptomer i mange år.

I 2005 fikk vel 11 000 barn og unge ADHD-medisiner. Hvor mange som har symptomer som voksne er usikkert. I Norge finnes det ikke undersøkelser som viser hvor ofte ADHD forekommer blant voksne, skriver FHI.

Referanse:

ADHD og risiko for ulykker i veitrafikk. TØI-rapport 987/2008. Truls Vaa, Beate Elvebakk og Kristen Fjellestad.

Les mer:

Folkehelseinstituttet: ADHD - faktaark

Helsedirektoratet: Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker (pdf-fil)

Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi